
Det ligger mye søppel på havbunnen. Nå foreslår forskerne et overvåkingsprogram for å følge med på utviklingen.
Av Beate Hoddevik, Havforskningsinstituttet
– Gjennom Mareano-programmet har vi dokumentert hvilke områder det er mye søppel og hvor det er lite. Det er funnet søppel i alle havområdene som er undersøkt, men mengdene varierer, sier havforsker Lene Buhl-Mortensen.
Hun er en av flere forskere som har utarbeidet et forslag til overvåking av søppel på havbunnen. I tillegg til forskere fra Havforskningsinstituttet, har SALT og Runde forskning deltatt i prosjektet som var på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Overvåkingsgrunnlaget er på plass
For å kunne overvåke, må det velges områder som kan besøkes igjen og igjen. Og her kommer Mareano-programmet inn.
– I Mareano blir havbunnen kartlagt blant annet ved hjelp av video. Opptakene gjøres i en rett linje som kalles transekt. Siden vi vet nøyaktig hvor hvert transekt er, kan disse undersøkes på nytt i ett overvåkingsprogram. Dermed er det mulig å følge eventuelle endringer over tid, sier Buhl-Mortensen.
Forskerne anbefaler å velge ut 55 slike transekt i hvert av de norske havområdene, og undersøke disse hvert femte år. Dette antallet forutsetter at det er dokumentert minst tre søppelbiter fra før i transektene som velges ut. Dersom antall søppelbiter er et annet, må antall transekt justeres.
– Dette gir et godt nok grunnlag for å kunne vurdere om det er endringer i mengden søppel på havbunnen, sier hun.
I områder hvor det ikke er gjennomført kartlegging fra før, anbefaler forskerne å supplere med stasjoner der det er høy sannsynlighet for at søppel samles opp på havbunnen.
Mest søppel nær kysten
Søppel på havbunnen er generelt mest utbredt nær kysten på 200–300 meters dyp. Plast er det dominerende søppelet, ofte i form av fiskerirelatert avfall som tau og garn.
I tillegg er det på visse steder oppsamling av søppel på dypt vann som i marine daler, trau og gjel.
Mareano-programmet har kartlagt søppel siden 2006. Observasjoner viser at plast utgjør 64 % av alt registrert avfall, og at tettheten er høyest mellom 400–1000 meters dyp.
Elver bidrar betydelig til plastforurensning, spesielt plast fra jordbruk som plastfolie fra rundballer, som i stor grad havner nær elvemunningene.
Søppel registreres på flere tokt
Også på en del årlige tokt registrerer Havforskningsinstituttet søppel som havner i bunntrålen, både i Barentshavet og Nordsjøen.
Dette utgjøres hovedsakelig av fiskerirelatert avfall, som garn og nylontau.
Det er knyttet usikkerhet til omfanget av tapte fiskeredskaper, “spøkelsesfiske”, i kystnære områder, men data fra Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet tilsier at omfanget er betydelig.
Det er begrenset med data om søppel i kystområdene, men noe er samlet inn gjennom ulike mindre kartleggingsprosjekt. Ett av disse er Marine grunnkart. I dette pilotprosjektet ble tre utvalgte områder kartlagt av Kartverket, NGU og Havforskningsinstituttet.
Denne artikkelen ble først publisert på Havforskningsinstituttets nettside
LES OGSÅ:











Henning Kjeldsen ble nektet å investere i Norge – nå satser han igjen stort i Danmark



Fantastisk kolmulefiske – fangster leveres i hele Nordøst-Atlanteren


Forskjellsbehandles – leppefiskere fikk halvannen million inndratt


Protesterer mot administrativ inndragning før klagebehandling

















