Fisket etter sjøkreps har blitt en viktig inntekt for både teinebåter og trålere. Og nå har Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har kommet med oppløftende kvoteråd for sjøkreps i to havområder for 2026. Oppløftene selv om det ikke virker som om forskerne helt har forstått sjøkrepsen sin adferd.
Av Terje Engø
Epost: terje@fiskerimagasinet.no
For Norskerenna er rådet fra forskerne at fangstene i 2026, inkludert fritidsfiske, ikke overstiger 53 tonn. Det er en økning på ca. 41 prosent sammenlignet med rådet for i år.
I absolutte tall er endringen beskjeden ettersom bestanden er lav – under kritisk nivå.
– Det har den trolig vært siden 2007 til tross for beskjedne fangster. Alt tyder på at bestanden har lav produktivitet, forklarer forsker Fabian Zimmermann.
Kvoterådet sikter derfor på en bestandsgjenoppbygging. Det vil si en fangst som skal sikre 50 prosent sannsynlighet for at bestanden kommer seg over føre-var-grensen i løpet av 2026.
At forskerne likevel kan tilrå en økning, skyldes at de så mer sjøkreps under Havforskningsinstituttet sitt reketokt. Indeksen derfra danner grunnlaget for bestandsberegningen.
Enorm økning i Skagerrak-Kattegat
Både fangst og bestand er på et langt høyere nivå i Skagerrak og Kattegatt, med fangster på mellom 6000-8000 tonn de siste årene.
Forskerne sitt råd er en kvote på 19.273 tonn i 2026 Det er en økning på hele 77 prosent.
– Den store økningen skyldes at svenske forskere har observert en betydelig økning av sjøkreps i sin årlige videoundersøkelse. Alt tyder på at det kom inn en veldig sterk årsklasse i 2024, sier Zimmermann.
Stoler ikke helt på svensk forskning
Forskeren peker på en usikkerhet med kvoterådet at det baserer seg fullt og helt på sjøkreps observert på video.
Sjøkrepsbestanden i Skagerrak og Kattegat finnes hovedsakelig i dansk og svensk sone hvor den trives på store bløtbunnsområder. Danmark og Sverige også står for mesteparten av fangstene. Men det er også målrettet fiske etter sjøkreps i Norge, både med trål og teiner, og ikke minst i dansk sektor.
– Rent biologisk er nok grensene mellom disse “bestandene” mer flytende enn forvaltningen av dem kan gi inntrykk av. Det er fordi sjøkrepslarvene driver med strømmen, sier Zimmermann.
At det i norsk sektor foregår kartlegging av størrelsen på krepsebestandene ved hjelp av trål, samtidig som forskeren Zimmermann mener det innebærer usikkerhet når det brukes video som hjelpemiddel i Kattegat er interessant.
Forskerne burde studere det danske krepsefisket
Fiskere Fiskerimagasinet har snakket med rister på hodet.
– I perioder er det så godt som umulig å få sjøkreps. Årsaken er at vind og strøm gjør at krepsen ikke går ut av hulene. Der kan den stå i lange perioder, før den plutselig kommer ut og er tilgjengelig.
Hvis norske forskere tok seg tid til å følge det danske krepsefisket, ville de se at enkelte dager samles gjerne flere titalls trålere i bestemte områder for å fiske kreps. Når krepsen er ute av hulene kan en tråler gjerne få både ett og to tonn, for så en dag eller to senere kanskje bare få noen titalls kilo.
Noen hal med reketrål gir ingen kunnskap om mengden kreps, forklares det. Lite kreps i et hal betyr gjerne ikke annet enn at krepsen står i hulene. Da kan den ikke fanges med trål. Plutselig slår vinden over på øst og det blir fint vær og det tas store fangster der det timer tidligere ikke var en kreps.
For norske trålere som har satset på krepsetrål er det positivt at forskerne ser at bestandene øker.
Ny sjøkrepsrekord i 2025
Per 4 desember er det ifølge sluttseddelregisteret fisket 759 tonn kreps. I hele fjor som også var et rekordår ble det fisket 724 tonn. I flere år har fangstene primært økt på grunn av øke fangster tatt med teiner. Nå vokser også fangstene tatt med trål.
Som tabellen på denne siden viser er det nå sju trålere som per 4 desember har fisket med enn ti tonn kreps. To av disse «Rønø» og «Nordan» har fisket henholdsvis 43,8 tonn og 41,8 tonn. For «Nordan» er sjøkrepsen bare en liten andel av fangsten.
Blant de sju trålerne med mer enn ti tonn sjøkreps er «Vikenfisk». Denne tråleren begynte først å fiske i august, men passerer i disse dager 13 tonn.
For trålerne som fisker sjøkreps skaper dette fisket når millioninntekter som kommer godt med når det er lave kvoter på både torsk og reker.
.
LES OGSÅ:
En tråler har fisket 35 tonn sjøkreps
Les også:
