Fangstene til reketrålerne som fisker er Barentshavet er i midten av oktober over tjue prosent lavere enn i fjor. I 2024 ble det frem til midten av oktober fisket 51 951 tonn reker, – i år er kvantum bare 40 396 tonn. Nå ser det ut som om mange har gitt opp reketrålingen for i år. Samtidig forteller Sjømatrådet forteller om økt etterspørsel etter reker.
.
Av Terje Engø
Epost: terje@fiskerimagasinet.no
Ifølge skalldyranalytiker Josefine Voraa i Sjømatrådet, er det er et stort sug etter norske reker i Kina. Nesten over natten ble Kina Norges største rekemarked, målt i volum.
Med en import på rundt 60 000 tonn i året er Kina verdens største importør av reker fra kalde farvann. Hittil i år har importert volum i tillegg økt med over 30 prosent, og nå har kineserne fått øynene opp for norske kaldtvannsreker. Problemet er bare det at kinesernes sug er mye større enn det Norge klarer å levere.
Kunne eksportert dobbelt så mye
– Vi kunne nok ha eksportert mer enn dobbelt så mye enn det vi har gjort i år, sier skalldyranalytiker i Sjømatrådet, Josefine Voraa.
I fjor begynte trålerflåten tidlig å skifte over til reketrål etter som det minket på kvotene for torsk, hyse og annen hvitfisk. Det resulterte en kraftig økning i rekefangstene i Barentshavet. I år har fisket vært heller labert.
De fleste har fisket mindre i år
Av de tjue trålerne som har fisket mest reker, er en som ikke fisket i fjor, to som har fisket mer i år og 17 som har lavere fangst. Blant de to som har fisket mer finner vi «Frøyanes». Etter ett snøkrabbesesong rigget «Frøyanes» om til reketrål. Men i mai brøt det ut brann i fabrikken, og flere uker gikk tapt til reparasjon og seiling frem og tilbake til rekefeltene. Det er nok en medvirkende årsak til at «Frøyanes» i år har økt fangsten av reker med i overkant av hundre tonn.
De to mest effektive reketrålerne er de to dedikerte trålerne «Karine H» og «Arctic Swan». «Karine H» har frem til midten av oktober fisket 3218 tonn mot 3542 tonn i fjor. «Arctic Swan» har i år en fangst på 2814 tonn mot 3258 tonn i år.
Det gjenstår å se om fisket tar seg opp i løpet av årets siste kvartal. De siste par årene viser eksportstatistikken for reker store endringer. Fortsatt tyder forskjellen i eksportert kvantum og fangst på at det er fryste reker på lager.
Trump-toll skaper marked for norske reker
Med en solid økning i årets snittpris for rå fryste reker til 31,86 kroner mot 21,93 kroner i fjor, og i september til 51,33 kroner, kan mange ha tjent godt på ikke å selge tidligere. I september i fjor var prisen 20,82 kroner.
Det er ikke bare Kina som har økt importen. Det samme har Danmark som i fjorårets tre første kvartaler importerte 185 tonn rå fryste reker, men som i år har tidoblet importen til 1837 tonn.
Danmark har tradisjonelt importert flere tusen tonn reker av arten Pandalus jordani fra USA. Rekene som også er kjent som «pink shrimp» er som motsvar til USA sine toller på varer fra EU, ilagt en tollsats på 20 prosent. Dette har gjort små fryste industrireker fra Barentshavet mer konkurransedyktige. Rekene brukes primært i salater og som tilsetning i ulike produkter.
I fjor importerte Danmark cirka 4000 tonn av disse rekene. Nå er cirka halvparten av dette kvantumet erstattet med norske reker. Det, sammen med den økte kinesiske importen skaper store endringer i markedet for fryst rå reke.
Prisene presses oppover
Lavere fangster i andre halvår presser samtidig prisene oppover. Av de tjue trålerne som har fisket mest i år er flere enten ved kai i Møre og Romsdal, på vei dit med fangst, eller de har begynt å fiske vest av Møre og Romsdal på Tampen.
Trålerne «Karine H» og «Frøyanes» vil nok fortsette å tråle reker i mangel av andre rettigheter. «Arctic Swan» har nesten ikke benyttet sine hvitfiskkvoter, og ser nå ut til å ligge ved Mørenot for å rigge om slik at hvitfiskkvotene kan bli tatt før årsskiftet.
.
LES OGSÅ:
16 av 19 store reketrålere har valgt Cosmos Trawl
Norske reketrålere med største fangst siden 2004
Les også:
