Hadde alt gått som planlagt, hadde det på Nor-Fishing messen blitt gjort kjent en byggekontrakt på et nybygg til i overkant av 121 millioner kroner. Båten skal utstyres i Norge, har dansk design, og får sannsynligvis skroget bygget i Baltikum av dansk verft.
Tekst: Terje Engø
Veststeinen AS, som inngår i linerederiet H.P. Holmeset, har inngått kontrakt med GOT Marine AS om bygging av et 20,99 meter langt fiskefartøy. Men usikkerhet om rederiets mulighet til å benytte et leiefartøy i byggeperioden truer prosjektet.
– Det er fortvilende at vi risikerer å måtte vente lenge på en avgjørelse. Avslaget på søknaden om å benytte leiefartøy er nå anket inn til Nærings- og fiskeridepartementet, sier daglig leder Kjetil Holmeset i H.P. Holmeset.
Det nye fartøyet vil om søknaden om leiefartøy innvilges bli det niende nybygget som kontraheres av det tradisjonsrike rederiet. Men uklarheter rundt reglene for konvensjonelle fartøy har gjort at Fiskeridirektoratet gitt et avslag på leiefartøy i byggeperioden.
I 2020 overtok Holmeset den 63 meter lange autolinebåten «Geir» fra Vaagland Båtbyggeri. Fartøyet er utstyrt med et autolineanlegg på 68.000 krok.
Ti år tidligere fikk rederiet levert den 51,3 meter lange «Geir II» fra Fiskerstrand Verft. Fartøyet var utstyrt med en dragerbrønn, eller moonpool som den også kalles. Den gjør det mulig å hale linen gjennom en åpning i bunnen av fartøyet. Holmeset-rederiet tok denne løsningen i bruk allerede på «Geir», som ble levert i 1998 og skal ha vært verdens første linefartøy med en slik dragerbrønn.
«Geir II» ble solgt til det færøyske rederiet JFK i 2020 og fikk navnet «Klakkur».
Flere forhold rammer lønnsomheten
Holmeset forteller til Fiskerimagasinet at rederiet merker de vanskelige tidene i fiskerinæringen. Usikkerheten rundt nybyggprosjektet kommer derfor på et svært uheldig tidspunkt.
Før Russlands invasjon av Ukraina fisket rederiets linefartøy også i russisk sektor. Nå har rederiet fått signaler om at norske fartøy bør holde seg unna russiske farvann.
Samtidig er de norske kvotene på torsk og hyse redusert til sitt laveste nivå på mange år. Den 63 meter lange autolinebåten «Geir» har kvoter på torsk, hyse, sei og blåkveite. Fangst av lange, brosme og kveite har imidlertid også vært viktig for økonomien i driften.
Direktefisket etter lange og brosme stoppet
Direktefisket etter lange for fartøy over 28 meter ble stoppet 22. januar i år. Lange kan nå bare beholdes som bifangst ved fiske etter andre arter. Innblandingen kan ikke overstige 35 prosent i den enkelte fangsten eller ved landing.
Direktefisket etter brosme ble stoppet 6. august. Fartøy med nødvendig deltakeradgang kan etter stoppen ha inntil 15 prosent brosme som bifangst i den enkelte fangsten og ved landing.
Også reguleringen av kveitefisket er blitt strammet inn. Levedyktig kveite som fanges i fredningsperioden fra 20. desember til og med 20. april, skal straks settes tilbake i sjøen. Død eller døende kveite omfattes av ilandføringsplikten, men fangstverdien blir inndratt.
Resten av året kan fartøyet ha inntil 20 prosent kveite i den enkelte fangsten og ved landing. Det samlede kvantumet er likevel begrenset til 2,5 tonn per fartøy i 2026.
– Det er med andre ord svært mye som går imot oss for tiden, sier Holmeset.
Han påpeker at lineflåten i tillegg er rammet av svært høye priser på agn. Rederiet håper likevel at Nærings- og fiskeridepartementet raskt vil omgjøre vedtaket fra Fiskeridirektoratet.
