Kystfiske i nord
Dette er den sjette artikkelen i en serie artikler om kystfiske i nord, skrevet journalist Alf Fagerheim med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.
.
.Det har blitt populært å bli fisker, selv om kvotene har gått ned. Men det er skepsis blant fiskerne som opplever at næringen nå er i ferd med å reguleres i hjel.
Av Alf Fagerheim
Epost: redaksjonen@fiskerimagaasinet.no
I de tre nordligste fylkene, hvor fiskeriene og kystfiske tradisjonelt sett har stått sterkt, var det i fjor registrert 4214 heltidsfiskere, fordelt på 269 kvinner og 3945 menn.
En av regionene der kystfiske har vært en bærebjelke i fiskeriene er Lofoten. På de siste 10 årene er andelen fiskere redusert med 21 prosent i de seks Lofotkommunene, og var ved utgangen av 2024 på 735 heltidsfiskere. Det positive er at andelen kvinnelig fiskere har økt fra 19 til 27 i samme tidsperiode.
Vil ha flere unge fiskere
Selv om andelen fiskere fortsatt er på tur ned i Lofoten, virker det som at den negative trenden er i ferd med å snu. Ser man på de tre siste årene (2022, 2023 og 2024) har nedgangen kun vært på 8 prosent.
– Det har blitt populært å bli fisker og rekrutteringen har gått opp selv om torskekvotene har gått en del ned. Det forteller daglig leder i Norges Kystfiskarlag, Hanna Arctander, og fisker og lokallagsleder i Vestfjorden Kystfiskarlag, Petter Myklebust.
– Politikken må være slik at det skal være mulig å starte opp for ungdom i åpen gruppe, med for eksempel rekrutteringsbonus, slik at vi får flere unge inn og at de blir i næringen. Det skal være mulig å drive egen båt, og vi ønsker også flere jenter velkommen som sjarkfiskere, sier de.
Større frafall ytterst i Lofoten
Størst prosentvise nedgangen av fiskere i perioden 2015 til 2024 finner man i kommunene ytterst i Lofoten, det vil si Værøy (-31 prosent), Moskenes (-24 prosent), Flakstad (-23 prosent) og Røst (-20 prosent). Mye av nedgangen i andelen fiskere i disse kommunene skyldes demografiske forhold og generell fraflytting. Mens Vestvågøy (-13 prosent) og Vågan (-12 prosent) har hatt mindre frafall av fiskere i samme periode.
Stor sjarkflåte i Lofoten
Lofoten som region har en stor hjemmeflåte, med sjarker under 11 meter og mellom 11 og 15 meter, til tross for en nedgang i antall båter de siste årene. Det er derfor færre båter som holder brukene i gang. Et positivt signal til fiskeflåten er at mange av mottakene velger å ta imot fisk hele året.
– Det gjør at det er større muligheter for å kunne ro herfra hele året. Vi ser en mer effektiv drift på fartøyene i dag, som fisker samme mengde tross for at flåten er mindre. Nedgangen i kvotene har delvis blitt kompensert med høyere pris, men fortsatt skal skyld, gjeld og vedlikehold på båten betales. Det har gitt tid til å fiske andre arter, sier han.
– Dessverre ser vi at næringen reguleres ihjel, og at det gir en dominoeffekt, som gjør at man kutter alt på en gang, mener Myklebust og viser til at det er innført totalkvote og strenge reguleringer av kveite og breiflabb på et tynt grunnlag.
Fiskeripolitikk og forvaltning
De mener god fiskeripolitikk og forvaltning handler om å ha forståelse av fiskeriene og viktigheten av næringen. Da må kystflåten beskyttes for å sikre at folk skal kunne bo langs kysten, og at det gir lyst og lønnsomhet til å ro på mindre båter.
Samtidig må myndighetene legge bedre til rette for den større kystflåten, med gode nok havneforhold. Myklebust mener mange av rederne i stor kyst er forhindret fra å fornye seg på grunn av de dårlige havneforholdene.
– Vi har ikke så mange store kystfartøy igjen i Lofoten. Mange har flyttet ut av kommunene nettopp på grunn av havneforholdene. De som er igjen har derimot vært flinke til å ta inn lærlinger på båtene, sier Myklebust.
Tall fra Fiskeridirektoratet viser at Vågan og Moskenes er de kommunene i Lofoten med størst nedgang i antall fiskebåter i perioden 2015 til 2024, med henholdsvis 15 og 25 prosent. Ser man på de minste lengdegruppene er det kun i Vestvågøy der andelen kystsjarker under 11 meter har økt i perioden 2015 til 2024, mens det er blitt noen færre fartøy mellom 11 og 14,99 meter. Kommunen hadde i fjor 98 sjarker under 11 meter.
De øvrige kommunene har hatt nedgang i kystsjarker under 11 meter, mens både Vågan, Flakstad og Moskenes har derimot hatt økning av kystsjarker i lengdegruppen 11 til 14,99 meter i samme periode.
Les også:
