Atlantisk makrell har til nå vært for billig og tilgjengelig i for store mengder til at oppdrett har vært særlig interessant. Kraftig reduserte kvoter og høye priser kan endre regnestykket. Norske forsøk viser at Scomber scombrus kan holdes i merd, overvintres og fôres med pellets.
Av Kim Hansen
Epost: redaksjonen@fiskerimagasinet.no
Makrell har tradisjonelt vært en typisk villfanget art. Effektivt fiske med store pelagiske fartøy har gitt store kvanta til en kostnad som oppdrettsnæringen vanskelig kan konkurrere med.
Men situasjonen for nordøstatlantisk makrell er i kraftig endring. ICES anbefalte for 2026 en fangst på maksimalt 174.357 tonn, en reduksjon på rundt 70 prosent. Norge, Storbritannia, Færøyene og Island ble senere enige om en foreløpig grense på 299.010 tonn, fortsatt langt under tidligere års fangster.
Mindre råstoff har samtidig bidratt til svært høye priser. Dersom lave kvoter og høye priser blir en mer varig situasjon, aktualiseres et spørsmål som tidligere har hatt begrenset kommersiell interesse: Kan atlantisk makrell bli en oppdrettsart
Forsøk gjennom flere tiår viser at det biologisk er mulig å komme et godt stykke på vei.
Fokus på makrell
Dette er den tredje i en serie artikler hvor Fiskerimagasinet fokuserer på makrell, priser, marked og ikke minst muligheten for oppdrett av makrell.
Norge eksperimenterte allerede på 1990-tallet
Norske forskere gjennomførte forsøk med oppfôring av atlantisk makrell ved forskningsstasjonen i Austevoll allerede på 1990-tallet.
Villfanget ett- og toårig makrell ble holdt i merder gjennom vinteren. Fisken hadde høy overlevelse når temperaturen var over fem grader, og makrellen tilpasset seg tørrfôr i form av fire millimeter pellets. Veksten var imidlertid sterkt temperaturavhengig og nærmet seg null ved temperaturer omkring syv grader og lavere.
Dette er en viktig begrensning dersom makrell skal produseres i sjøanlegg i Norge. Arten kan holdes gjennom vinteren, men lave temperaturer gir dårlig utnyttelse av anlegget dersom fisken ikke samtidig vokser.
De norske forsøkene undersøkte også om fôring kunne brukes til å styre kvaliteten. Makrell har svært store naturlige variasjoner i fettinnhold gjennom året. Om høsten kan vill makrell inneholde rundt 30 prosent fett, mens fettinnholdet om våren kan være under fem prosent.
I senere forsøk ble villfanget makrell derfor holdt i merd og gitt energirikt fôr av typen som brukes til laks. Et mål var å undersøke om det kunne produseres fet makrell av høy kvalitet også på tider av året da villfanget makrell normalt har lavere fettinnhold.
Dette peker mot en mulig produksjonsform som krever langt mindre enn fullsyklusoppdrett: fangstbasert oppfôring av vill makrell før slakting.
Holdt makrell i merd i ti måneder
Havforskningsinstituttet har også nyere erfaring med å holde voksen makrell levende over lang tid.
Ved forskningsstasjonen i Austevoll ble vill makrell i 2018 og 2019 lokket med pellets inn i en sjømerd på 12 x 12 x 12 meter. Enkelte grupper ble holdt i merden i omkring ti måneder. Makrellen spiste naturlige byttedyr som kom gjennom nota, supplert med pellets.
Forsøkene var ikke utviklet for kommersiell matfiskproduksjon. Formålet var blant annet forskning på trenging, stress og fiskevelferd. Likevel dokumenterte de flere forhold som vil være avgjørende dersom fangstbasert oppdrett skal utvikles: voksen makrell kan fanges forholdsvis skånsomt, tilvennes et liv i merd og holdes levende over lang tid.
Samtidig er makrell en aktiv stimfisk som kan være følsom for håndtering. Trenging, skjelltap og andre skader kan gi stress og dødelighet. Fangst og overføring til merd må derfor kunne gjennomføres betydelig mer skånsomt enn ved ordinært pelagisk fiske.
Atlantisk makrell er klekket i Spania
Mens de norske forsøkene hovedsakelig har tatt utgangspunkt i villfanget fisk, har forskere ved AZTI og Aquarium Donostia-San Sebastián i Spania arbeidet med de aller første livsstadiene til atlantisk makrell.
Befruktede egg ble holdt ved temperaturer fra rundt 8 til 18 grader. Ved 18,4 grader klekket eggene etter omtrent 81 timer, mens det tok nær 257 timer ved 8,7 grader.
Larvene ble deretter fôret med levende fôr. Ved den høyeste temperaturen hadde de etter 30 dager nådd en gjennomsnittlig lengde på 37,5 millimeter.
Forskerne registrerte imidlertid kritiske perioder med høy dødelighet og også kannibalisme mellom larvene. Dette illustrerer en av de store utfordringene ved fullsyklusoppdrett: Det er én ting å holde voksen makrell i merd, noe helt annet å produsere millioner av robuste yngel til en akseptabel kostnad.
Likevel dokumenterte forsøkene at Scomber scombrus kan produseres fra befruktede egg og gjennom de første vanskelige livsstadiene under kontrollerte forhold.
Andre makrellarter er først i løypa
Utviklingen internasjonalt viser at hindringene ikke er uoverkommelige. I Japan og Sør-Korea har oppdrett av stillehavsmakrell (Scomber japonicus) kommet betydelig lenger.
Japanske forskningsmiljøer har utviklet fullsyklusproduksjon, mens kommersielle selskaper har tatt teknologien videre mot matfiskproduksjon. I Sør-Korea arbeides det samtidig med kontrollert gyting og landbaserte produksjonssystemer.
Erfaringene fra disse landene er viktige fordi Scomber japonicus biologisk har mange likhetstrekk med atlantisk makrell. (De japanske og koreanske prosjektene og resultatene omtales nærmere i egne artikler.)
Pris blir avgjørende
For atlantisk makrell er det fortsatt langt fra forskningsforsøk til kommersielt fullsyklusoppdrett. Yngelproduksjon, dødelighet, fôrforbruk, temperatur, plassbehov, fiskevelferd og håndtering må løses til en kostnad markedet er villig til å betale.
Men det økonomiske utgangspunktet er i ferd med å forandre seg.
Oppdrett har historisk måttet konkurrere med store mengder effektivt fanget og relativt billig vill makrell. Dersom bestanden forblir under press, kvotene holdes lave og prisene høye, blir forskjellen mellom kostnaden for villfanget og oppdrettet fisk mindre.
Det er samtidig en betydelig økonomisk risiko. Et oppdrettsanlegg representerer en langsiktig investering. Dersom bestanden av nordøstatlantisk makrell igjen vokser kraftig og kvotene økes, kan prisene falle og gjøre oppdrett langt mindre konkurransedyktig.
Oppfôring kan være første steg
Det mest realistiske norske alternativet behøver derfor ikke være å produsere makrell fra egg.
Norske forsøk har allerede vist at villfanget makrell kan holdes lenge i merd og ta til seg kommersielt pelletsfôr. Fangstbasert oppdrett kan dermed være et mellomstadium hvor relativt liten makrell fanges levende og fôres frem til en størrelse og kvalitet markedet betaler bedre for.
Det kan samtidig gi produsenten mulighet til å styre slaktetidspunkt, størrelse, fettinnhold og kvalitet, i stedet for å være fullstendig avhengig av makrellens naturlige sesongvariasjoner.
Langs norskekysten forekommer det i enkelte år store mengder relativt liten makrell. Dersom slik fisk kan fanges levende og vokse effektivt på fôr, kan verdien per fisk potensielt økes betydelig.
Vinteren er en utfordring
Temperaturen er imidlertid en begrensning. Forsøkene fra Austevoll viste svært liten vekst ved lave temperaturer. I norske og danske farvann kan sjøtemperaturen vinterstid komme ned mot nivåer hvor tilveksten stopper og risikoen for dødelighet øker.
Samtidig overvintrer makrell naturlig i norske farvann. Store deler av bestanden står vinterstid på dypere vann i blant annet Nordsjøen og Skagerrak, mens makrell også kan finnes vinterstid i fjord- og kystområder i Sør-Norge. Om vinteren reduseres næringsopptaket, og fisken tærer på energireservene den bygget opp gjennom sommeren og høsten.
For kommersiell produksjon blir spørsmålet derfor ikke bare om makrell kan holdes levende gjennom vinteren, men om temperaturen kan holdes høy nok til at fisken fortsetter å vokse uten at energikostnadene blir for store.
Det gjør landbaserte eller delvis temperaturkontrollerte systemer interessante, men også dyrere.
Makrelloppdrett står dermed overfor et paradoks: Biologien ser i økende grad ut til å være håndterbar. Den store usikkerheten er økonomien. Spørsmålet er kanskje ikke lenger om atlantisk makrell kan oppdrettes, men hvor dyr villfanget makrell må bli før det lønner seg å gjøre det. Og kanskje også: Hvor høye må energiprisene blir før det ikke lønner seg. Spesielt for landbasert oppdrett.
.