Thyborøn er en liten by på vestsiden av Midt-Jylland. Selv om det bare er 2000 til 2200 innbyggere, er byen et svært viktig sentrum for maritime næringer. Og spesielt en bedrift, Thyborøn Skibs og Motor, gjør at norske fiskefartøy anløper i stort antall.
Av Terje Engø
Epost: terje@fiskerimagasinet.no
-Den aller største kundegruppen var i fjor fiskefartøyer fra Norge, sier daglig leder Tage Hansen til Fiskerimagasinet.
Vi møter ham på hans kontor i virksomheten som holder til ved kaien i Vestre Inderhavn. Det er sjelden her ikke ligger en eller flere norske fiskefartøy.
I dag ligger trålerne «Caprice» og «Mostein» her. Flere andre norske fartøy får arbeid utført andre steder i havnen. I fjor vår lå nybygget «Trønderhav» her. Nå venter Tage på avklaring om han får oppgaven med å bygge flere andre nybygg.
«Sulehav» var her for få uker siden. Den fikk blant annet gjennom ført mellomklasse og diverse arbeider. Etterpå gikk den nordover til Hirtshals, mens den ventet på at byråkratene i Fiskeridirektoratet skulle få på plass nye registrering i merkeregisteret.
Sulehav ble til Singletind
34 meter lange «Sulehav» som ble bygget av Thyborøn Skibs og Motor i 2021 ble i januar solgt av Lending Rederi i Florø til Arnøytind AS i Skjervøy. Fartøyet heter nå «Singeltind».
Listen er lang over fartøy som har besøkt Thyborøn Skibs- og Motor. Det er ikke bare i Vestre Inderhavn de har kai og verkstedsfasiliteter. Thyborøn Ophalerbedding er et slippanlegg hvor det ofte ligger flere skip. Nå ligger det ett spesialfartøy «FOB Swath 1» for transport av personell til offshore vindfarmer, samt norske «Nesegutten» og «Lofotfangst».
Svenør dro fra Tromsø til Thyborøn
«Svenør». som ble bygget som «Turma Nova» ble, men som det nederlandske rederiet ikke var fornøyd med fartøyet ble nylig overlevert etter en spennende ombygging. Fruholmen Seafood i Tromsø fartøyet av verftet Damen Shipyards i desember 2022. De hadde blant annet planer om å få på plass en snøkrabbetillatelse. Når de ikke krabbetillatelse valgt eieren Rune Blaschek å bygge om fartøyet.
Det mest interessante er kanskje at Blaschek valgte å sende fartøyet til Thyborøn for å få arbeidet utført. Mange vil nok menee at en seilas på rundt 1200 nautiske mil hver vei er en stor kostnad.
Flere nordnorske fartøy seiler til Danmark
– Vi har hatt flere fartøy fra Nord-Norge på besøk. Selv om det er en lang seilas, er det ofte ganske langt å seile til et verft i Norge også. Så da er pris på arbeidet og ofte ikke minst tidsaspektet viktig, sier Tage.
Ifølge Tage har også utviklingen i styrkeforholdet mellom danske og norske kroner utviklet seg litt i riktig retning i senere tid. Utvikling i kurs fra rund 1,6 norske kroner til 1,45 – 1,50 norske kroner per dansk krone hjelper litt.
Spørsmålet er om norske kroner fortsetter å styrke seg mot euro og danske kroner.
Utstyr som kreves ved reparasjoner og ombygginger kjøpes ofte fra andre land. På dette utstyret har styrkeforholdet mellom norske og danske kroner begrenset innvirkning. Men en svakere dansk krone reduserer arbeidsomkostningene målt i norske kroner.
Det kan raskt bli store summer om det for eksempel er mye stålarbeid som skal utføres. Thyborøn Skibs og Motor produserer også hydraulisk dekksutstyr som vinsjer og tromler. Det er rimeligere å installere disse i Danmark siden en slipper frakt.
Svenør hadde et spesielt problem
Det var spesielt ett problem som måtte løses. Fartøyet gjorde ikke mer enn fem til seks knop ved full fart. 1. mai kastet fartøyet loss i Thyborøn og satte kursen nordover. 6. mai ankom fartøyet Breivikbotn på Kvaløya etter en seilas på cirka 129 timer. Mye av turen gikk innaskjer, og derfor neppe kortest i avstand, men godt beskyttet mot vær og vind.
