Kjempestart for sjøkrepsen - nye rekorder

Trålerne som fisker med bunntrål i Skagerrak og sørlige del av Nordsjøen i januar og februar mer enn doblet fangstene av sjøkreps. Fortsatt er det teinefiske etter sjøkreps langs kysten nordover til Nordland som står for størst kvantum. Men økningen i kvantum sjøkreps skjer i Skagerrak. En norsk tråler har alene økt fangsten fra to til 13 tonn.

Av Terje Engø

Epost: terje@fiskerimagasinet.no

Totalt er det i januar og februar fisket 158,7 tonn sjøkreps, mot 138,2 tonn i fjor.

Teinefisket sin andel av totalt kvantum er redusert fra 72 prosent i fjor til 62 prosent i år. Nedgangen i andel skyldes i hovedsak at trålerne har hatt en kraftig økning i sine fangster.

I tonn er det en reduksjon fra 99,6 tonn til 98,9 tonn i teinefisket. Det er litt over 700 kilo og skyldes mest sannsynlig at kulden har gjort fisket vanskelig, spesielt i en del fjorder. Det er likevel teinefisket som er det viktigste fisket målt i verdi. Teinefisket sjøkreps betales normalt atskillig bedre enn kreps tatt med trål.

Bunntrålerne i sør fisker godt

Samtidig fortsetter veksten i kvantum tatt med bunntrål. Det største fangstene tas av norske bunntrålere som i hovedsak fisker langt sør og i stor grad i dansk sone.

Mens 11, 2 prosent av sjøkrepsen, tilsvarende 15,4 tonn, ble tatt med bunntrål i årets første to måneder i fjor, økte fangsten til 34,1 tonn tilsvarende 21,8 prosent i år.

Samtidig er fangstene tatt med krepsetrål og reketrål også økende, I fjor ble 11,6 tonn tatt med krepsetrål mot 11,0 tonn i 2025 mot 12,6 tonn i år. For reketrål var fangsten 12 11 tonn i fjor mot 11, 9 tonn i år. Slås fangstene for ulike typer bunntrål sammen er fangsten i år 58,6 tonn mot 38 tonn i fjor. Det er en solid økning på hele 54 prosent.

Rekordfangster leveres i Danmark

De norske trålfangstene av sjøkreps blir i hovedsak tatt i Skagerrak og losset i Danmark. Ved å fiske i krepsefeltene i dansk sektor har trålerne kort vei til land for å losse fangst, og de har et omfattende servicetilbud i alle havner, enten de skal få reparert trålutstyr, motor, hydraulikk, elektrisk og elektronisk utstyr på kort varsel. De får i tillegg bunkers til utførselspriser og normalt bedre betalt for fangsten.

Voldsom vekst i fangstene

Det er først de siste årene norske fartøyer har fisket større mengder kreps helt sør i Nordsjøen og i Skagerrak. Det gjenspeiler seg i landingene av kreps i Danmark i årets to første måneder. Fra 2012 til og med 2019 varierte landingene fra en kilo til 957 kilo. Deretter ble det losset 1,6 til 4,3 tonn fra 2020 til 2022. Så skjedde det en voldsom vekst i landingene, fra 17,2 tonn i 2023, til 40,6 tonn i år.

Samtidig som fangstene øker formidabelt, har forskerne og danske myndigheter vært enig om økninger i kvotene, og fisket er definert som bæredyktig.

All time high i fjor

Fjoråret ble et rekordår for trålkreps, og det meste ble fisket i dansk sektor og landet i Danmark. Økningen i år kan nok delvis skyldes at trålere var på verksted, og at det i løpet av året kom en til tråler inn i fisket.

Økningen i årets fangster har også medført at det har blitt losset mer norskfanget sjøkreps i Hanstholm enn i Hirtshals. Hovedårsaken er at båter som normalt losser sine blandingsfangster i Hanstholm har fokusert mer på kreps.

Mens det i januar og februar i fjor ble losset 11,9 tonn i Hirtshals, ble det i Hanstholm losset 5,3 tonn. I år har Hanstholm fosset forbi. Der er det losset 29,4 tonn mot 11,3 tonn i Hirtshals.

Hirtshals viktigste krepsehavn

Hirtshals er om danske fartøyer fangster inkluderes, likevel den absolutt ledende sjøkrepshavnen i Danmark med et kvantum i år på 349 tonn, mot Hanstholm 66 tonn Strandby 57 tonn og Skagen 160 tonn. Den største andelen av sjøkrepsen selges på auksjon.

De norske trålerne som leverer sjøkreps og annen fangst i Hanstholm driver ulike fiskerier i løpet av året. En rekke trålere fisker blant annet reker, og da leveres ikke fangsten i Danmark. I perioder fiskes det også nord i Nordsjøen, og selv om fangst sendes med lastebil til danske auksjoner, er det langt fra all fangst.

Nordan er krepsemester

Den norske tråleren som har fisket mest sjøkreps i år er «Nordan». Hele 12,9 tonn har den levert, med «Rønø» på annen plass med 7 tonn. Deretter følger «Svensund med 4,2 tonn og «Vikenfisk» med 4,1 tonn.

Blant de 20 trålerne som i år har fisket mest er det ni trålere som i hovedsak leverer i Hirtshals eller Hanstholm. Sjøkreps er bare en del av fangsten som også består av mye breiflabb, hyse, sei og ikke minst ulike arter flatfisk.

Kvalitet og sjøpakking lønner seg

Det aller meste blir pakket og iset i kasser om bord. Korrekt sortert og fint pakket øker prisen på fisk som selges på auksjon. Og mange av artene som er godt betalt på danske auksjoner oppnår ikke i nærheten av samme pris ved levering i Norge.

Bajas best av teinebåtene

Den nest største fangsten av sjøkreps blant alle norske fiskefartøy er det «Bajas» om har levert. Med 7798 kilo i januar og februar er det bare en båt som har fisket mest, den svært effektive og dyktige tråleren «Nordan». I samme periode i fjor fisket «Bajas» 5164 kilo og «Nordan» bare 2085 kilo.

«Bajas» har blitt omtalt i flere artikler i Fiskerimagasinet. Den kan nok lett defineres som Norges mest effektive krepseteinebåt. Båten er en 9,99 meter lange islandsk Cleopatra hurtigsjark.

Nest størst fangst blant teinebåtene har «Bjøssi», en annen sjark som hører hjemme i Møre og Romsdal. Denne sjarken har en lengde på 10,98 meter. Med en fangst på 4,4 tonn viser den at også mer tradisjonelle sjarker kan fiske effektivt.

Hurtigsjarker har den fordel at de kommer hurtig frem og tilbake til land og derfor har mindre behov for å mellomlagre kreps levende i havet. Men under selve fisket når lange lenker med teiner skal opp, hjelper det ikke med god fart. Da kan det være at god plass på dekk er en fordel.

15 teinebåter med mer en to tonn

Det er femten teinebåter som har fisket mer enn to tonn kreps samlet i januar og februar. Allerede nå viser oversikten over de tjue med størst fangst at det i hovedsak er de samme båtene som i fjor og i forfjor som dominerer listen.

«Ægir» som Fiskerimagasinet laget en større reportasje fra i fjor, har til nå fisket 3398 kilo og er nummer seks i kvantum. Det er nesten på samme nivå som i fjor da den hadde en fangst på 3284 kilo og lå på en fjerdeplass. Båten er en solid tresjark med lengde på 13,41 meter. Den fisker godt i vær som kan være utfordrende for mindre lettere sjarker.