Økt nedbør og varmere klima rammer Skagerrakkysten hardt. Tang og tare vokser vesentlig dårligere enn for få år siden, og fiskens matfat har krympet, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding. For en gangs skyld pekes det ikke på fiskeriaktivitet, men utslipp og klimaendringer.
.
Av Terje Engø
Epost: terje@fiskerimagasinet.no
– Gjennom en rekke målestasjoner følger vi utviklingen i viktige deler av det marine økosystemet langs Skagerrakkysten. På bare tre år ser vi dramatisk svekket miljøtilstand i leveområdene til fisk og andre arter, sier direktør for Miljødirektoratet, Hilde Singsaas.
Mørkere vann rammer hele næringskjeden
En ny rapport fra Miljødirektoratets overvåkingsprogram Økokyst, viser en markant nedgang i miljøtilstanden for store alger som blant annet tang og tare langs Skagerrakkysten fra 2021 til 2024. Rapporten peker på økte nedbørsmengder som en hovedgrunn.
Store nedbørsmengder fører til at mye partikler, næringssalter og humus skylles ut i kyststrømmen, både via elver og direkte fra land. Dette bidrar til at lyset reduseres raskt nedover i vanndypet. Mørkere vann påvirker hele næringskjeden, skriver direktoratet.
Matfatet til fisk og andre dyr krymper
Flere arter av tang og tare vokser nå ikke like dypt som før, noe som skyldes en kombinasjon av dårligere lysforhold, høyere vanntemperaturer og at økt nedbør reduserer saltinnholdet i kystvannet. Ved over 40 prosent av overvåkingsstasjonene vokste tang, tare og andre store alger minst tre meter grunnere enn ved forrige registrering for bare to til tre år siden. Den økologiske tilstanden blant algene var også forverret i 60 prosent av områdene som ble undersøkt i samme periode.
Fiskebestander rammes
– Tang og tare er planter som er avhengige av lys for å leve, noe de får mindre av når økende mengder regn skylder mer grums ut i kystvannet. Dette rammer også fiskene, sier miljødirektør Hilde Singsaas.
Minkende mengde tang og tare reduserer viktige gyte- og oppvekstområder for fisk og andre dyr. I noen fjorder har man sett oppblomstring av maneter når vannet blir mørkere. Manetene klarer seg bedre i mørkere vann enn fisk, som er avhengige av synet for å jakte. I tillegg er tang og tare viktige for å binde CO2, og de produserer store mengder oksygen.
Viktig plankton i tilbakegang
Årets rapport for Skagerrak viser også at mengden dyreplankton og hoppekreps har gått ned siden 2021. Dyreplankton er spesielt viktig som mat for fisk og andre dyr, skriver direktoratet.
Mangel på mat til blant annet torskeyngel langs Skagerrakkysten har tidligere blant annet blitt påpekt av forskere ved Havforskningsinstituttet. De har påpekt at det er en dramatisk nedgang i mengden byttedyr som hoppekreps og kutling. Det betyr en voldsom dødelighet blant torskeyngel. Nedgangen forklares med økte vanntemperaturer.
Jordbruksavrenning og befolkningspress
Med økt nedbør renner mer jordpartikler og næringsstoffer som nitrogen og fosfor av fra jordbruksarealene ut i kystvannet. I perioder med mye nedbør overbelastes de kommunale avløpssystemene, slik at mye urenset avløpsvann tilføres kysten.
Kapasiteten til flere av disse avløpssystemene er også under press på grunn av økende utbygging, opplyser Miljødirektoratet.
– Når flere partikler og næringsstoffer renner ut til kysten som følge av økt nedbør, blir det enda viktigere å gjennomføre tiltak som reduserer tilførslene av stoffer som kan skade livet i vannet, sier Hilde Singsaas.
Årets ekstrem-sommer analyseres
Målingene er fra sommeren 2024, som var våt og varm. Ved Færder fyr lå snittemperaturen 0,9 grader over normalen i 2024, og årsnedbøren i Sør-Norge beskrives som «Svært våt» eller «Våt» ifølge Meteorologisk institutt sine analyser.
Årets sommer var middels våt, men veldig varm. Vi kan ikke vite eksakt hvilke følger den varme 2025-sommeren vil få for miljøtilstanden langs Skagerrak-kysten. Det man vet er at opptil 90 prosent av sukkertaren langs deler av Skagerrak-kysten forsvant i perioden 1997-2007, etter sommere med svært høye sjøtemperaturer i 1997, 2002 og 2006. Hovedhypotesen den gang var at dette skyldtes varmt vann i kombinasjon med økte næringssalt-tilførsler og avrenning fra land.
– Nasjonale overvåkingsprogrammer som Økokyst er viktige for å følge med på endringer i økosystemene våre. Neste år kommer det analyser av hvordan årets ekstremt varme sommer påvirket kystmiljøet i hele landet, ikke bare Skagerrak, sier Hilde Singsaas.
Rapporten forklarer også indirekte problemene som har rammet Oslofjorden, og det uten å nevne reketrål og andre fiskerier.
LES OGSÅ:
Forsker frikjenner reketrål i høringssvar
Mot krise for bunntrålere i sør
KOMMENTAR: Hvem skal bringe sjømatnæringa videre?
Les også:
