De undersøkte brosmene stammer fra HI sitt linetokt etter pigghå. (Det er frysing og opptining som har gitt det medtatte utseendet her, og ikke Kudoa-parasitten.) Foto Paolo Cipriani, Havforskningsinstituttet

Den mystiske parasitten Kudoa thyrsites gjør at fiskefilet kan inntas med sugerør 24 timer etter fiskens død. 

Den er ikke farlig for mennesker, men kan ødelegge middagen og kanskje også middagsgjestens forhold til sjømat. Funn av Kudoa i Norge har begrenset seg til makrell. Frem til nå. For første gang er det dokumentert Kudoa i hvitfisk.

Av Erlend Astad Lorentzen, Havforskningsinstituttet

– Jeg lette egentlig etter kveis, som er det jeg forsker mest på, men merket at pinsetten min sank rett inn i brosmefileten uten motstand. Ved nærmere undersøkelse i mikroskop, viste dette seg å være Kudoa-sporer som hadde begynt å fordøye fisken, sier forsker og parasittolog Paolo Cipriani ved Havforskningsinstituttet.

Den trønderske brosmefileten var infisert og delvis "fordøyd" av Kudoa thyrsites. Foto Paolo Cipriani, Havforskningsinstituttet
Forskerne overvåker utbredelsen av kveis (rundorm) i villfisk. Foto Paolo Cipriani, Havforskningsinstituttet
Mye rart går innom prøvemottaket til Havforskningsinstituttet. Her er forskningstekniker Aina Bruvik i gang med å ta prøver av brosmene. Foto Paolo Cipriani, Havforskningsinstituttet

Det var altså helt tilfeldig at parasittologen fant kudoa-parasitten i en trøndersk brosme.

En DNA-prøve bekreftet funnet som Kudoa thyrsites, som aldri før er dokumentert i norsk hvitfisk.

Ikke uvanlig i makrell

– I vår årlige screening av kommersielt fanget makrell, finner vi Kudoa i 1-3 av hundre fisker, forteller forskerkollega og kudoa-ekspert Lucilla Giulietti.

Les også: Denne parasitten gjer fiskekjøtt om til flytande masse

Forskerne har trodd at parasitten er noe makrell har båret med seg fra sørlige deler av Atlanterhavet, og at den ikke egentlig har tilhold i norske farvann. Men Giulietti har også nylig funnet Kudoa i lokal pir, “født og oppvokst” i Norge.

– Jo mer vi leter etter Kudoa, jo mer finner vi det, sier hun.

Kan tyde på at parasitten også er “norsk”

– Funnene i pir og den nye gelé-brosmen fra Trøndelag kan tyde på at det faktisk er lokale infeksjoner og at Kudoa-parasitten allerede er etablert i Norge, fortsetter Giulietti.

Forskerne kjenner ikke parasittens livssyklus og vet heller ikke hvordan den overføres mellom individer.

– Nøkkelen til å forstå spredningsveiene og smittepotensialet til Kudoa, er å forstå hvor den kommer fra i fisken, og hvor den skal videre derfra, sier hun.

Det er et viktig mål for videre forskning på den mystiske parasitten, særlig nå som klima og økosystemer endrer seg raskt.

Skapte trøbbel for canadiske laksemiddager

– Utbrudd av parasitten har tidligere skapt store problemer for lakseoppdrett på stillehavssiden av Canada. Flytende fiskekjøtt er noe norsk laksenæring neppe ønsker seg. Det kan være ødeleggende for både mat og omdømme, sier hun.

Siden enzymene fra parasitten trenger ett til to døgn på å gjøre kjøttet flytende, kan fisken allerede ha havnet på markedet.

Relativt stabile mengder Kudoa i makrell

HI kjenner ikke til tilfeller i norsk oppdrettslaks så langt, men har heller ikke overvåket systematisk. 

Forekomsten i makrell har vært relativt stabil i prøvene fra de norske kommersielle fangstene gjennom de 19 årene HI har hatt overvåkning.

Det er funn på nye steder som gjør forskerne rastløse etter å finne ut mer.

Lucilla Giulietti forsøker å løse mysteriet om Kudoa-parasittens livssyklus. Foto Paolo Cipriani, Havforskningsinstituttet
Bilde: To Kudoa-sporer sett i fasekontrastmikroskop, 1000 ganger forstørret. De fire dråpelignende “polarkapslene” tilsvarer neslecellene hos maneter. (Foto: Arne Levsen / HI)

 

  • Parasitter av typen myxosporidier.
  • Mikroskopiske sporer som slekter på maneter.
  • Skiller ut et enzym som bryter ned fiskekjøtt 24-36 etter fiskens død.
  • Ukjent livssyklus og smittevei.
  • Ikke farlig for mennesker.

“Ny” fisk kan også huse gelé-parasitten

– Kudoa er også rapportert i villfanget pukkellaks i Stillehavet. Det er også en interessant art å følge opp som mulig vert, sier Giulietti.

Pukkellaks har seilt opp som den dominerende, ville laksearten i Nord-Norge annethvert år. Spredning av ukjent sykdom er en mulig risiko knyttet til pukkellaksen, som egentlig hører hjemme i Stillehavet.

Meld fra om gelé-filet

Har DU opplevd fiskefilet som har blitt til grøt? 

Meld fra til våre forskere gjennom folkeforskningsportalen Dugnad for havet.

Artikkelen er først publisert på Havforskningsinsituttets nettside.

LES OGSÅ:

Hadde parasittar frå topp til tå (åtvarer mot ekle billete)

egenannonse
Facebook