Det er tidlig morgen på Santa Maria-stranden på øya Sal i Kapp Verde, en øynasjon 600 kilometer vest av Senegal. Et par fiskere sorterer utstyr i plastkasser. Noen har allerede dratt ut i en liten jolle for å gå om bord i fiskebåtene sine, før de returnerer til stranden med båten for å laste om bord fiskeredskaper og forsyninger.
Tekst: Terje Engø
E-post: terje@fiskerimagasinet.no
Ute i bukta ligger mer enn førti fiskebåter fortøyd. Fiskebåter … de er alle små åpne båter bygget i tre eller glassfiber, vanligvis mellom fem og sju meter lange.
Fiskerne fører båtene sine nær stranden mens partnerne deres vader ut gjennom brenningene med kasser fylt med fiskeredskaper, agn, mat, vann og andre forsyninger.
Denne morgenen er Fiskerimagasinet invitert ut med på havet med Nene, en lokal fisker. Farvannet rundt øya har vært arbeidsplassen hans hele livet. I slutten av april i år fylte Nene 59 år. Neste år vil han ha rett til statlig pensjon. Men han sier at han vil fortsette å arbeide så lenge helsen tillater det.
Fangsten serveres fersk samme dag
Dagene på havet er lange. Han drar vanligvis ut rundt klokken seks om morgenen og returnerer mellom klokken 15 og 16. Det er viktig å være tilbake innen da. Mesteparten av fangsten hans selges til en lokal sjømatrestaurant, og fisken må være sløyd og klar før restaurantens gjester begynner å komme rundt klokken 18.
Men dagen hans starter enda tidligere. Allerede klokken 05.30 er han ved stranden for å klargjøre utstyret og sammen med fiskeren som er med som mannskap, få det løftet om bord i den lille båten.
Yamaha påhengsmotor på 15 hk
Jeg vader ut til båten. Når den synker ned i det en bølge trekker seg ut, har jeg et noen sekunder på å komme meg om bord. Luksusen om bord består av en smal tretofte. Båten er litt under sju meter lang. En Yamaha-påhengsmotor på 15 hk henger akter. Hvis motoren svikter, finnes det to store årer … eller forhåpentligvis en annen båt i nærheten som kan slepe oss.
Vi snakker ikke mye. Nene snakker kreolsk og portugisisk. Jeg snakker ingen av delene. Han sitter i baugen mens kollegaen sitter bak og styrer motore. Jeg sitter på en tofte rett bak en liten brønn hvor fangsten holdes levende – eller i hvert fall levende en stund. Det er viktig å holde fisken levende så lenge som mulig.
Et par karettskilpadder svømmer rundt båtene i håp om å få tak i død fisk og gammelt agn som kastes over bord. Kapp Verde øyene har verdens største bestand av hekkende havskillpadder av denne arten.
Søkke laget av armeringsjern
Vi setter kursen sørvestover, der vi skal fiske flere kilometer fra land på dyp mellom 150 og 300 meter.
Håndsnøreutstyret er svært enkelt. Søkkene, som veier minst én kilo, er laget av fire biter armeringsjern hentet fra en byggeplass. En begynner vanligvis med fire biter armeringsjern. Dersom strømmen er sterk, økes gjerne vekten med et par biter til. Én krok er festet til en halv meter lang fortom festet i søkket, mens fire andre kroker er festet oppover snøret over søkket.
Når snøret når bunnen, prøver han å kjenne om fisken biter. En bit sykkelslange er surret rundt pekefingeren for å beskytte mot kutt fra snøret. Hvis en stor fisk tar agnet og gjør et plutselig utras, kan linen gi vonder brannsår på fingeren dersom den ikke er beskyttet.
De fleste fiskene veier mindre enn én kilo. Men man vet aldri. Nene hjalp en gang til med å lande en tunfisk på 217 kilo med håndsnøre, og store havabborer – lokalt kalt mero – kan også dukke opp.
Solen har stått opp i øst. Temperaturen er rundt 25 grader. Det blir ikke mye varmere. Nene ser på meg, lettkledd som jeg er.
– Frio? (kald),spør han.
Jeg smiler og svarer nei.
Vil ha skorpionfisk
Etter noen minutter hales snøret opp. Det er tungt arbeid, alt gjøres for hånd. Fem, seks, kanskje sju minutter senere svømmer tre små Mero (grouper) i brønnen.
Dette er ikke fisken Nene håper på. Det finnes mange av dem, men kiloprisen er dårlig, forklarer han, så vi flytter oss. Vi leter etter «scorpio» – det lokale navnet på skorpionfisk.
Når snøret igjen når bunnen, tar det et par minutter før noe biter. Krokene er agnet med en blanding av ulike fisker: små hele fisk fanget med strandnot, biter av makrell og bonito. Ulike arter foretrekker ulikt agn. Skorpionfisk er enkle – de angriper nesten alt som beveger seg.
Jeg får en streng advarsel da jeg rekker hånden mot den første store skorpionfisken som blir halt om bord. Den lokale arten er kjent for sin sterke gift. Nene forklarer med gester og noen få ord på kreolsk at dersom jeg blir stukket, må jeg rett til sykehuset.
Det er dønning på rundt én meter. Etter hvert som solen stiger høyere, øker vinden sakte, og små krappe bølger bygger seg oppå dønningene.
Skorpionfisk betales godt
Klokken 14 er det på tide å avslutte dagen. Det ligger flere andre fisker i brønnen i tillegg til skorpionfisken, men de er mindre og gir bare fire euro per kilo. Skorpionfisken gir åtte euro kiloen.
Når vi nærmer oss land, pakkes fisken i en brukt ris-sekk. Vekten viser elleve kilo. Sammen med en 50-euroseddel fra meg som tilskudd til drivstoffutgiftene, regnes dette som en grei dag.
Fangsten leveres til restaurant
Fangsten leveres til Sol Doce, en kjent sjømatrestaurant bare et par hundre meter fra landingsplassen. Nok en gang havner fisken på vekta, og 80 euro skifter eier.
Den vanlige dagslønnen i privat sektor her er under 15 euro, og under 10 euro for arbeidere uten formell utdanning. I dag har Nene sannsynligvis brukt rundt 20 euro på bensin. Etter utgifter beholder han 60 prosent selv, mens resten går til den ene mannen i mannskapet. 54 euro netto til Nene og 26 euro til mannskapet høres bra ut. I tillegg kommer femtilappen de kan dele.
Vind og strøm begrenser fisket
– Vi har flere dager hver måned der månen gjør strømmen for sterk til å fiske, forklarer han med hjelp av en oversetter som sitter i restauranten.
Og noen ganger blåser det for mye til å dra ut. Da er det reparasjoner og vedlikehold på båt og motor, samt fiske på snører og krok. I gjennomsnitt er inntekten ikke mye bedre enn å arbeide på hotell, forklarer Nene.
Nene er også heldig som har en restaurant som kjøper mesteparten av fangsten hans. Selv om restauranten er kjent for lave priser på menyen, er den populær og har høy omsetning. Det betyr at han slipper å bruke tid i den stekende solen på å forsøke å selge fisken til mange ulike restauranter.
Arbeider som murer når fisket er dårlig
Fiske har vært en del av Nenes liv siden barndommen. Han lærte yrket av faren og bestefaren. Når fisket er dårlig, arbeider han av og til på byggeplasser som murer. Det er stor byggeaktivitet på øya ettersom turismen fortsetter å vokse.
Jeg takker for en lærerik dag. En gang fisket vi i Norge også med håndsnører. Sannsynligvis vil nok bedre utstyr etter hvert finne veien til småbåtflåten på Kapp Verde.
Fakta om rød skorpionfisk
Den røde skorpionfisken (Scorpaena scrofa) er en karakteristisk bunnlevende fisk som finnes i det østlige Atlanterhavet og Middelhavet. Den er utbredt fra kysten av Portugal og Kanariøyene sørover til Vest-Afrika, inkludert farvannet rundt Kapp Verde. Arten holder vanligvis til på steinete havbunn og rev på dyp fra rundt 20 til mer enn 400 meter.
Rød skorpionfisk er lett gjenkjennelig på sin sterke røde eller oransje farge, store hode og kraftige pigger langs ryggfinnen. Disse piggene inneholder giftkjertler som brukes til forsvar, noe som gjør fisken potensielt farlig å håndtere. Giften finnes i kjertler i bunnen av harde spisse pigger. 12 av disse sitter i ryggfinnen, tre i gattfinnen og to i bukfinnen. Til tross for dette er arten høyt verdsatt som mat i mange kystområder.
Giften er en kompleks blanding proteinbasert gift som blant annet inneholder cellenedbrytende toksiner og nervegift. Når giften sprøytes inn oppstår det umiddelbart en intens smerte. I tillegg til smerte kan det oppstå kraftig hevelse, rødme, kvalme, oppkast, svimmelhet og mer sjeldent pusteproblemer og lammelser.
Behandling er å senke den kroppsdel som er stukket ned i så varmt vann som mulig. Helst rundt 45 til 48 grader i 30 til 90 minutter. Dette får giften til å koagulere og smertene blir kraftig redusert.
Fisken ligger vanligvis helt stille på havbunnen, godt kamuflert blant steiner og koraller, og venter på at byttedyr skal passere. Dietten består hovedsakelig av småfisk, krepsdyr og av og til blekksprut.
Voksne individer blir vanligvis 30–40 centimeter lange, selv om eksemplarer over 50 centimeter og flere kilo i vekt er registrert.
Les mer om Kapp Verde, fiskeriene og tidligere norske båter som fisker her i neste artikkel fra Kapp Verde
Les også:
