Koreansk makrell har suksess i det kinesiske markedet. Nedgangen i norske kvoter har åpnet et uventet marked for Sør-Korea. Landet opplever en eksplosiv vekst i eksporten av egenfanget makrell, samtidig som økt internasjonal etterspørsel presser prisene opp for sørkoreanske forbrukere.
Av Kim Hansen
Epost: redaksjonen@fiskerimagasinet.no
Norske reduksjoner i makrellkvotene har fått ringvirkninger langt utenfor Nord-Atlanteren. Ifølge den sørkoreanske avisen Chosun har lavere norske kvoter og eksport har skapt et betydelig underskudd på makrell i verdensmarkedet. Dette utnytter nå sørkoreanske eksportører.
Ved Busan Gongdong Fish Market – Sør-Koreas største sjømatauksjon – ble nylig rundt 30.000 kasser makrell omsatt på én morgen. En eksportør kjøpte alene om lag to tredeler av volumet for rundt 1,1 milliarder sørkoreanske won, tilsvarende om lag 8,2 millioner kroner. Makrellen som omsettes her for eksport fryses ned til minus 42 grader og sendes videre til eksportmarkedene innen ett døgn.
Tall fra Sør-Koreas hav- og fiskeridepartement viser at landets makrelleksport i første halvår økte med hele 247 prosent sammenlignet med samme periode året før. Eksportverdien nådde 181,7 millioner amerikanske dollar, noe som tilsvarer rundt 1,9 milliarder kroner. Dermed har makrell blitt en av Sør-Koreas viktigste eksportarter.
Engrosprisen på makrell steg i første halvår til 4.334 won per kilo, tilsvarende rundt 32 kroner per kilo, opp fra 3.584 won, eller om lag 27 kroner per kilo, året før. Prisøkningen på 21 prosent er betydelig høyere enn den generelle prisveksten på sjømat i landet.
Kina overtar som viktigste marked
Den kraftige veksten skyldes først og fremst økt etterspørsel fra Kina. Tidligere gikk store deler av den sørkoreanske makrellen til afrikanske markeder, der små fisk stekes hele. Koreanske makrell (Chub makrell/Scomber japonicus) regnes for å være av lavere kvalitet enn norsk makrell. Men mangel på norsk makrell gjør nå at kinesiske importører kjøper langt mer mellomstor og stor koreansk makrell til damping og grilling, mens europeiske kjøpere etterspør mindre makrell til hermetikkindustrien.
Utviklingen har også endret Sør-Koreas samlede sjømateksport. Kina har passert Japan som landets største marked for sjømat, mye takket være den kraftige veksten i makrelleksporten.
Eksportvekst presser prisene hjemme
Suksessen har samtidig en bakside. Sørkoreanske myndigheter registrerer at fangstene av mellomstor og stor makrell har stagnert, samtidig som eksportetterspørselen øker. Resultatet er høyere priser for hjemmemarkedet.
Viktig marked for Norge
For norsk pelagisk næring er Sør-Korea fortsatt et av de aller viktigste markedene for makrell. Ifølge Nofima står Norge normalt for nær 90 prosent av Sør-Koreas import av makrell, og landet er blant de største konsummarkedene for norsk makrell.
Selv om eksportvolumet fra Norge har falt som følge av reduserte kvoter, har eksportverdien holdt seg høy. I 2025 eksporterte Norge 207.927 tonn makrell til en verdi av 8,5 milliarder kroner. Volumet falt med 34 prosent, men sterk prisvekst sørget likevel for ny eksportrekord i verdi. Sør-Korea, Vietnam og Japan var de største markedene for norsk makrell.
Hittil i 2026 viser tall fra Norges sjømatråd at eksporten til Sør-Korea fortsatt er betydelig, men med lavere volum enn året før som følge av lavere kvoter. Samtidig ligger eksportprisen vesentlig høyere enn i 2025, noe som illustrerer hvordan begrenset tilgang på råstoff har løftet prisnivået i hele det internasjonale makrellmarkedet.
.
LES OGSÅ:
Norsk makrell priser seg ut av Thailand
Makrell: Forskningstokt skal gi økt presisjon
Får gullpris for hestmakrell
Fakta: Derfor er norsk makrell best
Makrellen som eksporteres fra Sør-Korea er stillehavsmakrell (Scomber japonicus), mens Norge eksporterer atlantisk makrell (Scomber scombrus). Selv om artene er nært beslektet, oppnår den norske makrellen normalt høyere priser i det internasjonale markedet.
En viktig forskjell ligger i fettinnholdet og hvordan fettet er fordelt i fisken. Atlantisk makrell bygger opp store fettreserver før vinteren og kan om høsten ha et fettinnhold på over 30 prosent. Mye av fettet er jevnt fordelt inne i muskulaturen, noe som gir et saftig, marmorert kjøtt med fyldig smak. Den er derfor ettertraktet som råvare til sashimi og grilling.
Hos stillehavsmakrell ligger en større del av fettreservene rett under skinnet og rundt bukhulen. Muskelkjøttet er derfor ofte noe magrere, selv om fisken kan ha et relativt høyt totalfettinnhold. Dette gjør arten godt egnet til grilling, damping og hermetikk, men den oppnår vanligvis ikke samme premiumstatus som norsk makrell.
Begge artene er rike på omega-3-fettsyrer og holder høy kvalitet som mat. Forskjellene påvirkes også av årstid, størrelse og behandling etter fangst. En stor og feit Scomber japonicus kan derfor holde svært høy kvalitet, men i det asiatiske markedet regnes atlantisk makrell (Scomber scombrus) fortsatt som referansen for premium kvalitet. Den sterke veksten i Sør-Koreas makrelleksport skyldes først og fremst redusert tilgang på norsk makrell, ikke at den sørkoreanske arten anses som bedre.
Les også:
