Bygger tillit ved å ta rekefiskere med på tokt

Nå venter fiskerne spent på hva forskerne har funnet ut under årets reketokt. En av dem som hadde liten tillit til fjorårets tokt, var reder og skipper Dagfinn Pettersen (bildet) som driver reketråleren “Vågan”. I år inviterte Havforskningsinstituttet rekefiskere med på reketoktet i Sakgerrak og Norskerenna. Forskningsfartøyet «G.O. Sars» avsluttet fredag det årlige reketoktet i
Havforskning: Menneskelig påvirkning haster mest

– Klimaendringene fører allerede til endringer i hvordan økosystemene er satt sammen og fungerer, skriver havforsker Geir Ottersen. Foto Erlend Astad Lorentzen. Havforskningsinstituttet Havforskning: Hvilke tema bør prioriteres når det knipes om forskningsmidlene i Europa? Vi trenger vite mer om hvilke konsekvenser klimaendringer, gruvedrift, havvind og oppdrett har for det biologiske mangfoldet i havet. Kronikk
400 millionar tonn plastsøppel årleg – FN må ta et grep

Dette bildet er fra Sri-Lanka. Slik som dette er det mange steder i verden, og ikke alltid så mye bedre på ,mange norske strender. Foto Terje Engø Plastsøppel frå land hamnar til sist i havet, og på toppen kjem klimaendringane: – Totalkostnaden for havet vert høgare og høgare, seier havforskingsdirektør Nils Gunnar Kvamstø. Av Bente
81 båter med mer enn 5000 kilo kveite

Forskerne anbefaler en kvote som er rundt havlparten av uttak av kveite i 2024. For en del fartøy er kveite verdifull fangst. Foto Terje Engø Kveite er en verdifull fiske for mange fartøyer langs hele norskekysten. I år har 81 fartøy fisket mer enn 5000 kilo med kveite. Blant de ti båtene med størst fangst
Advarer mot risiko ved dansk CO₂-lagring

Havforskningsinstituttet advarer mot risiko ved CO2-lagring, Foto Tonje Nesse Forland, Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet påpeker at det fortsatt er begrenset kunnskap om de langsiktige konsekvensene av CO2-lagring, særlig risikoen for lekkasjer og påvirkning på økosystemene. Av Christine Fagerbakke, Havforskningsinstituttet Prosjektet Greensand Future som ligger på dansk sokkel skal lagre CO₂ med lokasjon bare kilometer fra viktige tobisområder
Forskerne bruker kamera og kunstig intelligens

På sikt vil det vere nyttig om vi kan tråle med open sekk og samle informasjon om det vi ser, utan at vi må ta fangsten på dekk. Foto Mikko Vihtakkari, Havforskningsinstituttet Forskarane ved Havforskingsinstituttet ekspermenterer med kamera i trålen og bruk av kunstig intelligens. Bli med havforskar Vaneeda Allken då ho finjusterte algoritmane ute
Reker er mye mer enn rekene du har på smørbrødet

Blomsterreke (pandalus montagui) Foto Erling Svendsen, Havforskningsinstituttet Har du lurt på hvorfor reker noen ganger er svart inni hodet? HI serverer svaret på det – og flere ting du kanskje ikke visste om den populære sommerfavoritten. Av Vibeke Lund Pettersen, Havforskningsinstituttet Om sommeren frister reka fra ferskvaredisken, og hun ender gjerne opp på mang en loffskive. En seng
Flere og større hummere

Forskerne registrerer at det blir flere og sørre hummere i fredningsområdene. Illustrasjonsfoto Terje Engø Det blir flere og større hummere i fredningsområdene. Datainnsamling gjennom folkeforskning fungerer godt til å måle effekter av marin bevaring. Frivillige folkeforskere har fulgt lignende kartleggingsmetode som havforskerne over flere år. Ved hjelp av teinefiske har de fisket hummer både i
Spis rødlistede arter du finner i fiskedisken

Storskate er er rødlistet som en kritisk truet art. Dette ble satt tilbake i havet da den virket å være slik at den ville overleve. Foto Emil R. Engø Kronikk Først publisert på Forskersonen.no 9. juni: Forfattere: Forsker Kjell Nedreaas, forsker Otte Bjelland, forsker Arne Duinker og forsker Jon Helge Vølstad Når fiskere får uunngåelig
Torsken i Porsanger er mer grådig på reker enn naboen

Tekniker Siri Olsen ute på tokt, og i ferd med å undersøke en stor torsk som kom i trålen. Forskerne har undersøkt mageinnholdet til torsk fra ulike fjorder over en periode på 10 år. Foto Guldborg Søvik, Havforskningsinstituttet Torsken i noen fjorder spiser mer reker enn andre steder. Det bør tas med når rekefisket vurderes