Laboratoriedyrket fiskekjøtt er nå på menyen

Amerikanske Wildtype har nylig fått grønt lys fra U.S. Food and Drug Administration til å selge laboratoriedyrket laksekjøtt. Produktet er allerede på menyen ved restauranten Kann, og flere serveringssteder vil følge etter. Over 1,2 milliarder kroner er investert i prosjektet.

Av Kim Hansen

Epost: redaksjonen@fiskerimagasinet.no

Godkjenningen fra amerikanske The U.S. Food and Drug Administration (FDA) innebærer at myndighetene vurderer denne typen «dyrket» fisk som like trygg som tradisjonelt produsert laks, skriver nettstedet seafoodsource.com.

Dette kant markere et potensielt veiskille – også for Norge, verdens største produsent av oppdrettslaks.

En trussel – eller en mulighet?

Norsk lakseoppdrett har i dag store konkurransefortrinn: tilgang til rene fjorder, teknologisk kompetanse og storskala produksjon. Men en teknologi som produserer fisk i laboratorier uten behov for sjøarealer eller merder, utfordrer selve fundamentet for norske lakseproduksjon.

Med svært høye priser på mange ulike fiskeslag, er det ikke umulig at det etter hvert også dyrkes frem torskefilet.

Hvis cellebasert laks lykkes kommersielt, kan produksjon i prinsippet skje hvor som helst – nær markedene, med kort transport og lavere klimaavtrykk. Dermed kan land uten kystlinje eller akvakulturtradisjon plutselig bli produsenter.

Samtidig vil noen av oppdrettsnæringens største utfordringer som lakselus sykdomsutbrudd, rømming og arealkonflikter, ikke lengre være noe problem.

Vil forbrukerne akseptere «dyrket laks»?

Likevel er det store spørsmål knyttet til forbrukeraksept. Selv om produktet biologisk sett er laks, er produksjonsmetoden radikalt annerledes.

For noen vil dette være attraktivt siden produksjonen ikke har noen påvirkning på vill natur, ingen bruk medisiner, vaksiner, kjemikalier til avlusning og merder innsatt med giftige stoffer for å stoppe begroing. Ikke minst vil det være mulig å produsere en svært stabil kvalitet.

For mange vil nok produktet oppleves som kunstig eller lite appetittlig. Spørsmålet blir om «naturlighet» eller «bærekraft» veier tyngre. Plantebaserte alternativer har allerede fått fotfeste hos enkelte grupper som veganere og vegetarer. Laboratoriedyrket kjøtt vil nok også trenge flere år før det blir akseptert hos folk flest, samt at pris, smak og tilgjengelighet blir avgjørende.

Hva kommer etter laks?

Dersom teknologien skaleres opp, stopper det neppe med laks. Tvert imot kan dette åpne for produksjon av arter som i dag er sjeldne eller truede, eller er svært dyre som for eksempel hummer. Det finnes allerede selskaper som har lignende prosjekter med fokus på hummer, krabbe og tunfisk.

Torsk, som nå er svært dyr på grunn av dårlig rekruttering og derved lave kvoter, kan med nåværende prisnivå kanskje være en interessant art.