Kystfiske i nord skaper store verdierNorges Råfisklag har doblet omsetning tross årlige reduksjoner i torskekvotene. Det ser likevel lysere ut fra 2027, skal vi tro forskerne.
Av Alf Fagerheim
Epost: alf.fagerheim@gmail.com
Omsetningen i Norges Råfisklags område har doblet seg på 10 år, fra 7,9 milliarder i 2015 til 15,9 milliarder kroner i fjor.
Toppårene var 2022 og 2023 med 17,3 og 17,8 milliarder NOK.
Samtidig har heller aldri omsetningen fra utenlandske fiskefartøy vært høyere enn i fjor. I perioden fra 2021 til 2024 har omsetningen fra utenlandske fartøy økt fra 1,647 milliarder til 2,545 milliarder NOK, en økning på 54 prosent.
Torsk er viktigste art
Torsk er uten tvil den viktigste villfiskarten for fiskeflåten i nord, med et samlet landet kvantum på 243 219 tonn i fjor, til en førstehåndsverdi av 8,4 milliarder kroner. Det er 11 prosent lavere enn året før. Samtidig er det en nedgang i volum på 23 prosent, noe som er i tråd med reduksjon i torskekvotene.
Utenlandske fartøy leverte 66 626 tonn torsk til en verdi av 1,8 milliarder NOK.
I år ble den norske torskekvoten satt til 163 436 tonn, som er en reduksjon på 25 prosent fra 2024. Reduksjon er et resultat etter enighet mellom Norge og Russland i den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Totalkvoten er på 340 000 tonn, som er på et historisk lavt nivå.
For neste år tilrår nå forskerne at det ikke fiskes mer enn 269 440 tonn nordøst-arktisk torsk. Det er 21 prosent lavere enn fastsatt kvote for inneværende år. Blir kvoten satt slik forskerne tilrår vil det være laveste torskekvote siden 1991.
– Gytebestanden for skrei er nå under føre-var-nivået. Derfor går også kvoterådet ned i år igjen, uttalte forsker ved Havforskningsinstituttet, Bjarte Bogstad, i en pressemelding.
Venter økning i 2027
Han forteller at inneværende år og 2026 ser ut til å bli årene med lavest gytebestand, men at kvoterådet ventes å øke noe i 2027 og senere år.
Bogstad forklarer det med at rekrutteringen har vært under middels etter 2014-årsklassen og flere årsklasser er svært svake. De svakeste årsklassene er 2019 og 2020, de som skulle kommet inn i fisket i fjor og i år.
For perioden 2021 til 2024 har kvoterådet og totalkvoten for nordøst-arktisk torsk blitt redusert med 20 prosent årlig.
– Dette henger sammen med at gytebestanden for torsk har blitt redusert hvert år siden den historiske toppen i 2013. Vi anser nå at bunnen er nådd, sier Bogstad.
Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet er nedgangen i torskekvoten et resultat av bekymring for utviklingen av bestanden, og et ønske om å stanse den negative utviklingen.
Hyse opp, sei ned
Når det gjelder kvoterådet for nordøst-arktisk hyse går den derimot opp, og forskerne anbefaler en økning av kvoten på 18 prosent i forhold til satt kvote. Det anbefales at fangstene ikke overstiger 153 293 tonn neste år.
– De tre svake årsklassene 2018, 2019 og 2020 er nå fullt ut inne i fisket, sier forskeren.
Årsklassene 2021 – 2024 er derimot litt over middels, og for bestanden av hyse ligger det an til en ytterligere oppgang igjen for fangsten etter 2026.
Kvoterådet for nordøst-arktisk sei for 2026 er anbefalt til maksimalt 164 149 tonn av ICES, en nedgang på 15 prosent fra i år. Årets kvote er på 193 117 tonn. Rådet er utarbeidet i henhold til forvaltningsplanen, som regulerer bifangst av kysttorsk og vanlig uer.
Selv om bestanden fortsatt er god begrunnes det med at toppen er nådd og har startet å avta. Den er likevel godt over føre-var-nivå.
Kilder: Nærings- og fiskeridepartementet, Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Norges Råfisklag.
LES OGSÅ:
Noe lysere for kysttorsk
LES OGSÅ:
