Steinbit omplasseres for å redde tareskogen

Utenfor Hammerfest foregår et spennende «flytteprosjekt» hvor steinbit flyttes. Havforskere har flyttet steinbit til kunstige tareskoger i Melkøysundet. – Om de trives i sitt nye hjem, er målet at de skal bøte på et annet problem: kråkeboller, sier havforsker Hans Kristian Strand.

Tekst Vibeke Lund Opdal, Havforskningsinstituttet

Epost: terje@fiskerimagasinet.no

Kråkeboller er nemlig verdensmestre på å spise opp tareskog. Om de får holde på uforstyrret, kan de forvandle den blå skogen til en ørken.

Men en rovfisk – som en glupsk steinbit – kan hamle opp med bollene, og potensielt gi tareskogen pusterommet den trenger for å komme seg igjen.

«Tvangsflyttes»

Steinbiten ble populær som matfisk på 60-tallet, men bestanden tålte ikke at så mange ville ha den på middagsfatet.

– Nå ønsker vi å se om steinbiten kan reetableres i områder der den har vært nærmest utryddet, for å finne ut om den kan bidra til å holde kråkebollene i sjakk, forklarer Strand.

«Flyttesjauen» bygger på tidligere forsøk med steinbit i Porsangerfjorden og kunstig tareskog som ble satt ut i Melkøysundet i fjor.

– Neste trinn er å analysere hvordan steinbitene beveger seg, og om de begynner å bruke de kunstige tarerevene som fast tilholdssted, sier Strand.

20 steinbiter ble fanget ved kysten og fraktet til sitt nye hjem i Melkøysundet.

Overvåkes i sitt nye hjem

Steinbitene er utstyrt med akustiske sendere og ble sluppet i nærheten av de kunstige revene.

– Vi ønsker å se om en reetablering kan bidra til å gjenskape balanse i økosystemet. Dette er første gang vi flytter en toppredator inn i kunstig tareskog i nordnorske fjorder, forteller forsker Esben Moland Olsen.

Et nettverk bestående av ti lyttebøyer registrerer hvor fisken beveger seg. Dataene skal brukes til å finne ut om steinbiten blir værende i området, og om de benytter seg av den nye tareskogen.

– Hvis steinbitene etablerer seg her og begynner å beite på kråkeboller, kan det bidra til å bryte en negativ spiral som holder områdene nedbeitet, som følge av kråkebollene.

Skalerbar naturrestaurering

Det er tidligere vist at man kan bruke dykkere eller kalk til å fjerne kråkeboller, men slike metoder er tidkrevende og kostbare å gjennomføre i større skala. Det er også usikkert hvor varige effektene av slike tiltak vil være.

– Kråkebollene har også sin plass i økosystemet, men deres naturlige fiender må være til stede i tilstrekkelig antall om bestanden ikke skal komme ut av kontroll. Men det er sannsynlig at det vil være mest effektivt kombinere ulike teknologier og tilnærminger, sier Strand.

Denne artikkelen er første gang publisert Publisert: 11.08.2025 på Havforskningsinstuttets nettside.