Sjøkreps og rødspette kan være et alternativ til reketråling nå når rekekvotene igjen er kuttet kraftig. Det mener Jørgen Runehäll som for en del år siden trålet utenfor den danske nordvestkysten. De siste årene har flere trålere gått konkurs eller lagt til kai på grunn av høye dieselpriser, innføring av CO2-avgift og betydelige kutt i rekekvotene.
Andre har solgt rekekvotene og investert i snurrevad. Noen har fortsatt tiltro til bedre tider, og ikke minst smartere fiske.
Av Terje Engø
Epost: terje@fiskerimagasinet.no
Til Fiskerimagasint forteller Jørgen at selv om det ikke er lett å tjene penger på reker, er det mulig å forsøke andre fiskerier i tillegg:
– Reketråling er lønnsomt når fangstene er gode og kvotene store. Nå er det motsatt. Skal vi få lønnsomhet må vi ha gode fangstrater som kan kompensere for lave priser. Men når rekekvoten, som er delt på fire kvartaler, er tatt, må vi fylle trålen med annet enn reker, forklarer Jørgen.
Lite norsk fiske etter sjøkreps
– Norske fartøy har i begrenset tradisjon for å fiske etter sjøkreps. Det fiskes nå mer sjøkreps med teiner enn med trål. En skal bare noen tiår tilbake, og rekekonger som krepsen ble kalt i Rogaland, var noe som ble gitt bort når reketrålerne lå ved kai og solgte reker.
Vi har heller ikke som tradisjon å fiske etter for eksempel rødspette og andre flyndrefisker. Resultatet er at kvote på flere hundre tonn i sør, og som i liten grad blir fisket på. Dette er fiskerier jeg mener kan være lønnsomme når vi i perioder er tomme for rekekvote, sier Jørgen.
Tøff tid bak seg
Jørgen Runehäll er opprinnelig svensk fisker, men har bodd mange år på Karmøy sammen med sin norske kone Sissel. Han er 55 år gammel, og han har vært fisker hele sitt liv. I fjor måtte han melde oppbud for rederiet som eide reketråleren «Skårholm», noe som resulterte i tap for både leverandlører, de andre eierne og ham.
Reketråling har lange tradisjoner i sør
Reketråling sør i Nordsjøen og Skagerrak har i rundt hundre år vært en viktig del av norsk fiskeri. Men de siste årene har fiskerne møtt store utfordringer. Kvotenedsettelsen på 40 prosent i fjor, grunnet en ny beregningsmodell fra ICES, ble spikeren i kista for flere. At forskerne plutselig innførte en ny måte å beregne bestandene på, medførte også at Marine Stewardship Council (MSC) fjernet sertifiseringen av reker i Skagerrak og Nordsjøen. For fiskere som Jørgen er det uforståelig at forskerne i mange år har brukt en modell, som nå viser seg å ikke gi korrekte beregninger, uten at dette har gitt merkbare konsekvenser for bestandene av reker.
– Nå er kvotene redusert med ytterligere 25 prosent, og den norske rekekvoten i sør er på 2 854 tonn. Selv om noen trålere har solgt kvoter og lagt om til annet fiske, er kvotene for små for de fleste til å oppnå lønnsom drift med mindre en har kapital til å kjøpe flere kvoter, forklarer Runehäll.
Var ønsket som skipper
Etter konkursen ble Jørgen spurt av en tidligere partner om de skulle gå sammen om en tråler. Jørgen fikk en andel av rederiet mot at han ville være skipper. I Sverige lå en tråler, «Ganthi av Fiskebäck», som Jørgen tidligere hadde vært skipper på ved kai. Det var båten som tok han til Norge. I fire år var fartøyet norsk, før det ble flagget tilbake til Sverige. Men da ble Jørgen værende i igjen på Karmøy.
Fakta om «Rønø»
Bygget: Sverige 1987
Lengde: 21,44 meter
Bredde: 6,07 meter
Brutto tonn: 120
Hovedmotor: Volvo Penta
Rigging: Dobbeltrål
Med nesten splitter ny hovedmotor, og nye tromler og vinsjer var dette en tråler de hadde tro på at kunne drives lønnsomt. I tillegg var fartøyet utstyrt med stort isolert lasterom, ismaskin, og rigget for dobbel trål.
I mars ble tråleren kjøpt, og navnet ble skiftet til «Rønø».
Strenge regler for bifangst
– «Rønø» er en enkel båt, perfekt for det fisket vi ønsker å drive. Vi pakker fangsten i kasser med is og oppbevarer den om bord i opptil tre døgn. I motsetning til «Skårholm», som bare var utstyrt for å ta imot reker, kan vi nå ta vare på all slags fangst. Dette gjør at vi kan tråle sjøkreps og fisk, forteller Jørgen.
Samtidig legger han til at det til tider kan være komplisert. For når det tråles etter sjøkreps er bifangst viktig for å skape lønnsomhet. Men i dansk farvann er det ikke lov med mer enn 2,5 prosent bifangst av torsk, mens det i norsk sektor har blitt økt fra 10 til 12,5 prosent. For breiflabb er det tillatt med 30 prosent bifangst både i dansk og norsk sektor.
Vanskelig å forstå atferden til sjøkreps
Sjøkrepsen er heller ikke alltid enkel å forstå seg på. Men det ene dagen er eksepsjonelt fiske, kan det neste dag være nesten tomt for kreps. Da er den av en eller annen grunn nede i hulene og sturer. Om det skyldes vindretning, lufttrykk, temperaturendringer eller noe helt annet, er det nesten like mang meninger om som krepsefiskere.
For å redusere uønsket bifangst må det gjerne fiskes med lav åpning på trålen lav fart ned til rett over en knop, når det fiskes kreps. Da svømmer mye fisk over trålen. Samtidig får en noe breiflabb som er svært viktig for lønnsomheten. Det kan også være steder hvor det er mye liten hyse og annen småfisk. Da kan også lavere fart og lavere åpning på trålen være nyttig for å unngå hysa.
God hjelp hos Cosmos Trawl i Hirtshals
Da vi snakket med Jørgen da han akkurat kommet til Hirtshals. Han hadde kjøpt en trål fra Cosmos Trawl A/S. Men det viste seg at trålen måtte modifiseres litt. Verre, var det at tråldørene han hadde var for små til å brukes når det skulle tråles med dobbelttrål. Disse dørene var tatt av en annen reketråler som var lagt til kai på grunn av manglende lønnsomhet.
Problemene med tråldørene løste Cosmos Trawl A/S. De sporet opp et sett fint brukte Thyborøn Trawldoor Type 2 dører som var rimelig til salgs i Skagen. I løpet av ett døgn var trålen modifisert og nye dører fraktet til Hirtshals og montert på «Rønø».
– Det er noe av det jeg virkelig liker med Hirtshals. Her er det meste tilgjengelig og servicenivået på topp. Når fangst er levert til auksjonen, er det bare å skifte kai om en skal ha utført reparasjoner eller vedlikehold. Er deler tilgjengelig, er det meste fikset i løpet av få timer.
ARTIKKEL FORTSETTER NEDENFOR:
– I tillegg er det stort sett alltid mer lønnsomt å levere fangster til auksjonen her enn til norske mottak. Det er selvsagt avhengig av hvor det tråles og hva fangsten består av. Vi har nå satset på å fiske sjøkreps. Da får vi en del flatfisk og annen bifangst som er ettertraktet og mye bedre betalt her enn i Norge, sier Jørgen. For øyeblikket betales for eksempel stor rødspette fra rundt 60 til over hundre norske kroner per kilo. Selv de minste rødspettene betales over 30 norske kroner per kilo.
Planen er nå å forsøke seg på rødspette og kanskje sjøkreps, for mot slutten av juli kanskje legge om til reker. Det er bare å håpe at det blir bedre priser på store kokte reker til da.
Kampen mot byråkratiet
Selv om Jørgen og hans mannskap hadde håpet å få starte fisket med «Rønø» noen få uker etter at fartøyet kom til Norge i mars, ble det en lang og krevende prosess å få båten godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Tråleren ble første gang innført til Norge fra Sverige i 2003 og solgt tilbake til Sverige etter fire år.
Det hadde ikke vært noen ombygginger av fartøyet siden den gang, og alle mål, volum og stabilitet er de samme som tidligere. Likevel har byråkratiet skapt store utfordringer.
Jørgen sitt møte med det norske byråkratiet er tidligere omtalt i denne saken:
Sjøfartsdirektoratet tar sin tid: skipper fortviler
Optimist med tanke på fremtiden
Selv om reketrålingen i Skagerrak og Nordsjøen står overfor betydelige utfordringer, finnes det fortsatt håp. Jørgen er optimist med tanke på fremtiden, – om ikke politikerne gjør det enda dyrere å drive fiske.
– Mange reketrålere har for tiden svært gode fangster for øyeblikket, med hal på opptil 700 til 800 kilo. Men det hjelper ikke når kvoter og priser er for lave, forklarer Jørgen. Det skal over tid være nok inntjening til at mannskapet også er fornøyd med sin lott. Men med økende bestand av rødspette som kjøpes for gode priser, samt bra med kreps, er det grunn til optimisme.
– Jeg har vært fisker hele livet, og jeg kommer til å fortsette så lenge jeg kan. Det er en del av hvem jeg er og hva jeg kan,” sier Jørgen med en besluttsom glød i øynene. Han tror rekefisket vil ta seg opp igjen, – en eller annen gang. Frem til da skal han spe på inntektene med sjøkreps, rødspette, breiflabb og annen fisk. Med prisene som betales på Hirtshals Fiskeauksjon mener han det er mulig å få et godt økonomisk resultat.
