Sjøkreps mot ny historisk rekord

Sjøkreps var for få tiår siden en relativt uinteressant bifangst i rekefiskeriene. I perioden 2000 og frem til 2019 varierte krepsefangsten fra 189 tonn til 395 tonn i 2019. Siden har fangsten økt år for år til den nådde 724 tonn i fjor.

Veksten i fangsten og interessen i markedet for norsk sjøkreps ser ikke ut til å ta av. 21. august var kvantum kommet opp i 516 tonn og mye tyder på at fjorårets kvantums blir slått med god margin.

Fiskerimagasinet har denne uke en serie artikler om sjøkreps. Dette er artikkel nummer 2.

Teinebåter fisker tross kraftig økning i fisket med trål, mer enn dobbelt så mye sjøkreps som trålerne. For begge fartøygrupper var det i fjor kraftig vekst, – og veksten har i år skutt fart.

Av Terje Engø

Epost: terje@fiskerimagasinet.no

Fisket etter sjøkreps var frem til rundt år 2000 et fiske som foregikk utelukkende med trål. Så godt som all kreps var bifangst i reketrål. Men etter århundreskiftet vokste det frem et omfattende teinefiske etter sjøkreps. Utviklingen gikk sakte frem til 2008, for såå skyte fart. I 2021 var fangsten som ble tatt i teiner nesten tre ganger så stor som fangsten som ble tatt av trålere.

Samtidig som fisket med teiner fortsetter å øke, er det nå også kraftig vekst i fangstene som tas med trål.

Dobbelt så mye kreps tatt med teiner

Frem til og med 21. august er det fisket 516 tonn kreps. Av dette er 361,7 tonn fisket med teiner, en økning på 17,1 tonn fra 344,6 tonn i fjor. En enda større økning er det i fangene tatt med trål. Mens det i fjor ble fisket 90 tonn med trål i perioden, er det i år fisket 151 tonn. Det er en økning på hele 61 tonn.

Det er fortsatt lenge før trål går forbi teiner som viktigste redskap. Men det er fortsatt mye som tyder på at kvantum som fiskes med trål skal opp. For en uke siden begynte en nye tråler å fiske kreps, og det er flere som vurderer å tråle etter kreps i perioder. Dette er i hovedsak reketrålere som sliter med å ha nok å fiske på som følge av stadige reduksjoner i rekekvotene.’

Satser på kreps og fisk

Nesvik Havfiske som blant annet eier trålerne «Vestavind» og «Østavind», har søkt om å få overføre strukturkvoter på reker med samlet faktor 2,4 til «Vestavind». Det vil gjøre det enklere å drifte «Vestavind» som ren reketråler, mens «Østavind» vil bli brukt til å fiske bunnfisk og sjøkreps. «Østavind» ligger allerede på tredjeplass i fisket kvantum sjøkreps i 2025.

For «Østavind» og en rekke andre trålere er kombinasjonen av sjøkreps og fisk som kan gi lønnsom drift.

Store kvantum leveres i Danmark

Mens teinebåtene i hovedsak er små fartøyer, i en del tilfeller mindre åpne båter som ikke er beregnet på å fiske ute i havet, er mange av trålerne som fisker kreps havgående fartøy.

Dette gjør at teinebåtene ikke bare kan profitere fra bedre betaling for sin kreps, men at de også bruker lite drivstoff på både fisket og å levere fangst.

De fleste trålerne fisker sjøkreps sør i Nordsjøen eller i Skagerrak. Det leveres derfor relativt store kvantum i Danmark. Noe selges via auksjon, eller direkte til kjøpere.

Store forskjeller i pris

Det er relativt stor prisforskjell på teinefanget kreps og trålfanget. I fjor ble 441,7 tonn kreps fisket med teiner betalt i snitt 203,63 kroner, mens 90,2 tonn kreps tatt med trål ble betalt med 146,85 kroner per kilo.

39,4 tonn som i fjor ble levert i Danmark oppnådde en pris på 142,15 kroner per kilo, og 6,9 tonn levert i Sverige ble betalt 138,27 kroner per kilo. Levert i Norge oppnådde trålfanget kreps 150,48 kroner. Høyere pris i Norge skyldes mest sannsynlig at ulike minstestørrelser gjør at krepsen som leveres i Norge er noe større enn den som er fisket i dansk del av Skagerrak og levertes i dansk havn. Norsk minstemål er 13 cm, mens danske båter kan fiske 9,5 cm. Generelt er også krepsen i danske farvann mindre enn krepsen i norske farvann.

24/08/2025
21:23