Få fiskefartøy i norske ordrebøker
Kontrakten er også viktig for norsk verftsindustri, det er relativt få verft som for tiden har fiskefartøy fiskefartøy i ordrebøkene.
Proas AS har ordre på fem sjerker med lengder fra 10,65 til 14,99 meter. Selfa Arctic bygger fire 14,99 meter lange opplæringsfartøy, mens Nor-Dan Marine har et ukjent antall kontrakter på sjarker.
Blant de større prosjektene har Stadyard kontrakt på en 50 meter lang linebåt til færøyske P/F Regn, et datterselskap av Framherji. Vard Brattvåg utruster samtidig den 80,4 meter lange tråleren «Havbryn».
Sett i forhold til størrelsen på norsk skipsbyggingsindustri er dette et svært begrenset antall fiskefartøy. H E Holmeset sin ordre er derfor viktig, ikke bare for GOT Marine, men også for norske leverandører som skal bidra med utstyr og tjenester til nybygget.
I Danmark bygger fortsatt Karstensen Skibsværft i Skagen norske fartøy, og Vestværftet har flere som skal leveres.
Ferdigstilles ved GOT Marine
Kontrakten mellom det Ålesund-baserte selskapet Veststeinen AS og GOT Marine ble inngått 23. april 2026. Fartøyet har fått byggenummer 142 og skal ferdigstilles ved GOT Marines anlegg på Gismerøya i Mandal. Kontrakten har et forbehold om at den er betinget av at det gis tillatelse til bruk av leiefartøy.
Ifølge kontrakten kan skroget og større skrogseksjoner bygges enten av GOT Marine eller ved et eksternt skrogverft. Danske Vestværftet, som har utarbeidet design av fartøyet, er nevnt som mulig skrogbygger. Kontrakten åpner samtidig for at GOT Marine kan velge andre verft.
For Vestværftet er prosjektet spesielt interessant. Så langt Fiskerimagasinet kjenner til, vil dette være første gang det danske verftet leverer et skipsdesign eller et skrog til et norsk verft. De har tidligere levert skrog til en rekke andre verft-
Deler av utrustningen kan utføres ved skrogverftet før skroget slepes eller fraktes til Mandal for sluttføring, testing og levering. Kontraktsfestet leveringstid er 29 måneder etter at første avdrag er betalt.
Avhengig av leiefartøy
For rederiet er det avgjørende å få tillatelse til å benytte et midlertidig leiefartøy i byggeperioden. En slik tillatelse vil gjøre det mulig å utnytte kvotene mens nybygget er under bygging.
Veststeinen har søkt om å benytte «Geir» i denne ordningen, men Fiskeridirektoratet avslo søknaden. Vedtaket er nå anket til Nærings- og fiskeridepartementet.
Hvorvidt prosjektet til 121 millioner kroner kan gjennomføres som planlagt, kan derfor avhenge av hvor raskt departementet behandler klagen – og hva det endelige utfallet blir.
Bredt og kompakt fartøy
Nybygget får en største lengde på 20,99 meter, en støpt bredde på 8,5 meter og en dybde på 6,2 meter opp til shelterdekket.
Fartøyet blir uvanlig bredt i forhold til lengden. Det vil gi et romslig arbeidsdekk, god stabilitet og betydelig plass til tekniske installasjoner. Det kjølte lasterommet får en kapasitet på 120 kubikkmeter.
Fartøyet skal fiske torsk, sei og hyse med garn, i tillegg til torsk og hyse med line. I motsetning til dagens «Geir», som har fryseri og produksjonsanlegg om bord, skal nybygget levere kjølt fangst.
Fremdriften skal baseres på en MAN 2862LE447 hovedmotor. Motorens maksimale kontinuerlige effekt er oppgitt til 735 kW ved 1.800 omdreininger per minutt, tilsvarende rundt 1.000 hestekrefter.
Mannskapet blir fordelt på to enkle og tre doble lugarer.
Les også:
