Sjøfartsdirektoratet kom for straks femten år siden med en ny forskrift. 1. juli 2009 trådte Forskrift om bemanning av norske skip i kraft. Den ble kunngjort 11 dager tidligere. To eller tre reketrålere fulgte tydeligvis ikke med på hva som ble kunngjort, eller de forstod kanskje ikke at denne forskriften også gjaldt for dem. De ble eskortert til land av Kystvakten.
Kommentar av Terje Engø
Epost: terje@fiskerimagasinet.no
Noen god unnskyldning hadde rekefiskerne neppe. For er det noen som har god tid, så er det reketrålere som sleper reketrål med 1,5 knop fart, gjerne i åtte timer eller mer om gangen. Sikkert den gang, som i dag, var de utstyrt med radar som viste om det var et skip som kom imot uten å overholde vikeplikt. De burde hatt tid til å lese litt i forskriften.
Oppfattes som meningsløst regelverk
Eller kanskje var det en kalkulert risiko. Slik hadde de seilt i mange tiår, uten at dette var det som ble opplevd som risikabelt. Og med marginale overskudd og relativt lav lønn/lott til mannskaper, føltes nok regler som ville splitte inntektene på flere rett og slett meningsløse. Det ville bare gjøre rekruttering av mannskap enda verre.
Siden har det kommet mer elektronikk som varsler øker tryggheten og gjør navigasjon enklere. Ikke minst, det har kommet AIS som viser alle skip i området, med mindre det er en hobbysjark som har dratt for langt til havs. Den ser en forhåpentligvis på radaren, enten en er sertifisert eller ikke sertifisert navigatør.
Bedre regler har vært diskutert
Etter at noen reketrålere rett etter at forskriften trådte i kraft, fikk en uønsket tur til lands og sikkert kraftig refs, ble det diskusjoner om forskriften. Både organisasjoner, fiskere og Sjøfartsdirektoratet diskuterte løsninger for de mindre fiskefartøyene. Men det hele gled ut i sanden, bokstavelig talt.
Reketrålerne har siden tilpasset seg det de oppfatter som praktisering av forskriften. Det neppe vært ukjent for Sjøfartsdirektoratet som er om bord på inspeksjoner titt og ofte. Heller ikke for Kystvakten som har foretatt utallige inspeksjoner av fartøyene gjennom årene.
Hvorfor har ikke Sjøfartsdirektoratet reagert før
Faren ved å bare ha en sertifisert navigatør om bord, har tydeligvis ikke blitt ansett som stor, – kanskje ikke som en liten risiko en gang. For om det var forbundet med en liten risiko, så har Sjøfartsdirektoratet forsømt sine oppgaver og sitt ansvar. Heldigvis, det har ikke så langt undertegnede kjenner til, vært noen dødsfall eller alvorlige ulykker som kan tilbakeføres til manglende navigatør.
Kommentar fortsetter nedenfor
En kriserammet flåte
Rekeflåten har vært gjenstand for krise etter krise. I senere tid først på grunn dieselpriser som gjorde flåten så godt som ulønnsom. Deretter kom forskerne med en ny måte å beregne rekebestandene på. Det resulterte i at rekeflåten fikk 40 prosent kutt i kvotene. Underforstått at forskerne i årevis hadde gitt feil råd. Selvkritikk har jeg ikke merket fra det hold.
Sjøfartsdirektoratet vil nok heller ikke stå frem med selvkritikk, og si at de i ti år eller mer ikke utført sine plikter. Fiskeriorganisasjonene vil nok også gå stille i dørene. De vet at en forskrift er brutt. De vet også at Sjøfartsdirektoratet i det stille ser ut som å ha tillatt dette. For organisasjonene er det viktig å få en konstruktiv samtale på plass, – ikke plassere skyld. Det er vanskelig å vinne frem mot myndigheter om det blir en diskusjon om skyld.
Sjøfartsdirektoratet bør endre forskriften
Det finnes bare en fornuftig konsekvens. En endring i forskriften, tilpasset en moderne virkelighet hvor sekstanten og gyrokompasset er klenodier. Merkelig nok, … det er fortsatt et krav til at et fiskefartøy skal ha et gyrokompass.
Gi fiskefartøyene det gjelder, et par år med dispensasjon fra Bemanningsforskriften, og mens det legges til rette for at fiskere kan få et kort kurs i navigasjon. Båtførerprøven kan i dag gjøres i dag som et intensivt kurs med eksamen i løpet av en dag. Da kan en føre fartøy med lengde opptil 15 meter og 2000 hestekrefter. Det er ikke så mye mer enn pensum i Båtførerprøven en fisker trenger for å kunne slepe en trål under ledelse av en kyndig skipper.
Fiskeskippersertifikat klasse C og VHF-kurs
Fiskerlaget vil etter det vi erfarer i dag foreslå overfor Sjøfartsdirektorat at det blir gjort mulig å ta Fiskeskippersertifikat klasse C og et VHF-kurs, og dispensasjon i en periode til dette er på plass. Blir dette resultatet vil norske fiskere i stor grad ha samme krav som danske fiskere.
Fiskerne er en aldrende yrkesgruppe, og de fleste kan nok allerede mer om navigasjon enn det de vil lære på et kurs. Men praktisk erfaring er vanskelig å få godkjent på sertifikater.
Skal noen telefonsamtaler ødelegge?
Nå har flere fiskeriministere de siste årene vært på besøk til rekefiskere på Sørlandet. Og noe er gjort for å bedre økonomien til denne flåten. Men det vil være tragisk om Sjøfartsdirektoratet som i over ett tiår har latt en forskrift være sovende, nå vekker den til live, og med noen telefonsamtaler med Kystvaken ødelegger det politikerne har gjort for å forbedre økonomien til reketrålerne.
Noen mener det er en villet politikk
Blant rekefiskerne snakkes det om at dette er en villet politikk. En måte å bli kvitt en brysom flåte. Jeg betviler det. Jeg tror heller ikke Sjøfartsdirektoratet har slike planer eller ønsker. Det oppsto bare en uventet situasjon da et Kystvaktfartøy fant et fartøy som brøt reglene i forskriften. En telefon eller to til Sjøfartsdirektoratet gjorde at en saksbehandler, neppe en i øverste ledelse, ba Kystvakten om å sjekke flere. Kanskje skulle de bare takket, og ikke oppfordret til jakt på reketrålere.
SOVENDE PARAGRAFER
En sovende paragraf er en lovbestemmelse som ikke håndheves. Som regel vil bestemmelsen ha blitt håndhevet i en tid etter at den ble vedtatt, men etter hvert som samfunnet har utviklet seg tilsier allmennhetens rettsforståelse at forholdet som rammes av lovbestemmelsen ikke bør sanksjoneres. Slike lovbestemmelser kan også ha blitt vedtatt som en form for symbolhandling fra lovgivers side; lovbestemmelsen har i slike tilfeller blitt innført uten at det er tilsiktet at brudd på bestemmelsen skal føre til individuelle sanksjoner.
KILDE: WIKIPEDIA
Nesten tomt for trålere i Skagerrak
I dag, mandag, er det nesten fritt for reketrålere i Skagerrak. Det blir dårlig med arbeid på fiskemottakene, fiskebutikkene får holde seg til fryste reker og fiskerne får bruke tiden på å gå på kne og be sine kreditorer om henstand med betaling av gjeld.
KV Bergen gikk ut fra Kristiansand på onsdag morgen. Siden har den seilt med passiv AIS. Fiskerne vet de blir sett, men de ser ikke KV Bergen. Kanskje er den i sørlandske farvann, og venter på å ta en reketråler til. Rekefiskerne tar ikke sjansen på å gå på havet, selv om det å seile med en navigatør er forbunnet med så lite risiko at Sjøfartsdirektoratet ikke har brydd seg i årevis.
Jeg velger å tro at KV Bergen ikke har passiv AIS, fordi de lurer som gjedda i sivet på reketrålere. Det må finnes viktigere oppgaver, som for eksempel å vokte oljeinstallasjoner, for ikke å snakke om russiske skip som plutselig sleper et anker over en rørledning.
Kystvakten lå i 2023 til kai i 76 døgn grunnet mangel på kvalifisert personell. Det er nok ikke lettere å få mannskap til eldre reketrålere med lav lønnsomhet. De får sin lønn fra fiske, ikke over Statsbudsjettet.
Det er et dialogmøte mellom Fiskarlaget og Sjøfartsdirektoratet i dag. Der er det bare å håpe at fornuften seirer.
Skal vi vente på konkurser før noe skjer?
Nå venter reketrålerne på å kunne gå på havet. Hvor lenge kan de vente? Det har vært en stormfull vinter og ettervinter. Nå det nesten havblikk. Trålerne skulle vært på havet for fisket slik at avdrag på lån, hyre og andre utgifter kan bli betalt. Hvor mange konkurser skal til før Sjøfartsdirektoratet ser at de må være løsningsorienterte, ikke paragrafryttere.
Wikipedia: En sovende paragraf er en lovbestemmelse som ikke håndheves. Som regel vil bestemmelsen ha blitt håndhevet i en tid etter at den ble vedtatt, men etter hvert som samfunnet har utviklet seg tilsier allmennhetens rettsforståelse at forholdet som rammes av lovbestemmelsen ikke bør sanksjoneres. Slike lovbestemmelser kan også ha blitt vedtatt som en form for symbolhandling fra lovgivers side; lovbestemmelsen har i slike tilfeller blitt innført uten at det er tilsiktet at brudd på bestemmelsen skal føre til individuelle sanksjoner.
Fiskerimagasinet omtalte saken første ganger her:
Les også:
Snurrevadbåt solgt fra Myre til Oman
“Vårheim” utenfor Scheveningen i Nederland, Foto AJ Buurvelds, Marine Traffic. «Vårheim», en snurrevadbåt, er i forbindelse med kontrahering av ny båt, solgt av Rino Mortensen
Fantastisk pris på makrellstørje på Hanstholm Fiskauksjon
To makrellstørjer sendt til Hanstholm Fiskeauksjon av Snorre Seafood AS i Måløy, ble i dag solgt til en pris som skipper Runar Andre Nilsen om
To makrellstørjer selges på auksjon
To makrellstørjer blir mandag morgen auksjonert på Hanstholm Fiskeauktion. Foto Snorre Seafood/Hanstholm Fiskeauktion To makrellstørjer er sendt til Hanstholm Fiskeauksjon av Snorre Seafood AS i
Håbrann ble maskot på Bergen matfestival
Håbrannen ga lite uttelling for fiskerne, men ble til stor glede for fiskeinteresserte under Bergen Matfestival. Foto Tove Randi Rasmussen En håbrann utstilt i en
Mokstein til Oman for å tråle mesopelagisk fisk
Millioner er investert i å klargøre Mokstein for fiske etter mesopelagisk fisk i Arabiahavet. Foto Terje Engø I flere år har Karsten Østervold forsøkt å
Hastverk ga solid smell for liten sjark
Verdien av 263 kilo kongekrabbe ble inndratt da den lille sjarken ikke hadde alle detlajser på plass. Illustrasjonsfoto Havforskningsinstituttet. Hastverk ble dyrt for liten sjark,
Snurrevadbåt solgt fra Myre til Oman
“Vårheim” utenfor Scheveningen i Nederland, Foto AJ Buurvelds, Marine Traffic. «Vårheim», en snurrevadbåt, er i forbindelse med kontrahering av ny båt, solgt av Rino Mortensen
Fantastisk pris på makrellstørje på Hanstholm Fiskauksjon
To makrellstørjer sendt til Hanstholm Fiskeauksjon av Snorre Seafood AS i Måløy, ble i dag solgt til en pris som skipper Runar Andre Nilsen om
To makrellstørjer selges på auksjon
To makrellstørjer blir mandag morgen auksjonert på Hanstholm Fiskeauktion. Foto Snorre Seafood/Hanstholm Fiskeauktion To makrellstørjer er sendt til Hanstholm Fiskeauksjon av Snorre Seafood AS i
Håbrann ble maskot på Bergen matfestival
Håbrannen ga lite uttelling for fiskerne, men ble til stor glede for fiskeinteresserte under Bergen Matfestival. Foto Tove Randi Rasmussen En håbrann utstilt i en
Mokstein til Oman for å tråle mesopelagisk fisk
Millioner er investert i å klargøre Mokstein for fiske etter mesopelagisk fisk i Arabiahavet. Foto Terje Engø I flere år har Karsten Østervold forsøkt å
Hastverk ga solid smell for liten sjark
Verdien av 263 kilo kongekrabbe ble inndratt da den lille sjarken ikke hadde alle detlajser på plass. Illustrasjonsfoto Havforskningsinstituttet. Hastverk ble dyrt for liten sjark,
Kystvakten handlet på eget initiativ
Blant fiskerne verserer det ulike versjoner av bakgrunnen for at disse bestemmelsene plutselig, uten forvarsel, nå håndheves. Etter det Fiskerimagasinet erfarer torsdag kveld er ikke Sjøfartsdirektoratet involvert i aksjonene, og de skal heller ikke være informert på forhånd.
Sint og opprørt fisker
En av båtene som ble oppbragt var «Lillevig» som eies av Torgværing AS, et rederi eid av Jan Andersen. Når Fiskermagasinet kontakter ham torsdag kveld, er det en opprørt og sint fisker som svarer.
– Det finnes ikke nok styrmenn å få tak i. Det er heller ikke lønnsomhet i flåten av mindre trålere til å seile med en ekstra navigasjonskyndig. Da blir det enda dårligere lønn til mannskapet. Hvis dette kravet nå gjennomføres hardt og brutalt, vil mange raskt gå til kai, og de vil gå konkurs. Samme vil skje med mange fiskemottak som er avhengig av fangstene som reketrålerne leverer, sier Andersen til Fiskerimagasinet, som sier at han føler myndighetene ønsker å bli kvitt reketrålflåten.
Har fisket reker i 57 år
Når vi snakker med Andersen, er han på vei til Oslo. For en del år siden fikk han kreft, og han har gjennomgått store operasjoner. Nå er det en etterkontroll han skal på. Men det ser ut som om ikke kreften klarte å stoppe ham i fiskeryrket, så vil byråkrati og regelverk gjøre det.
– Jeg er nå 71 år. Mange av oss som driver rekefiske er godt voksne. Det er dårlig med rekruttering av unge fiskere. Slik vi nå behandles, vil det neppe bli flere ungdommer som vil satse på reker, sier Andersen. Selv er han tross alder på fiske hele året. Bare i helgene når det er stopp i rekefisket, noen helligdager og når været tvinger båten til havn, er Andersen i land. Slik har han fisket i 57 år med unntak av et avbrudd da han ble operert for kreft.
– Det finnes ikke styrmenn å få tak i. Det er forbannet lett for byråkrater å kreve at det ansettes styrmenn med papirer. Jeg har aldri opplevd maken, sier en opprørt Andersen, som legger til at det heller ikke er lov å bruke en dansk styrmann. Der er det ledige fiskere med nødvendig papirer.
Ber om møte med Sjøfartsdirektoratet
Fiskarlaget har sendt en forespørsel til Sjøfartsdirektoratet om et møte snarest mulig for å diskutere løsninger. Det har tidligere vært snakk om å få på plass muligheten for å bli kvalifisert som navigatør gjennom fartstid og ett kortere kurs. Dette er løsningen som er valgt i Danmark.
Etter aksjonen fra KV «Bergen» har flere trålere valgt å gå til land for å unngå inspeksjon. Det er ukjent hvor mange trålere som ikke har navigatører som tilfredsstiller kravene i loven. Men sannsynligvis er det snakk om opptil femten – tjue fartøy.
Mange fiskefartøy vil tvinges til kai
Reglene gjelder ikke bare for reketrålere, men alle fiskefartøy over 15 meter. Blir den til nå sovende loven praktisert vil det bli et stort antall fiskefartøy som vil måtte gå til kai. Fartøy som fisker i fiskerier med lav inntjening, eller eldre fartøy som ikke er attraktive arbeidsplasser, vil slite med å få tak i navigatører.
