Fartøyet «Bajas» mener den er påført en halv million kroner i tapt fangstverdi som følge av arbeid langs en undersjøisk kabel og krever derfor erstatning. Fisket der kabelen går gir i snitt dobbelt så bra fangst av sjøkreps som områdene en halv sjømil fra kabelen.
Av Terje Engø
Epost: terje@fiskerimagasinet.no
I søknad om erstatning skriver Tobias Solgaard fra Vestnes som eier båten «Bajas»:
– Vi bruker å ha fire lenker på 60 teiner langs kabelen når det ikke foregår aktivitet fra Shell der. Disse hales to ganger i uken og gir i gjennomsnitt 300 gram sjøkreps per teine. I tidsrommet 21. juni til 1. november er det cirka 23 uker, hvilket vil si 46 dager hvor teiner hales.
Istedenfor har teinene nå stått på et område som bare gir 150 gram per teine. Det gir et tar på 150 gram per teine, forklarer Solgaard.
Tapte over 10 000 kroner per dag
På denne bakgrunn er det laget et regnestykke som viser et tap på 36 kilo kreps hver gang teinene hales. Basert på en gjennomsnittlig pris, gir det et tap på over 10.000 kroner per dag det hales teiner, og totalt 496 800 kroner for de dagene det søkes erstatning for.
Artikkel fortsetter nedenfor bilde
Ifølge søknaden in erstatning har det blitt drevet kontinuerlig sjøkrepsfiske i dette området fra mars/april til november/desember de siste tre årene.
Suverent beste krepsefisker
«Bajas» er en hurtigsjarksjark med lengde på 9,99 meter bygget i 2018 av Trefjar på Island. En motor med ytelse på 500 hestekrefter gjør at den flytter seg mellom ulike områder hvor det fiskes med teiner veldig raskt. Ifølge sluttseddelregisteret har «Bajas» fisket 34 tonn sjøkreps i år. Første fangst ble levert 5. januar og siste fangst er levert 8. november.
Fiskerimagasinet hadde en artikkel om sjøkrepsfisket 27. oktober. Der fremkom det at fartøyet var det som hadde fisket suverent mest sjøkreps i år, selv når reke- og krepsetrålere var tatt med i oversikten. Men ifølge eieren ville fangsten på disse lenkene vært det dobbelte om det ikke hadde foregått arbeid på kabelen der teinene normalt settes. “Bajas” fisker også kreps andre steder, så fangsten ved kabelen er bare en del av fartøyets fangst.
Søknaden blir nå først forberedt i Fiskeridirektoratet før den oversendes erstatningsnemnda for videre behandling. Direktoratet har blant tatt sluttseddelstatistikk for Bajas for årene 2023, 2022, 2021 og 2019.
Shell bekrefter kabellegging
Shell har sendt en redegjørelse til Erstatningsnemdene vedrørende Ormen Lange Fase 3 som arbeidet langs kabelen er en del av.
Ifølge redegjørelsen er Ormen Langefeltet lokalisert i Norskehavet, om lag 120 km nordvest for Kristiansund. Feltet leverer nærmere 15 prosent av Storbritannias gassbehov gjennom gassprosesseringsanlegget Nyhamna og gassledningen til Easington. Gjennom prosjektet Ormen Lange Fase 3 ønsker Shell og lisenspartnere å øke utvinningsgraden ved Ormen Lange slik at den viktige gassforsyningen fra Norge til Europa kan opprettholdes.
To 120 kilometer lange kabler
OLF3 innebærer etablering av kompressorstasjoner på havbunnen og legging av to 120 km lange kraft- og styringskabler mellom Nyhamna og Ormen Lange feltet. Disse er verdens lengste kabler av sitt slag. Kablene følger i all hovedsak eksisterende kabelgater til Ormen Lange-feltet, men har fått nytt landfall på østsiden av Nyhamna-anlegget.
Må legges uten stopp
Ifølge Shell må denne typen kabler må legges i et strekk uten større stopp i operasjonen, og de er ekstra sårbare for tråling frem til de er ferdig tildekket. Man er derfor avhengig av å ha god dialog med andre aktører i det samme farvannet før, under og etter en slik operasjon.
Kablene passerer viktige fiskeområder, særlig rundt Storegga, og det har derfor vært et utstrakt informasjonsarbeid gjennom hele prosjektet for å minimere de negative konsekvensene for både fiskeri og prosjektgjennomføring, skriver Shell som også opplyser at de har holdt flere møter med Fiskarlaget og Fiskebåt, både i Trondheim og på Teams, og informasjon om kabelarbeidet har blitt send ut.
Ikke rapportert inn brukene
Mens Shell har kommunisert med båtene «Hauge Junior» og «Nesbakk» som fisket med henholdsvis garn og line i i traseen hvor kabel skulle legges, har det ikke ifølge redegjørelsen vært noen kommunikasjon med «Bajas».
Det har vært mange konflikter hvor fiskefartøyer har søkt om erstatning når fiske har blitt forstyrret av seismikkfartøy. At det søkes om erstatning for tapt fangst ved teinefiske er sannsynligvis helt nytt. «Bajas» har ikke meldt inn brukene til Kystvaktsentralen, men Fiskeridirektoratet vil antakelig kunne legge ved AIS-sporing av fartøyet slik at fisket blir bekreftet.
LES OGSÅ:
En båt har utklasset alle andre i krepsefisket
Disse femti båtene har fisket mest taskekrabbe
