Sjøkreps var for få tiår siden en relativt uinteressant bifangst i rekefiskeriene. I perioden 2000 og frem til 2019 varierte krepsefangsten fra 189 tonn til 395 tonn i 2019. Siden har fangsten økt år for år til den nådde 724 tonn i fjor.
Veksten i fangsten og interessen i markedet for norsk sjøkreps ser ikke ut til å ta av. 21. august var kvantum kommet opp i 516 tonn og mye tyder på at fjorårets kvantums blir slått med god margin.
Fiskerimagasinet har denne uke en serie artikler om sjøkreps. Dette er artikkel nummer 5.
Å fiske sjøkreps med teiner er hardt arbeid som det meste innen fiskeri. Fartøyet «Ægir» var tredje best målt i kvantum 2023 og så langt i år Fiskerimagasinet ble med skipper Raymond Sivertsen (36 år) på teinefiske.
Av Terje Engø
Epost: terje@fiskerimagasinet.no
I Sognefjorden er flere gode områder med korrekt bunn og dybde. Men det er også et område med mye strøm. Når det fjærer eller flør er det store mengder vann som forflytter seg. Avhengig av lufttrykk, vind og månefase er et gjerne godt over halvannen meter i forskjell på flo og fjære. Her ble vi med ut for å hale teiner.
1,5 kubikkilometer tidevann
Først litt mer om Sognefjorden. – For å forstå disse kreftene som er i sving må ne se på fjordens størrelse og dybde. Ifølge Havforskningsinstituttet har Sognefjorden med sidefjorder et flateareal på cirka 1000 kvadratkilometer. På en normal dag hvor forskjellen mellom flo og fjære er 1,5 meter, skal 1,5 kubikkilometer vann flytte seg inn og ut av fjorden i hver tidevannssyklus. Hvor kraftig strømmen blir er avhengig av dybde på ulike steder og lagdeling i vannsøylen.
Fjorden har en lengde på over 200 kilometer og bredde som er opptil 4,5 kilometer. Gjennomsnittsdybde er 450 til 500 meter, med over 1300 meter på det dypeste. Ute ved fjordens terskel er det 150 til 165 meter dypt. Skal det fiskes med krepseteiner er det en fordel å forstå fjorden og kjenne forholdene ulike steder. Det gjør Raymond.
– Jeg har gått i god lære hos Johnny Birknes, og har vel lært det aller meste om både sjøkreps og hvordan fiske den av han, sier Raymond. Raymond er ansatt hos Askøykreps AS som skipper, selskapet eies av Carina Iselin Bruland og Johnny Birknes. Det er Askøykreps as som eier Ægir. De eier også båten «Fangst» som i perioder hvor Ægir ikke har deltatt i fiskeriet, har røkte bruket. Derfor vises det ikke den reelle mengden som blir fisket hvert år.
Vi nærmer oss raskt den første lenken med teiner. Kartplotteren viser nøyaktig hvor den står.
Holder AIS avslått
Størrelsen på «Ægir» og fisket den driver, gjør at han lovlig kan seile uten å ha påslått AIS. Når en er blant de aller beste sjøkrepsfiskerne i Norge, er det selvsagt mange som vil like å vite hvor vi setter teiene.
– Vi har mer enn en gang fått en lenke med teiner satt tvers over vårt bruk. Derfor har vi bare påslått AIS under omstendigheter hvor det er viktig for sikkerheten. I tillegg til AIS har vi også VMS, – så Fiskeridirektoratet har full oversikt over hvor vi fisker eller er uansett, forklarer Raymond.
Røktes minst en gang i uka
Sjøkrepsteiner skal røktes minst hver syvende dag. Da skal teinen tas opp tømmes og sjekkes før den settes ut. Om bord på «Ægir» tømmes teinene, egnes og stables så på dekk. Når teinene kommer opp til ripa løfter Raymond de over på et bord. Han tar ut kreps og bifangst.
Det er ikke lov å fiske kreps som er under 13 centimeter. Men de skal være 14 – 15 centimeter før Raymond tar vare på krepsen. Resten blir sluppet på sjøen, – og forhåpentligvis går de i teinene når de om ett år eller to er større, – og ikke minst bedre betalt. Også kreps som bærer rogn blir satt ut.
Egnes med sild og uerhoder
Når kreps som er for liten er sortert ut, blir resten av krepsen sortert i fire størrelser, liten, medium, stor og ekstra stor.
Mens Raymond sorterer krepsen er det 19 år gamle Eivind Lien, som er vikar for Julian Haugland, som normalt er lærling ombord, som har ansvar for å egne. Han er vikar for Julian Haugland som normalt er lærling om bord.
Biter med sild legges i en plastkontainer. Der ligger sild og avgir lukt. I tillegg egnes det med hoder av snabeluer. Ett biprodukt fra store trålere, som før ble kastet på havet, gjør nå nytte som agn.
Når de settes ut blir teiene hektet på lenken en etter en, igjen før de går ut en stålrenne akter.
Inn for å lagre samleteiner
Den første lenken er røktet og satt ut på nytt et par timer etter at vi gikk fra kai i sjutiden på morgenen. Neste lenke står ikke langt fra den første. Når den er røktet, går vi inn til land for å lagre samleteinene.
Sjøkrepsen lagres i kasser hvor hver enkelt får sin egen «hybel». De har kraftige klør, og skulle de oppbevares sammen ville mange bli skadd. Krepsen som «Ægir» fisker leveres på mottaket til Scalmarin på Rong i Øygarden kommune vest av Bergen.
Scalmarin er spesialisert på mottak av levende skjell og skalldyr. Derfra blir sjøkrepsen eksportert levende av Nowo Seafood i Strømmen utenfor Oslo til kunder rundt om i verden.
Etter at de to første lenkene er røktet og krepsen står trygt forankret i en sanketeiner, seiler vi til et sted hvor det står to lenker til. «Ægir» er en solid trebåt. Norges mest effektive krepseteinebåt «Bajas», går frem og tilbake til land hver dag. Det er mulig siden det er en hurtigsjark. «Ægir» leverer normalt fangst en gang i uken. Det gir et lavt drivstofforbruk på rundt hundre liter i døgnet.
Mange tomme teiner
Hvor vi nå skal trekke en lenke med teiner er det nå dypere. Sist det ble trukket teiner her ble det en solid fangst av svært stor sjøkreps. Forventningen er at det skal være like bra igjen.
Men de første tjue teinene er så godt som tomme. Bare noen få mindre kreps. Når enda noen teiner er så godt som tomme, begynner Raymond å undres. Har det vært tyver på besøk. Det skjer at det stjeles fra teiner. Kreps er kostbar verdifull mat.
Dette er Ægir
Askøykreps AS eier «Ægir», som igjen er eid av Carina Iselin Bruland og Johnny Birknes. I tillegg til «Ægir» har Askøykreps AS fartøyet «Fangst». Dette er en mindre båt med lengde 9,4 meter.
Carina som eier rederiet begynte med krepsefiske i 2013 sammen med Johnny.
Carina og Johnny drifter i dag selskapet sammen, mens Raymond ble ansatt i november 2022. Han jobber som skipper ombord på «Ægir» sammen med lærlingen Julian Haugland. Raymond har også fisket med egen sjark fra 2019 til 2022.
Sjarken er bygget ved Ole O. Kvernes Båtbyggeri på Fitjar i 1981. Askøykreps AS kjøpte båten i august 2021.
Etter at en nærmer seg tretti teiner med dårlig fangst, blir det bedre. En kan bare undres.
Bøyen dratt ned av strømmen
På neste lenke har strømmen dratt ned en bøye som består av fire store isopor kuler. Antakelig litt for kort iletau. Det blir derfor å hale lenken fra motsatt ende. Her er det mye stor kreps. I noen av teinene er det flere sjøkrepser på rundt 25 centimeters lengde. De har antakelig en vekt på 250 til 350 gram, kanskje litt mer. Det vil si 3 – 4 kreps per kilo. Det forekommer at sjøkrepsen er over 400 gram, – på størrelse med en fin hummer.
Å fiske i områder med mye strøm innebærer alltid at det er en visse fare for at blåsene dras ned. Men lenkene er markert på kartplotteren, så de er ikke mistet. Raymond har måttet sokne etter lenker mer enn en gang.
Solid båt med flott treskrog
Ægir er utstyrt med en driftssikker Yanmar som yter 180 hestekrefter. Rikelig når det skal dras teiner. «Ægir» er ingen hurtigsjark. Med lengde på 13,4 bredde og 4,4 meter er det en solid sjark. Det merkes på arbeidsplassen på dekk. Her er god plass til lenkene når de røktes. Men det kan likevel bli trangt når noen hundre lenker skal fraktes til et nytt sted.
Over 1700 teiner
Totalt har «Ægir» i overkant av 1700 teiner tilgjengelig. Normalt røktes 400 til 600 teiner på en dag. De fleste lenkene er på 80 teiner, noen mer.
«Ægir» fisker mer vanlige tradisjonelle teiner med målene 50 x 50 x 27 centimeter. De har også noen «skotteteiner». De siste fisker nok best, men de er en del dyrere og siden de er tyngre, kreves det mer solid tau i lenken og ilene.
– Teiner har kjøpt hos OK Marine AS og Frøystad AS, som er de ledende leverandørene av teiner i Norge. Det er OK Marine som leverer skotteteiner som de importerer fra Skottland. Krepseteinene til begge leverandører har en størrelse på 50 x 50 x 27 centimeter. De har en vekt på litt over tre kilo, – forhåpentligvis en del mer når de løftes om bord fulle av kreps.
Når det kommer til vanlige firkantede teiner, mener vi at teinene til Frøystad er mer robuste og tåler litt mer klem og påkjenninger. Teinene utsettes for mye påkjenning, så det er viktig med kvalitet.
Sanketeinene overvåkes elektronisk
Når to lenker er tømt, er det tid for å gå til stedet hvor samleteinene oppbevares fulle av kreps.
Der henges de på et tau med løkker til å feste kasser som senkes ned i havet. I tillegg til en blåse er det festet en Smart Ocean Buoy. Dette er en bøye med GPS og som er koblet til 4G og 5G-nettet. Skulle teiene slite seg løs, så vil de vi kunne spore dem.
– De er også en sikkerhet mot tyveri. Det har vært andre sjøkrepsbåter som har blitt frastjålet samleteiner. Å miste noen teiner med 8 – 10 kilo stor kreps i hver er et tap på ganske mange tusen kroner.
– Nå får vi varsel om den beveger seg utenfor et oppgitt område og om den skulle havne under vann. Vi kan til enhver tid se på kart hvor bøyen befinner seg, forteller Raymond. Selv når han har køyet, er det bare å sjekke på mobilen om alt er ok med sanketeinene. Forflytter de seg utenfor oppgitt radius, så går alarmen. Til nå har det heldigvis ikke skjedd.
LES OGSÅ
Disse teinebåtene har fisket mest kreps
Fikk en stor lenke med krepseteiner i trålen
Taskekrabbe: En båt nærmer seg hundre tonn
Les også
