Breiflabb: Skal vurdere økning til 800 garn
Havforskningsinstituttet skal svare på om de ser det som forsvarlig å øke antall garn fra 500 til 800 i sør. Foto Terje Engø Fiskeridirektoratet har nylig henvendt seg til Havforskningsinstituttet (HI) med en bestilling om å vurdere en mulig økning i tillatt garnmengde i fisket etter breiflabb sør for 62°N (nordlig breddegrad). Dette kommer som
Berg-og-dalbane-temperatur gir manetboom og mindre polartorsk
Siden 2005 har utbredelsen av maneter økt i Barentshavet – og oppblomstringene av maneter har blitt hyppigere. Polartorsken sliter når havisen minker. Foto: Erling Svensen/Thomas de Lange Wenneck, Havforskningsinstituttet Siden 2005 har mange arter av dyreplankton, fisk og bunndyr økt kraftig i mengde nordvest i Barentshavet. Sørøst i Barentshavet har de fleste fiskearter blitt redusert
Forsker frikjenner reketrål i høringssvar
I et høringssvar om nye fiskeritiltak i Oslofjorden, tar de to forskerne Terje Jørgensen og Odd Aksel Bergstad reketrålerflåten i forsvar. De mener det er tvilsomt om fiskeforbud vil noen særlig effekt. Her kan du lese hele høringssvaret. Av: Odd Aksel Bergstad, Dr. scient., pensjonert havforsker. Skottevigv. 302, 4770 Høvåg. E-post: oabergstad@gmail.com Terje Jørgensen, Dr.
Foreslår overvåking av søppel på havbunnen
Det ligger mye søppel på havbunnen. Nå foreslår forskerne et overvåkingsprogram for å følge med på utviklingen. Av Beate Hoddevik, Havforskningsinstituttet – Gjennom Mareano-programmet har vi dokumentert hvilke områder det er mye søppel og hvor det er lite. Det er funnet søppel i alle havområdene som er undersøkt, men mengdene varierer, sier havforsker Lene Buhl-Mortensen.
Bygger tillit ved å ta rekefiskere med på tokt
Nå venter fiskerne spent på hva forskerne har funnet ut under årets reketokt. En av dem som hadde liten tillit til fjorårets tokt, var reder og skipper Dagfinn Pettersen (bildet) som driver reketråleren “Vågan”. I år inviterte Havforskningsinstituttet rekefiskere med på reketoktet i Sakgerrak og Norskerenna. Forskningsfartøyet «G.O. Sars» avsluttet fredag det årlige reketoktet i
Havforskning: Menneskelig påvirkning haster mest
– Klimaendringene fører allerede til endringer i hvordan økosystemene er satt sammen og fungerer, skriver havforsker Geir Ottersen. Foto Erlend Astad Lorentzen. Havforskningsinstituttet Havforskning: Hvilke tema bør prioriteres når det knipes om forskningsmidlene i Europa? Vi trenger vite mer om hvilke konsekvenser klimaendringer, gruvedrift, havvind og oppdrett har for det biologiske mangfoldet i havet. Kronikk
400 millionar tonn plastsøppel årleg – FN må ta et grep
Dette bildet er fra Sri-Lanka. Slik som dette er det mange steder i verden, og ikke alltid så mye bedre på ,mange norske strender. Foto Terje Engø Plastsøppel frå land hamnar til sist i havet, og på toppen kjem klimaendringane: – Totalkostnaden for havet vert høgare og høgare, seier havforskingsdirektør Nils Gunnar Kvamstø. Av Bente
81 båter med mer enn 5000 kilo kveite
Forskerne anbefaler en kvote som er rundt havlparten av uttak av kveite i 2024. For en del fartøy er kveite verdifull fangst. Foto Terje Engø Kveite er en verdifull fiske for mange fartøyer langs hele norskekysten. I år har 81 fartøy fisket mer enn 5000 kilo med kveite. Blant de ti båtene med størst fangst
Advarer mot risiko ved dansk CO₂-lagring
Havforskningsinstituttet advarer mot risiko ved CO2-lagring, Foto Tonje Nesse Forland, Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet påpeker at det fortsatt er begrenset kunnskap om de langsiktige konsekvensene av CO2-lagring, særlig risikoen for lekkasjer og påvirkning på økosystemene. Av Christine Fagerbakke, Havforskningsinstituttet Prosjektet Greensand Future som ligger på dansk sokkel skal lagre CO₂ med lokasjon bare kilometer fra viktige tobisområder
Forskerne bruker kamera og kunstig intelligens
På sikt vil det vere nyttig om vi kan tråle med open sekk og samle informasjon om det vi ser, utan at vi må ta fangsten på dekk. Foto Mikko Vihtakkari, Havforskningsinstituttet Forskarane ved Havforskingsinstituttet ekspermenterer med kamera i trålen og bruk av kunstig intelligens. Bli med havforskar Vaneeda Allken då ho finjusterte algoritmane ute
