Lite igjen for å levere bifangst av håbrann

Fartøyet «Karoline» fikk i oktober i fjor 100 kilo håbrann på seigarn. Fartøyet mottok 500 kroner for å levere haien, men fikk fangstverdien inndratt. Haifisken er fredet, men mye tyder på at både død og døende håbrann dumpes uten at fangsten rapporteres. Det er lite betalt for å levere den til mottak.

Av Terje Engø

Epost: terje@fiskerimagasinet.no

«Karoline», som for øvrig er Norges først el-sjark, kontaktet FMC for å forhøre seg om reglene når de fikk bifangst av den fredede haien. Der mottok de beskjed om at de var pliktig til å lande fisken, – noe som var feil informasjon. De tok prøver som ble sendt til Havforskningsinstituttet og leverte fangsten. Men det ble lite igjen for arbeidet.

Ga en femkrone per kilo for arbeidet

01 desember i fjor fattet Norges Råfisklag vedtak om administrativ inndragning siden fisken var fredet. Inndragningen ble satt til 2500 kroner som tilsvarte hva «Karoline» fikk for fangsten. Siden fangsten ikke var tilsiktet, ble det i henhold til inndragningsforskriften gitt en kompensasjon på 20 prosent av fangstverdi siden håbrannen var bragt til lands.

Vedtaket ble påklaget av rederen den 14 desember. Norges Råfisklag tok ikke klagen til følge. Saken ble deretter sendt til Klagesaksenheten i Fiskeridirektoratet for endelig avgjørelse. Etter en lang saksbehandlingstid, som Klagesaksenheten beklager, kom det endelig vedtak for et par uker siden. Der ble Norges Råfisklag sitt vedtak stadfestet. I klagen som rederen skrev, ble det reist en del problemstillinger som setter spørsmål ved om regelverket funger godt

Fakta

Latinsk navn: Lamna nasus
Andre navn: Makrellhai, Blue dog
Familie: Håbrannfamilien (Lamnidae)
Maks størrelse: 3 meter og 150–200 kg
Leveområde: I Nord-Atlanteren og Middelhavet på 200–700 meters dyp
Føde: Makrell og sild
Særtrekk: Konisk snute og torpedoformet kropp

FMC ga feil informasjon

I klagen viste reder til håbrannen ble tatt som utilsiktet fangst på seigarn, og at den var død da den ble tatt om bord i båten. FMC (Fisheries Monitoring Center) ble umiddelbart varslet om fangsten for å få råd vedrørende prosedyre når man får fredet fisk på garn. Det kom tilbakemelding fra FMC om at de hadde notert fangsten og at det var ilandføringsplikt på fisken, men at dere ikke måtte skjære av hale eller finne før levering. FMC sa det ikke var noe i veien for å omsette fangsten som ble levert på Karlsøybruket.

Etter henvendelse ble det også sendt genetikkprøve vederlagsfritt til Havforskningsinstituttet.

Fredet tross at ICES anbefaler kvoter

Reder gjorde i klagen også oppmerksom på at det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler å åpne opp for kvotefiske for håbrann. Fisken er fullgod menneskeføde, og et utkastforbud er ifølge reder både ulogisk og vil føre til at fangstene ikke blir innrapportert. Videre ble det presisert at alle instruksjonene de fikk beskjed om fra FMC ble fulgt, og at Havforskningsinstituttet fikk sine vevsprøver, noe som ikke hadde skjedd dersom fisken ble dumpet i havet.

Ikke plikt til å føre i land

I «Forskrift om forbud mot fiske og fangst av brugde, pigghå, håbrann og silkehai» fremgår det at det er «forbudt å fiske og lande håbrann». Ifølge forskriften åpnes det ikke for bifangst av håbrann, og det påpekes at eventuell levedyktig bifangst straks skal slippes på sjøen. Når det gjelder død eller døende håbrann gjelder det ikke ilandføringsplikt, men alle fangster skal likevel rapporteres.

Dumpes død og døende

Fiskerimagasinet er kjent med at det foregår dumping av død eller døende håbrann. Det er neppe alle fangster som rapporteres. Det er ifølge sluttseddelregisteret frem til midten av juli i år levert 993 kilo håbrann av norske fartøy.

LES OGSÅ:

Harpeskjell er verdifull bifangst som ofte kastes

Havforskningsinstituttet kjøper håbrann

Havforskningsinstituttet fikk i desember i fjor tillatelse til å kjøpe død håbrann direkte fra fiskere, i forbindelse med et pilotprosjekt for biologisk prøvetakning av håbrann.

Fisken er vurdert som sårbar på rødlista for arter i 2021, og ICES anbefaler et uttak av bestanden i nordøst-Atlanterhavet i 2023 og 2024 på bare 219–231 tonn.

Det er noe av grunnlaget for forbudet mot å fiske og lande håbrann. Samtidig vedgår i Fiskeridirektoratet at det er lite kunnskap om håbrann Derfor har Havforskningsinstituttet satt i gang pilotprosjekt for biologisk prøvetakning av håbrann.

Fiskere som velger å lande død håbrann får fangstverdien inndratt. Det gjør tilgangen på råstoff til forskning vanskelig for Havforskningsinstituttet. Det ble derfor søkt om tillatelse til å kjøpe død håbrann direkte fra fiskere, uten at fangstverdien blir inndratt.

En forutsetning for tillatelsen er at levedyktig håbrann blir håndtert slik at den kan settes levende tilbake på sjøen. Havforskningsinstituttet skal fylle ut sluttseddel på vanlig måte.

I juni i år har Havforskningsinstituttet søkt om tillatelse til å drive direkte fiske etter haien. Dette er en fortsettelse av et pågående prosjekt hvor håbrann blir merket med satellittsendere slik at forskerne kan spore haiens vandring.

I Danmark hvor haien heter sildehai, ble det i fjor ikke rapportert landinger av håbrann. Det er heller ikke registrert landinger i år. At det ikke fanges håbrann av danske fartøy, som ikke er levende når den kommer på dekk, er lite sannsynlig.

Fiske etter haifisken har vært forbudt i EU siden 2011 og siden 2012 i Norge. Haien ble tidligere i første rekke fisket på line. Norsk bifangst er nesten utelukkende tatt med garn og ikke line.