I havvindparker går høyspentledningene på havbunnen mellom turbinene. Siden regjeringen har ambisjoner om storstilt utbygging av havvind, jobber forskerne på spreng med å finne ut hvordan det kan påvirke livet i havet.
Av Havforskningsinstituttet
Sist ut i en serie av liknende eksperimenter er torskelarver. I et labforsøk simulerte forskerne at larvene svømte eller drev forbi en undersjøisk høyspentkabel. Samtidig ble atferden dokumentert.
Bare ikke-utforskende torskelarver lot seg påvirke
– Når magnetfeltet var aktivt – altså når det gikk strøm gjennom en “høyspentkabel” – påvirket det majoriteten av de 92 torskelarvene i forsøket, sier havforsker Alessandro Cresci.
22 prosent av torskelarvene er det forskerne kaller utforskende. De svømmer frem og tilbake og undersøker hele det avlange karet.
Denne gruppen ble ikke påvirket i det hele tatt.
78 prosent var ikke-utforskende. De holdt seg i den ene enden av karet.
Disse torskelarvene hadde i gjennomsnitt 30 prosent mindre svømmeaktivitet når magnetfeltet var aktivt.
Slik var forsøket designet
– Vi vet at noen fiskelarver, for eksempel hysa, svømmer etter et biologisk kompass. Som et supplement til havstrømmene hjelper det dem trolig å komme fra gyteområdene i havet, til oppvekstområdene langs kysten, sier Cresci.
Er torskefisk en “utsatt gruppe”?
Dermed kan det tenkes at menneskeskapte, magnetiske forstyrrelser kan påvirke utsatte fiskebestander.
– Dette er et begrenset enkeltforsøk. Vi har sett tidligere at for eksempel tobis ikke ble nevneverdig påvirket. Kanskje er torskefisk, som hyse og torsk, mer utsatt, spekulerer Cresci, som vil forske videre på spørsmålet.
Venter et nettverk av strømledninger på havbunnen
Men hvor relevant er forsøket for forholdene i den ekte verden?
– Intensiteten i magnetfeltet i dette forsøket er den samme som tett på en høyspentkabel. Det er vanskelig å tallfeste avstanden, fordi den vil variere med type kabel og hvor mye strøm som går gjennom, forklarer Cresci.
– Men i Nordsjøen vil det bli store kabelnettverk som forbinder hundrevis av turbiner. Dermed øker risikoen for eksponering for fiskelarver. Men vi kan enda ikke si noe om hvilken effekt dette kan ha på bestandsnivå, fortsetter han.
Krever mer forskning
For å tilnærme seg dette, må forskerne koble de nye resultatene sammen med spredningsmodeller. Disse forsøker å gi svar på hvor og når fiskelarvene driver.
– Det blir et naturlig neste steg, sier Cresci.
Forsøket på torskelarvene er del av et større forskningsprosjekt ved HI om virkningen av havvindparker på fiskelarver. Prosjektet kartlegger mulige effekter av både magnetfelt fra kablene og driftsstøy fra vindmøllene.
I en studie publisert i fjor, fant forskerne at torskelarver også ble tiltrukket av lyd som tilsvarte lyden fra vindturbiner.
Les også:
Magnetfelt frå sjøkablar kan bremse hyselarver
Studie: Tobislarvar blei ikkje forstyrra av straumkablar
Magnetfelt frå havvindmøller vil truleg ikkje påverke rognkjeksens vandring
– Utbyggingen av havvindindustrien er i gang, og det går fort. Vi har gjort betydelige fremskritt i forståelsen av mulige konsekvenser dette kan ha for tidlige livsfaser til fisk, sier Cresci.