Undersøker stress hos makrellstørje tatt på stang
Etter en lang dag med leting og forsøk, fant HI sitt stangfisketeam dette størjekoket helt på tampen av oktoberdagen. Foto Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet I WelTuna-prosjektet sjekker forskerne hvordan det står til med makrellstørja fra den biter på kroken, til den havner på bordet. Målet er best mulig fiskevelferd og kjøttkvalitet. – Stangfiske har
Steinbit omplasseres for å redde tareskogen
Utenfor Hammerfest foregår et spennende «flytteprosjekt» hvor steinbit flyttes. Havforskere har flyttet steinbit til kunstige tareskoger i Melkøysundet. – Om de trives i sitt nye hjem, er målet at de skal bøte på et annet problem: kråkeboller, sier havforsker Hans Kristian Strand. Tekst Vibeke Lund Opdal, Havforskningsinstituttet Epost: terje@fiskerimagasinet.no Kråkeboller er nemlig verdensmestre på å
Noe lysere for kysttorsk
Det lysner litt for kysttorsken i nord. Foto Erling Svendsen/Havforskningsinstituttet Det ser lysere ut for kysttorsk i nord i nye kvoteråd lagt frem av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES). Havforskningsinstituttet er en viktig bidragsyter til rådene. Les sammendrag her, eller følg link til de vitenskapelige kvoterådene på ICES sine sider. . Av Pauline Paolantonacci og Erlend
Breiflabb: Skal vurdere økning til 800 garn
Havforskningsinstituttet skal svare på om de ser det som forsvarlig å øke antall garn fra 500 til 800 i sør. Foto Terje Engø Fiskeridirektoratet har nylig henvendt seg til Havforskningsinstituttet (HI) med en bestilling om å vurdere en mulig økning i tillatt garnmengde i fisket etter breiflabb sør for 62°N (nordlig breddegrad). Dette kommer som
Berg-og-dalbane-temperatur gir manetboom og mindre polartorsk
Siden 2005 har utbredelsen av maneter økt i Barentshavet – og oppblomstringene av maneter har blitt hyppigere. Polartorsken sliter når havisen minker. Foto: Erling Svensen/Thomas de Lange Wenneck, Havforskningsinstituttet Siden 2005 har mange arter av dyreplankton, fisk og bunndyr økt kraftig i mengde nordvest i Barentshavet. Sørøst i Barentshavet har de fleste fiskearter blitt redusert
Forsker frikjenner reketrål i høringssvar
I et høringssvar om nye fiskeritiltak i Oslofjorden, tar de to forskerne Terje Jørgensen og Odd Aksel Bergstad reketrålerflåten i forsvar. De mener det er tvilsomt om fiskeforbud vil noen særlig effekt. Her kan du lese hele høringssvaret. Av: Odd Aksel Bergstad, Dr. scient., pensjonert havforsker. Skottevigv. 302, 4770 Høvåg. E-post: oabergstad@gmail.com Terje Jørgensen, Dr.
Foreslår overvåking av søppel på havbunnen
Det ligger mye søppel på havbunnen. Nå foreslår forskerne et overvåkingsprogram for å følge med på utviklingen. Av Beate Hoddevik, Havforskningsinstituttet – Gjennom Mareano-programmet har vi dokumentert hvilke områder det er mye søppel og hvor det er lite. Det er funnet søppel i alle havområdene som er undersøkt, men mengdene varierer, sier havforsker Lene Buhl-Mortensen.
Bygger tillit ved å ta rekefiskere med på tokt
Nå venter fiskerne spent på hva forskerne har funnet ut under årets reketokt. En av dem som hadde liten tillit til fjorårets tokt, var reder og skipper Dagfinn Pettersen (bildet) som driver reketråleren “Vågan”. I år inviterte Havforskningsinstituttet rekefiskere med på reketoktet i Sakgerrak og Norskerenna. Forskningsfartøyet «G.O. Sars» avsluttet fredag det årlige reketoktet i
Havforskning: Menneskelig påvirkning haster mest
– Klimaendringene fører allerede til endringer i hvordan økosystemene er satt sammen og fungerer, skriver havforsker Geir Ottersen. Foto Erlend Astad Lorentzen. Havforskningsinstituttet Havforskning: Hvilke tema bør prioriteres når det knipes om forskningsmidlene i Europa? Vi trenger vite mer om hvilke konsekvenser klimaendringer, gruvedrift, havvind og oppdrett har for det biologiske mangfoldet i havet. Kronikk
400 millionar tonn plastsøppel årleg – FN må ta et grep
Dette bildet er fra Sri-Lanka. Slik som dette er det mange steder i verden, og ikke alltid så mye bedre på ,mange norske strender. Foto Terje Engø Plastsøppel frå land hamnar til sist i havet, og på toppen kjem klimaendringane: – Totalkostnaden for havet vert høgare og høgare, seier havforskingsdirektør Nils Gunnar Kvamstø. Av Bente