En aldrende flåte, mangelfull infrastruktur og begrenset tilgang til moderne teknologi hemmer utviklingen for øynasjonen Kapp Verde. To eldre «norske» fartøyer er blant de største fartøyene i landets fiskeflåte. Fisket ved Kapp Verde kan tredobles og vil fortsatt være bærekraftig mener FAO.
Tekst og foto Terje Engø
Epost: terje@fiskerimagasinet.no
Med en økonomisk sone på rundt 734 000 kvadratkilometer disponerer Kapp Verde store havområder med betydelige fiskeressurser. Likevel ligger de årlige landingene langt under det som anses som et bærekraftig uttak.
Kapp Verde er en øystat med ni bebodde øyer, mer enn 600 kilometer vest for Senegal i det østlige Atlanterhavet. Landarealet er beskjedne 4030 kvadratkilometer, men landets viktigste naturressurser finnes i havet.
Fiskeri er viktigste næring
Fiskeriene har stor betydning for både økonomien og matforsyningen. Ved siden av reiselivet er fiskerinæringen landets viktigste produktive sektor. Den sørger for arbeidsplasser, inntekter og en vesentlig del av proteintilførselen til befolkningen.
Likevel er næringen lite utviklet sammenlignet med ressursgrunnlaget. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, landes det årlig mellom 9000 og 12 000 tonn fisk og annen sjømat. Det anslåtte bærekraftige uttaket estimert å være mellom 36 000 og 44 000 tonn.
Forskjellen skyldes først og fremst begrenset fangstkapasitet, ikke mangel på fisk. En aldrende og hovedsakelig småskala flåte, lite moderne fiskeredskap og søkeutstyr samt begrenset med anlegg for landing, kjøling, lagring og bearbeiding begrenser utviklingen.
Tunfisk dominerer
Fiskerne på Kapp Verde høster et stort antall pelagiske og bunnlevende arter. Målt i volum er tunfisk og tunfiskbeslektede arter viktigst. Fangstene omfatter blant annet gulfinnet tunfisk, bukstripet bonitt og storøyd tunfisk. I tillegg fiskes det arter som wahoo og Auxis thazard, en mindre tunfiskart.
De siste årene har den lokale flåten landet rundt 2400 tonn tunfisk og tunfisklignende arter årlig. Små pelagiske arter som sardinella, makrell og hestmakrell er også viktige. Disse går hovedsakelig til innenlands konsum, men brukes også som agn i linefiske.
Bunnfisket har særlig stor betydning for den åpne, lokale småbåtflåten. Fangstene består blant annet av snapperarter, havabbor, mulle og skorpionfisk. Fiskerne sine fangster består av mer enn 150 forskjellige arter.
Det meste av dette fisket foregår med håndsnøre nært land, ofte fra åpne båter på fire til seks meter med påhengsmotor til fremdrift. En stor del av fangsten selges direkte til restauranter, fiskehandlere og andre oppkjøpere. Dette gjør fangststatistikken usikker, siden langt fra alle landingene blir registrert.
Brådypt og sterke strømmer
Bunnforholdene rundt øyene påvirker fisket sterkt. Bare noen hundre meter fra land kan dybden være mellom 200 og 300 meter. Mellom de nordlige øyene varierer dybden gjerne fra 300 til 1000 meter, mens havområdene lenger ute kan ha dybde på 3000 til 4000 meter, – noen steder hele 7000 meter.
De bratte undersjøiske skråninger begrenser hvilke redskaper det kan fiskes effektivt med. Sterke strøm skaper ofte ytterligere problemer, også på grunnere områder nær øyene.
Fiskeflåten består av nærmere 1500 fartøyer. Omtrent 90 prosent tilhører er små åpne båter. Lengden på båtene som er bygget i tre eller glassfiber er vanligvis mellom 3,5 og åtte meter. Selv om de fleste har påhengsmotor er det fortsatt noen som bruker årer.
Håndsnøre er den vanligste redskapen, men det brukes også garn, strandnot og små ringnøter. I tillegg foregår det kommersielt fiske med harpun etter blant annet wahoo, mindre tunfiskarter og bunfisk.
Ryggraden i fiskerinæringen
Det tradisjonelle fisket er ryggraden i Kapp Verdes fiskerinæring. Det gir inntekter til flere tusen familier og leverer mesteparten av den ferske fisken som omsettes innenlands. Fiske foregår fra alle de bebodde øyene.
Ved siden av småbåtene har Kapp Verde en mindre semiindustriell og industriell flåte på rundt 70–75 fartøyer. De fleste er under 20 meter og har gjerne et mannskap på mellom ti og tolv personer. Fartøyene kan operere lenger fra kysten og fisker med ringnot, line og i mindre omfang håndsnøre etter bunnfisk.
Flåten av større fartøy består hovedsakelig av eldre fartøyer med svært ulik bakgrunn. Mange har tidligere vært registrert i Portugal, Spania eller afrikanske land. Det finnes ingen lett tilgjengelig, offentlig oversikt over hele den kappverdiske fiskeflåten.
Båter bygget i Norge
Undersøkelser utført av Fiskerimagasinet tyder på at de fleste større fartøyene er linebåter, i tillegg til noen få ringnotfartøyer.
Et par av båtene har sine røtter til Norge. Den største er den 54 meter lange linebåten «Croix du Sud», som fisker tunfisk. Fartøyet ble bygget ved Tomrefjord Verft i Norge i 1987 har frysekapasitet om bord, og det er etter det Fiskerimagasinet erfarer det største fartøyet i Kapp Verde sin flåte. (Se egen artikkel: Linebåt med broket historie nedenfor.)
«Costa de Aquino», tidligere norske «Hellodden», er et 38 meter langt notfartøy som i likhet med «Croix du Sud» drives av Frescomar og fisker ut av øya Mindelo. «Hellodden» ble bygget ved H & E Nordtveit i Nordtveitgrend i 1977. I 2016 bel fartøyet solgt, etter det vi erfarer til portugisiske eier som flagget til til Belize. Det er siden flagget til Belize.
landets eneste verft er i Mindelo
Landets viktigste skipsreparasjonsverft er Estaleiros Navais de Cabo Verde, bedre kjent som Cabnave. Verftet ligger i Mindelo på øya São Vicente og utfører reparasjoner, vedlikehold og ombygginger for både den nasjonale fiskeflåten og utenlandske handels- og fiskefartøyer.
Anlegget har slippkapasitet på opptil 1500 tonn og kan ta imot fartøyer på rundt 100 meters lengde. I tillegg har verftet mekaniske verksteder, kapasitet for stål- og rørarbeid og tjenester innen skips- og maskinteknikk.
For fiskerinæringen spiller Cabnave en viktig rolle ved å holde den større flåten i drift og redusere behovet for kostbare verkstedopphold i utlandet.
De fleste små fiskebåtene vedlikeholdes imidlertid på strendene der de er hjemmehørende. Den nordøstlige passatvinden, lokalt kalt «Vento Nordeste», skaper ofte grov og urolig sjø. Mange småbåter holder seg derfor nær hjemøya og seiler sjelden til São Vicente for vedlikehold.
Skal Kapp Verde utnytte en større del av fiskeressursene, er det behov for investeringer både i småskalaflåten og i større ringnot- og linefartøyer. Samtidig må kapasiteten for kjøling, lagring, landing og videreforedling bygges ut. Det kan øke fangstverdien, skape flere arbeidsplasser og sikre at en større del av verdiskapingen blir igjen på Kapp Verde.
Utenlandske fartøyer
Fordi den nasjonale havgående flåten har begrenset kapasitet, gir Kapp Verde utenlandske fartøyer adgang til å fiske etter vandrende tunfiskbestander.
Den viktigste avtalen er fiskeripartnerskapet med EU for perioden 2024–2029. Avtalen åpner for inntil 56 EU-fartøyer: 24 ringnotfartøyer, 22 pelagiske linefartøyer og ti fartøyer som fisker tunfisk med stang.
Linebåt med broket historie
Linebåten som nå heter «Croix du Sud 1» var da den ble bygget for Asbjørn og Erling Førse i Måløy i 1987 regnet som Norges mest avanserte og moderne linebåt.
Siden har båten blitt bygget om og forlenget. Den har med navnet «Norse Pride» og flagget til Panama med selskapet Norse Seafood drevet ulovlig fiske etter patagonsk tannfisk ved Antarktis.
I januar 1998 sank fartøyet under et verkstedopphold i Port Louis på Mauritius. Det ble senere hevet og overtatt av det franske rederiet SAPMER på Réunion.
Etter overtakelsen fikk fartøyet navnet «Croix du Sud I» og fransk flagg. I 1999 ble det bygget om og forlenget fra 41,31 til 54,30 meter. Bruttotonnasjen økte til 863 BT. Samtidig skal det ha fått en åttesylindret ABC-hovedmotor på 956 kW.
Under SAPMER fisket fartøyet tannfisk med line ved Kerguelen og Crozet. Franske myndigheter oppga i 2011 en samlet årlig kvote på 808 tonn tannfisk for fartøyet.
I 2019 ble fartøyet solgt til selskapet Frescomar på Kapp Verde. Det seiler nå under kappverdisk flagg. Båtens navn er fortsatt «Croix du Sud I». Frescomar eier hermetikkfabrikken på Mindelo og eies 95,5 prosent av spanske Obago og 4,5 prosent av regjeringen på Kapp Verde.
Referansekvantumet er rundt 7000 tonn tunfisk og tunfisklignende arter per år. EU yter samtidig økonomisk støtte, blant annet rundt 780 000 euro årlig til fiskeriforvaltning, kontroll og bærekraftige utviklingstiltak.
Kapp Verde har også hatt fiskerisamarbeid med Japan, Kina og Senegal, hovedsakelig knyttet til tunfisk.
LES OGSÅ:
Kapp Verde: Fisker giftige skorpionfisk på 200 meters dyp
Les også:
