"Lillevig" er en av tre trålere som ble oppbragt av Kystvakten. Foto Sejberg Skibsbilleder

Det er krisestemning i reketrålerflåten i Skagerrak etter at tre reketrålere ble torsdag oppbragt av Kystvaktskipet KV Bergen og eskortert til land. Bakgrunnen er regler om bemanning som krever at det er minst en styrmann i tillegg til skipper om bord. Det hersker nå krisestemning blant trålerne.

Av Terje Engø

Epost: terje@fiskerimagasinet.no

Svært mange fiskefartøy har bare skipper som har nødvendige kvalifikasjoner som navigatør. Nå skal fiskere ha blitt opplyst av Kystvakten i forbindelse med aksjonene mot trålerne, – at alle som bryter reglene skal tas.

Regelverket har ikke blitt praktisert

Etter det Fiskerimagasinet erfarer, skjedde kontrollene som medførte at de tre trålerne «Eigenes», «Udvaar 3» og «Lillevig» ble eskortert til land, uten noe forvarsel. Det ble for rundt femten år siden innført regler som satte krav til at det i tillegg til en skipper også skulle være en styrmann om bord på fiskefartøy med lengde over 15 meter.

Skipper og reder Jan Andersen er både sint, forbannet og fortvilet over Kystvakten sin aksjon. Foto privat

Kort tid etter at bestemmelsene kom på plass, ble tre trålere oppbragt på samme måte som nå. Dette skapte mye diskusjon, og siden har bestemmelsene ikke blitt håndhevet, før den plutselige aksjonen fra Kystvakten på onsdag. Det er ikke uvanlig at det som kalles «sovende lover» blir aktivert. Men da vil som regel ansvarlige myndigheter gi et forvarsel.

"Udvaar III" ble ogsp oppbragt på grunn av manglende navigatør i henhold til en sovende bestemmelse. Foto Paul Misje
"Eigenes" fikk en brå slutt på fisket da Kystvakten aksjonerte. Foto Sejberg Skibsbilleder

Kystvakten handlet på eget initiativ

Blant fiskerne verserer det ulike versjoner av bakgrunnen for at disse bestemmelsene plutselig, uten forvarsel, nå håndheves. Etter det Fiskerimagasinet erfarer torsdag kveld er ikke Sjøfartsdirektoratet involvert i aksjonene, og de skal heller ikke være informert på forhånd.

Sint og opprørt fisker

En av båtene som ble oppbragt var «Lillevig» som eies av Torgværing AS, et rederi eid av Jan Andersen. Når Fiskermagasinet kontakter ham torsdag kveld, er det en opprørt og sint fisker som svarer.

– Det finnes ikke nok styrmenn å få tak i. Det er heller ikke lønnsomhet i flåten av mindre trålere til å seile med en ekstra navigasjonskyndig. Da blir det enda dårligere lønn til mannskapet. Hvis dette kravet nå gjennomføres hardt og brutalt, vil mange raskt gå til kai, og de vil gå konkurs. Samme vil skje med mange fiskemottak som er avhengig av fangstene som reketrålerne leverer, sier Andersen til Fiskerimagasinet, som sier at han føler myndighetene ønsker å bli kvitt reketrålflåten.

Har fisket reker i 57 år

Når vi snakker med Andersen, er han på vei til Oslo. For en del år siden fikk han kreft, og han har gjennomgått store operasjoner. Nå er det en etterkontroll han skal på. Men det ser ut som om ikke kreften klarte å stoppe ham i fiskeryrket, så vil byråkrati og regelverk gjøre det.

– Jeg er nå 71 år. Mange av oss som driver rekefiske er godt voksne. Det er dårlig med rekruttering av unge fiskere. Slik vi nå behandles, vil det neppe bli flere ungdommer som vil satse på reker, sier Andersen.

Selv er han tross alder på fiske hele året. Bare i helgene når det er stopp i rekefisket, noen helligdager og når været tvinger båten til havn, er Andersen i land. Slik har han fisket i 57 år med unntak av et avbrudd da han ble operert for kreft.

– Det finnes ikke styrmenn å få tak i. Det er forbannet lett for byråkrater å kreve at det ansettes styrmenn med papirer. Jeg har aldri opplevd maken, sier en opprørt Andersen, som legger til at det heller ikke er lov å bruke en dansk styrmann. Der er det ledige fiskere med nødvendig papirer.

Ber om møte med Sjøfartsdirektoratet

Fiskarlaget har sendt en forespørsel til Sjøfartsdirektoratet om et møte snarest mulig for å diskutere løsninger. Det har tidligere vært snakk om å få på plass muligheten for å bli kvalifisert som navigatør gjennom fartstid og ett kortere kurs. Dette er løsningen som er valgt i Danmark.

Etter aksjonen fra KV «Bergen» har flere trålere valgt å gå til land for å unngå inspeksjon. Det er ukjent hvor mange trålere som ikke har navigatører som tilfredsstiller kravene i loven. Men sannsynligvis er det snakk om opptil femten – tjue fartøy.

Mange fiskefartøy vil tvinges til kai

Reglene gjelder ikke bare for reketrålere, men alle fiskefartøy over 15 meter. Blir den til nå sovende loven praktisert vil det bli et stort antall fiskefartøy som vil måtte gå til kai. Fartøy som fisker i fiskerier med lav inntjening, eller eldre fartøy som ikke er attraktive arbeidsplasser, vil slite med å få tak i navigatører.

Les også:
Facebook