Norge og Grønland er enig om ny fiskeriavtale. I kulissene truer Trump om å ta over Grønland. Det kan få konsekvenser for det norske fiskerisamarbeidet med Grønland.
Av Alf Fagerheim / Pressefoto: Fridjof Nansen Institutt
Epost: alf.fagerheim@gmail.com
I ly av Donald Trumps stadige utspill om å ta kontroll over Grønland, har Norge og Grønland fremforhandlet en ny fiskeriavtale.
Avtalen innebærer kvotebytte for 2026 og et samarbeid innen forskning og fiskeri.
Mer om selve avtalen lenger ned i saken.
Alvor av kravene
Men hva skjer dersom Trump og USA gjør alvor av kravene om kontroll over Grønland. Seniorforsker Geir Hønneland hos Fridtjof Nansens Institutt sier det avhenger av to scenarier.
– Dette vil avhenge av graden av autonomi (selvstyre) som USA vil gi Grønland. Dersom Grønland gis autonomi innenfor fiskeripolitikk, slik de har under Danmark i dag, vil Norge kunne fortsette å forholde seg til Grønland som i dag, for eksempel ved å gi dem kvoter i Barentshavet, sier han og fortsetter:
– Dersom USA derimot ikke gir Grønland autonomi i fiskeripolitikken, vil Norge måtte forholde seg til USA.
Han antar da at spørsmålet vil komme opp om USA skal nyte godt av kvoterettigheter som Grønland har opparbeidet seg gjennom sitt tradisjonelle fiske i Barentshavet.
– Her finnes det ikke noe fasitsvar, og det vil være opp til Norge som kyststat å bestemme dette. Man vil vel da også ta i betraktning hvilke gjenytelser man kan få for å fortsatt gi grønlandske fartøy tilgang til ressursene i Barentshavet.
Hønneland har sitt arbeidsfelt innen havpolitikk og havrett, med fokus på internasjonal fiskeriforvaltning.
Foreløpig har han ikke registrert noen debatt rundt dette innad i forskningsmiljøet, men har kolleger som er engasjert i debatten om Grønland.
Bærekraftig avtale
I en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet heter det at partene (Norge og Grønland) har lagt vekt på bærekraftig forvaltning av havressursene.
– I samsvar med nedgangen i torskekvoten i Barentshavet innebærer avtalen for 2026 en reduksjon av kvotenivået fra 2025.
I år 2026 kan Norge fiske 600 tonn blåkveite i Vest-Grønland og 250 tonn blåkveite i Øst-Grønland. I tillegg får Norge en kvote på 15 tonn kveite, 400 tonn uer, 360 tonn brosme, 100 tonn skolest og 325 tonn andre arter som bifangst i Øst-Grønland. Når det gjelder torsk, kan Norge fiske 720 tonn torsk i vest og øst, heter det fra NFD.
.
Bilde til venstre: Seniorforsker Geir Hønneland hos Fridtjof Nansens Institutt sier det avhenger av to scenarier.
Grønland får på sin side en kvote på 2 920 tonn torsk, 533 tonn hyse, 454 tonn sei og 425 tonn andre arter som bifangst i Barentshavet.
– Denne avtalen viser hvor viktig det er med tett og konstruktivt samarbeid mellom Norge og Grønland. Vi har funne løsninger som tar hensyn til bærekraft og samtidig sikrer aktivitet for fiskerinæringa. Det er avgjørende at vi står sammen om ansvarlig forvaltning av havressursene, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.
Fakta om USA og kvoter
Skulle USA ta kontroll over Grønland vil det herske usikkerhet om fremtiden til fiskerisamarbeidet Norge har med Grønland.
Fisket i USA sin eksklusive økonomiske sone (EEZ) reguleres av amerikanske myndigheter gjennom Magnuson–Stevens Fishery Conservation and Management Act og åtte regionale organer som New England Fishery Management Council (NEFMC) of Mid-Atlantic Fishery Management Council (MAFMC).
Dette systemet fastsetter totalkvoter (TAC) for bestemte bestander og fordeler fangstrettigheter innen amerikansk flåte, men ikke til utenlandske fiskere.
USA driver ikke og bytter kvoter med andre land i Nord-Atlanteren eller det nordlige Stillehavet. (Tekst Terje Engø)
Les også:
