Forskerne bruker kamera og kunstig intelligens
På sikt vil det vere nyttig om vi kan tråle med open sekk og samle informasjon om det vi ser, utan at vi må ta fangsten på dekk. Foto Mikko Vihtakkari, Havforskningsinstituttet Forskarane ved Havforskingsinstituttet ekspermenterer med kamera i trålen og bruk av kunstig intelligens. Bli med havforskar Vaneeda Allken då ho finjusterte algoritmane ute
Reker er mye mer enn rekene du har på smørbrødet
Blomsterreke (pandalus montagui) Foto Erling Svendsen, Havforskningsinstituttet Har du lurt på hvorfor reker noen ganger er svart inni hodet? HI serverer svaret på det – og flere ting du kanskje ikke visste om den populære sommerfavoritten. Av Vibeke Lund Pettersen, Havforskningsinstituttet Om sommeren frister reka fra ferskvaredisken, og hun ender gjerne opp på mang en loffskive. En seng
Flere og større hummere
Forskerne registrerer at det blir flere og sørre hummere i fredningsområdene. Illustrasjonsfoto Terje Engø Det blir flere og større hummere i fredningsområdene. Datainnsamling gjennom folkeforskning fungerer godt til å måle effekter av marin bevaring. Frivillige folkeforskere har fulgt lignende kartleggingsmetode som havforskerne over flere år. Ved hjelp av teinefiske har de fisket hummer både i
Spis rødlistede arter du finner i fiskedisken
Storskate er er rødlistet som en kritisk truet art. Dette ble satt tilbake i havet da den virket å være slik at den ville overleve. Foto Emil R. Engø Kronikk Først publisert på Forskersonen.no 9. juni: Forfattere: Forsker Kjell Nedreaas, forsker Otte Bjelland, forsker Arne Duinker og forsker Jon Helge Vølstad Når fiskere får uunngåelig
Torsken i Porsanger er mer grådig på reker enn naboen
Tekniker Siri Olsen ute på tokt, og i ferd med å undersøke en stor torsk som kom i trålen. Forskerne har undersøkt mageinnholdet til torsk fra ulike fjorder over en periode på 10 år. Foto Guldborg Søvik, Havforskningsinstituttet Torsken i noen fjorder spiser mer reker enn andre steder. Det bør tas med når rekefisket vurderes
Torskelarver svømte mindre nær “vindmølleledninger”
Høyspentledninger påvirker oppførselen til torskelarver. I et labforsøk utsatte forskerne torskelarver for simulerte høyspentledninger på havbunnen. I havvindparker går høyspentledningene på havbunnen mellom turbinene. Siden regjeringen har ambisjoner om storstilt utbygging av havvind, jobber forskerne på spreng med å finne ut hvordan det kan påvirke livet i havet. Av Havforskningsinstituttet Sist ut i en serie
Magnetfelt frå havvindmøller vil truleg ikkje påverke rognkjeksens vandring
Slik konkluderer forskarane etter eit nytt labforsøk. Av Erlend Astad Lorentzen, Havforskningsinstituttet Med meir utbygging av havvind, kjem også fleire undersjøiske høgspentkablar. Desse dannar magnetfelt som kan tenkast å påverke dyr i havet. Mange artar brukar nemleg magnetisme til å navigere. HI-forskarar har tidlegare simulert at Magnetfelt frå sjøkablar kan bremse hyselarvar, og at tobislarvar ikkje blei forstyrra. Denne
Rekrutteringa til skreibestanden har gått kraftig ned
Rekrutteringa til skreibestanden er dårleg. Foto Kjartan Mæstad, Havforskningsinstituttet Ny studie tyder på at varmt klima ikkje nødvendigvis gir store «barne- og ungdomskull» i skreibestanden. Rekruttering er viktig for samfunnet. Vi treng nye generasjonar; born som blir til, veks opp og blir til arbeidande vaksne, som igjen får born. Slik er det også i havet. Av
Sunnmørsk sild er ikkje lokal
Silda i fjordane på Sunnmøre er ei blanding av Nordsjøsild og NVG-sild. Illustrasjonsfoto Terje Engø Havforskarane finn ikkje særeigne bestandar i sunnmørsfjordane. Spørsmålet kom ifrå Fiskeridirektoratet og Volda kommune: Er silda i sunnmørsfjordane lokale variantar, eller er det same sorten som ein finn ute i havet? Av Stine Hommedal, Havforskningsinstituttet Havforskingsinstituttet har lagt den sunnmørske
Direktoratet stiller spørsmål ved kvoteråd fra ICES
Fiskeridirektoratet viser i brevet til Havforskningsinstituttet skepsis til ICES sitt kvoteråd for vassild. Foto Øystein Paulsen, Havforskningsinstituttet. Fiskeridirektoratet skriver i et brev til Havforskningsinstituttet, hvor de bestiller kvoteråd, til at de er kjent med at ICES allerede i januar 2024 skal foreta en metoderevisjon. I denne tar ICES stilling til om det foreligger datagrunnlag for