En kort beregning viser at farten var ni knop, sannsynligvis nærmere ti knop.
– Vi fikset på skroget og resultatet var at vi fikk økt farten fra 5,5 knop til ti knop, forteller Tage, som legger til at økningen i fart ikke ga noen økning i dieselforbruk.
«Svenør» fikk fjernet to “skjørt” foran propellen. Disse var ment å skulle føre mer vann til propellen ved tråling, men ved vanlig steaming funket de som en fallskjerm og båten mistet mye fart. Roret ble også bygget om til Becker-ror for bedre styring.
Et Becker-ror skiller seg fra et vanlig ror at de har en klaff bak hovedroret. Når roret dreises beveger klaffen seg enda mer enn selve roret. Resultatet er mye bedre respons selv ved lav fart.
En lang liste med norske fartøy
Listen over fartøy som har besøkt Thyborøn for ombygging, reparasjoner, skifte av motor og/eller gir, vedlikehold, klassing og overflatebehandling både over og under vannlinjen er langt. Nevnes kan «Benjaco», «Vestavind», «Nordan», «Sjøvik», «Nesejenta», «Nordbris», «Mostein», «Håflu», «Astrid» JXPZ, «Tenor», «Nesegutten» og «Lofotfangst».
Ikke bare har Thyborøn Skibs og Motor flotte kaifasiliteter som kan ta imot de største fiskefartøyene, – de er også del av et nettverk i havnet av bedrifter som har sett verdien av å samarbeide. Ophalerbeddingen, den store slippen som har fire spor med lengde på cirka 60 meter, og mulighet til å ta opp fartøy på cirka 500 tonn. Noen ganger arbeides det på mer enn et fartøy i hvert spor om størrelsen tillater. Denne beddingen som tar i mot over hundre fartøy i året er eid av Thyborøn Skibs- og Motor sammen med en annen lokal bedrift, Kynde & Toft.
Vestkystens største flytedokk
De samme to bedriftene eier også Thyborøn Shipyard, som drifter den største flytedokken på Danmarks vestkyst. Denne kjøpte de to bedriftene i 2026. Den har en lengde på 153 meter og indre bredde på cirka 25 meter med løfteevne på 9000 tonn.
Flere norske fiskebåtrederier er blant de som bruker dokken som dokksetter rundt 40 fartøy årlig.
– Vi vil selvsagt ha enda flere norske fiskefartøy til Thyborøn, sier Tage. I senere tid har Thyborøn Skibs og Motor blitt stadig større på vedlikehold og reparasjoner på fartøyer som frakter personell frem og tilbake til offshore vindturbiner. Uten at Tage sier det, så er dette fartøyer han har fått i konkurranse med et verft i Hvide Sande. De hadde i flere år nesten monopol på service til disse. Disse fartøyene, og også den store andelen norske fartøyer viser at Thyborøn Skibs og Motor har håndtert situasjon med lavere aktivitet i danske fiskerier på en god måte.
Thyborøn Havn – et komplett tilbud til fiskeflåten
Thyborøn Havn på Danmarks vestkyst er en sentral havn med kort avstand til viktige fiskefelt i Nordsjøen. For utenlandske, og særlig norske fiskefartøyer, tilbyr havnen det som må kalles et komplett spekter av tjenester.
De siste årene er det gjennomført betydelige investeringer i nye kaier, utdyping og forbedret og dypere innseiling. Dette har gitt bedre manøvreringsforhold og gode forhold for selv de største fiskefartøyene. Innseilingen har i dag god dybde, og flere kaifronter er tilpasset store fartøy.
Havnen har et komplett servicetilbud: verksteder, trålservice, hydraulikk og elektro, bunkring samt dokk- og reparasjonsfasiliteter. Både slippanlegg og flytedokk gir fleksibilitet for vedlikehold og reparasjoner.
Danske Fiskeauktioner står sentralt for omsetning av konsumfisk, mens TripleNine driver en moderne fiskemelfabrikk med direkte lossing fra fartøy.
Samlet sett fremstår Thyborøn som en moderne og konkurransedyktig havn, godt tilrettelagt for norske fiskefartøyer som ønsker effektiv drift og pålitelig service i Nordsjøen.
Les også:
