Et dansk forskningstokt i regi av DTU er planlagt for første halvår av 2026 i norsk sone. Det skal undersøke shvordan ny trålteknologi fra det newzealandske selskapet Flomo kan forbedre fiskevelferd, fangstkvalitet, selektivitet og bærekraft i fiske med trål.
Av Terje Engø
Epost: terje@fiskerimagasinet.no
Toktet gjennomføres med fiskefartøyet «Aaltje Postma» fra Thyborøn, en moderne tråler som fisker med dobbelttrål og ledes av forskerne Grethe Hyldig og Johan Nielsen, De skal videreutvikle og dokumentere effekten av en ny type trålpose (codend) utviklet av Flomo. Denne posen er designet for å redusere vannstrømmen og turbulensen inne i trålen, slik at fiske ikke skades når de presses sammen i trålposen. Målet er også høyere overlevelse for fisk som slipper unna trålen, og bedre kvalitet på fangsten som tas om bord.
Forsøket bygger videre på tidligere tester, der en oppnådde betydelig bedre kvalitet og mindre utkast av levende fisk som torsk og sei. Imidlertid viste resultatene at flatfisker, som rødspette og lomre, fungerte dårligere enn ved bruk av tradisjonell 120 millimeter trålpose. Årets forsøk skal derfor teste en ny versjon av Flomo-posen med forbedringer som er tilpasset flatfiskens svømmeatferd og flate kroppsform.
Bedre seleksjon, overlevelse og kvalitet
Flomo representerer et teknologisk gjennombrudd i moderne trålfiske. Utviklingen av systemet startet med et enkelt, men ambisiøst mål: å skape en trålpose som løser tre av fiskerinæringens mest vedvarende utfordringer – selektivitet, overlevelse og fangstkvalitet.
Utgangspunktet for designet var å forstå fiskenes naturlige svømmeatferd og fysiologi. Studier har vist at tradisjonelle trålposer skaper turbulente vannstrømmer som fører til tap av svømmekontroll, stress og skader. Dette reduserer både overlevelsen hos fisk som slipper ut, og kvaliteten på fangsten som landes nlir dårligere.
En sylinder av presenning
Flomo-trålposen er en sylinder av presenning ladet av komposittmateriale Sylinderen blåses hydrodynamisk opp av vannstrømmen under fiske. I stedet for tradisjonelle masker består den av åpninger i varierende størrelse og form, som gir gradvis reduserer lavere vannhastighet gjennom hele posen. Det skaper et roligere, lavturbulent miljø der fisken kan opprettholde naturlig bevegelse og i mindre grad skades eller utmattes.
Bedre utsortering av småfisk
Designet bidrar samtidig til effektiv utsortering av undermålsfisk og uønskede arter. Små fisk suges eller svømmer ut gjennom fluktåpningene, mens større individer blir igjen. Fordi åpningenes form og størrelse kan tilpasses målart og ønsket fangststørrelse, kan selektiviteten finjusteres uten at posen mister stabilitet under tråling.
I den bakre delen av trålen samles fangsten i en vannfylt sone, slik at fisken bringes om bord i en «pose av vann». Dette minimerer klemmeskader og bevarer fiskens kvalitet, samtidig som sjansen for overlevelse ved eventuell gjenutslipp øker betydelig. Ett av kravene «Aaltje Postma» var høy nok stabilitet til at en rekke med vekt på fem tonn skulle kunne løftes om bord. Krav fem tonn løftevne gjelder også for dekkskranen. Kravene til stabilitet og kran skyldes at fangsten løftesopp i en bag sammen med vann.
Kan bli en ny standard for trål
Flomo viser hvordan hydrodynamisk design kan forene hensyn til lønnsomhet, fiskevelferd og bærekraft. Teknologien er allerede testet med lovende resultater i både New Zealand og i Nederland. Hvis resultatet fra forskningstokt i 2026 bekrefter tidligere erfaringer kan det danne en ny standard for bærekraftig fiske med trål.
Effekter på fangstsammensetning
I tillegg bidrar den roligere vannstrømmen til at fisken ikke presses sammen eller skades, slik at større deler av fangsten kan landes som førsteklasses fersk eller levende vare. Det er særlig gunstig for høyt verdsatte arter som torsk, lysing, hyse og breiflabb, der kvaliteten har stor innvirkning på prisen fartøyet oppnår.
Flatfisk, som ofte svømmer nær bunnen og reagerer annerledes på trålen enn rundfisk, har krevd justeringer i designet. Den nye versjonen som skal testes i 2026 har derfor endrede vannavledningskanaler og forbedret formstabilitet for å sikre bedre rømningsmuligheter også for disse artene. Målet er å redusere både skade og uønsket bifangst sammenlignet med dagens 120 mm standardtrål.
Tråleren Altje Postma skal benyttes
Forsøkene skal foregå i den nordlige delen av Nordsjøen (område 4A i dansk og norsk økonomisk sone). «Aaltje Postma» en dansk tråler med lengde på 37,8 meter skal utføre forøket. Fartøyet er tigget med dobbelttrål, og vil slepe en normal og- og en «Flomottrål» samtidig, slik at fangstene kan sammenlignes direkte under identiske forhold. «Aaltje Postma» opererer vanligvis med en besetning på fem og har en normal landingsmengde på 15–20 tonn per tur.
Fartøyet har tidligere deltatt i forskningsprosjekter med danske og internasjonale forskningsinstitusjoner, og resultatene fra dette toktet vil bli publisert i fagfellevurderte tidsskrifter som Fisheries Research.
Kan bli et teknologisk gjennombrudd
Dersom resultatene fra 2026-forsøket bekrefter tidligere funn, kan Flomo-systemet representere et viktig teknologisk gjennombrudd i trålfisket – både økonomisk og miljømessig. Mindre bifangst, høyere overlevelse for fisk som slippes fri, og bedre fangstkvalitet bidrar til et mer bærekraftig og lønnsomt fiske.
LES OGSÅ
Piggvar, lomre og tunge er gull verdt
Video: Hva er Flomo
Testet med bomtrål
Det nederlandske forskningsinstituttet Wageningen Marine Research, har forsket på bruk av Flomo systemet siden 2019.
Ben Scholten fra den nederlandske fiskerforeningen Nederlandse Visserbond , tilbrakte en uke om bord i den 41 meter lenge bomtråleren «Catharina KW-145» i forbindelse med forsøk med trålen i 2019. Han kunne etterpå fortelle:
«Fisken var svært livlig og av utmerket kvalitet. Fordi vi hadde mindre bifangst, kunne vi bearbeide fangsten raskere. Dette, kombinert med redusert tap av kommersiell rødspette sammenlignet med tradisjonelt utstyr, bedre fiskekvalitet og økt overlevelse hos ikke-salgbarbar fisk, var det et flott resultat,» sier Scholten.
Les også:
