KOMMENTAR: - Hva har vi gjort som fortjener å bli sjikanert?

Jeg har i dag vært i kontakt med en advokat som ba meg skrive en mail til han.

Bakgrunnen for kontakten er at jeg ønsker å få en Juridisk gjennomgang av Statens behandling av oss yrkesfiskere og våre manglende rammevilkår.

Kommentar av Daniel Fjeldskår

Forhenværende kveitefisker.

Jeg ble såpass berørt av eget skriveri at jeg velger og dele det på Facebook i håp om at det finnes noen fornuftige politikere der ute som ser galskapen da det desverre er blitt alt for langt fra oljebuksa til løvebakken.

Litt historie

Jeg heter Daniel Arvid Leithe Fjeldskår født 19.03.1986 og har siden jeg var toåring vært med på fiske. Som 5/6 åring fisket jeg ål med åleruse fra en 8 fots pioner. Som 13 åring brukte jeg sparepengene på min første sjark, eller motorbåt som vi kaller det her Sør. Å etablere seg som fisker var heller ikke lett den gang, og på mange måter har mitt liv som fisker vært som en berg og dalbane av den amerikanske typen.

Min kjære mamma pleide å fortelle meg at “du klarer det du vil”, å jada det var jeg dum nok til å tro på

Som 18 åring var jeg med på å kjøpe den første tråleren, en 50 fots tråler med styrehuset fremme. De første årene med egen båt var magre, selv om jeg alltid har pleid å gi på det lille ekstra å til tider alt for mye.

Jeg har alltid hatt stor respekt for havet og for fiskerne og har erfart at havet gir og tar på godt og vondt. I 2014 mistet vi vår kjære Pappa og onkel på havet, opp i all sorgen ble det nærmest som terapi for meg å tråle på de gamle plassene som de kjente bedre en sin egen bukselomme.

Fiskerimessig så ble det noen gode år, og i 2018 kom jeg hjem med kanskje Norges råeste båt under 11 meter.

Det var stort for meg og familien som var vandt til at jeg var alt for mye vekke.

Med den nye båten så skulle vi drive skift, og en god kamerat av meg var klar for å fiske med båten når jeg ville være hjemme hos familien.

Det ble derimot et skudd for baugen da det samme året ble en regelendring som gjorde at jeg som båteier måtte være ombord selv hele tiden da vi fisket i åpen gruppe etter reker.

På de 16 månedene jeg hadde båten så gikk maskinen over 8400 timer, dette pluss bøting og annet vedlikehold så sier det mye om at kona mi har vært tålmodig.

I 2020 kom Marie Emilie R-3-HA til erstatning for nybygget Marie Emilie som pga. de nye reguleringene ble solgt. Dette ble gjort for å ta steget inn i lukket gruppe (med rett til fri) i fiske etter reker, noe vi har drevet på med i mange år. Etter overtakelse av Marie Emilie R-3-HA med faktor 2 i reker var vi uheldige og fikk et stort havari på båten. Videre så gikk rekefisket ad undas og rekekvotene falt fra 4 mill i verdi pr stk til 1 mill på svært kort tid. Det skal også nevnes at dieselprisen doblet seg i samme tidsrom. Vi fikk da 2 valg:

– Fortsette å fiske reker med sannsynligvis en påfølgende konkurs, eller tenke helt nytt.

Vi valgte å tenke nytt og brukte da de siste tilgjengelige midler på ombygning av fartøyet til linefiske etter kveite.

Kveitefiske var i 2022 ikke regulert, altså fritt fiske. Mange lokale folk i Troms/Finnmark sto regelrett og flirte av oss på kaikanten og kunne fortelle oss at “man kan ikke fiske kveite på våren og sommeren”.

Første dag med kveitelina var i mai måned 2022, vi fikk ca 270 kg kveite, men herifra gikk det oppover. Vi gikk etter 6 ukers fiske i gang med 2 skift med 3 mann på hvert skift. Det året leverte vi 156.188 kg kveite i rund vekt.

2023 ble et noe annerledes år da det ble innført reguleringer for å dempe fiskepresset. Kveitefisket var åpent hele året, men fra 1. Juni ble vi begrenset til maks 8 NM line og inntil 1200 krok pr. døgn.

Tidligere hadde vi brukt fra 11 nm til 13 Nm med line og 1600-1900 kroker.

Dette året fisket vi 171.131 kg tross de nye begrensningene

Høy sigarføring? Nei, isteden for dyre ferier, hytte på fjellet eller cabincruiser valgte vi I 2023 å bygge en fiskebutikk/cafe i Sirevåg. Denne butikken ble ikke bygd for å gå med store overskudd, den var mere ment for å kunne lære folk å like fisk og samtidig gi folket noe tilbake fra det vi tok ut av havet.

Det er en glede større en mye annet å kunne fortelle folk om fiskeri, å ikke minst dele ut en gratis fiskekake til en storfornøyd unge på kaikanten i Sirevåg.

For å ikke snakke om utallige barnehager og skoleklasser som vi har hatt på besøk av, helt uten å ta betaling.

I alt er det nå 6 årsverk på denne arbeidsplassen. Det har nok neppe vært konsumert så mye fisk på Jæren i moderne tid, takket være kveita.

2024 ble også et godt år, vi landet 155.820 kg kveite.

Det året ble kveitefisket først åpnet 1 April, dog med de samme redskapsbegrensningene.

2025 var det året alt gikk galt, departementet ville oss til livs og ba da Hi om et kvoteråd. Det ble politisk bestemt at rådet om 50% redusert uttak skulle overholdes. Høring ble sendt og vi som medlemmer av Norges Fiskarlag (NFL) ble godt ivaretatt av organisasjonen.

NFL svarte på høringen at fiskeriet kunne begrenses ytterligere ved redusert fisketid og mindre bruk, dette ble ikke hensyntatt av departementet og vi endte derfor opp med å ha lov til å fiske 4 tonn.

Dvs. at vi ble begrenset med 98%.

Nå kan alle og en hver med en båt under 15 meter fiske 4 tonn kveite, de som før hadde fisket 2 tonn kan nå fiske 4 tonn, og mange har rigget seg til etter det kom “kvote”.

Dette medførte for vår del at vi måtte stoppe fisket vi hadde ofret alt for og mistet bokstavelig talt levebrødet.

Jeg som arbeidsgiver hadde ikke lenger jobb til våre dyktige ansatte og mange ville nok levert nøklene i banken.

Det er skremmende og oppleve at man som fisker har 0 verdi og at staten kan bestemme at din jobb og det du “lever for” ikke skal være mere.

Hva gjør det med en mann som har 5 barn, kone, hus, båt og gjeld når politikere sitter i Oslo og bestemmer at “du skal dø”.

Det stopper ikke der…. 2026 er året da mørkt blir helsvart. Det bestemmes nok en gang mot NFL sin vilje. Denne gang bestemmes det at direkte kveitefiske kun skal forbeholdes båter under 15 meter, vår båt er 16,1 meter og vi får ikke fiske en eneste kveite.

Hadde jeg vært en utenlandsk fisketurist, – ja, da kunne jeg fått lov til å fiske.

Det er etter hva jeg erfarer kun 4 båter over 15 meter som har fisket direkte etter kveite de siste 5 årene.

At uttaket skulle begrenses kan forståes, men at vi skulle reduseres med 98% når uttaket skulle reduseres med 50% er for meg ufattelig urettferdig.

Nå sitter vi her med en båt fullt utstyrt for kveitefiske uten å få lov til å fiske en eneste en og med følgende spørsmål:

– Vil Marianne Sivertsen Ness kjøpe kveiteutstyret vårt?

– Hva har departementet tenkt at vi skal leve av?

– Er regjeringen og dets embetsmenn uten empati?

– Hvordan kan vi som borgere og fiskere ha tillit til staten?

– Hvorfor er vi som fiskere mindre verdt en andre yrkesgrupper?

– Hvorfor skal vi fortsette å prøve å skape noe som helst?

– Er det kanskje meningen at alle skal jobbe i Staten?

– Hva har jeg/vi gjort som fortjener å bli regelrett sjikanert av Staten?

– Var det noe galt med alle skattepengene vi betalte?

Tillater meg og minne om formålet med Fiskeridirektoratet:

Formålet med Fiskeridirektoratet er å fremme verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig forvaltning av marine ressurser og det marine miljøet.