Samtidig som den sjømatnæringen på Island sin interesseorganisasjon SFS advarer mot at utenlandske eiere kan få innflytelse over Islands fiskeressurser gjennom et eventuelt EU-medlemskap, har islandske selskaper i flere tiår bygget opp betydelige eierinteresser i fiskeflåter, kvoter og sjømatbedrifter i en rekke andre land.
Av Kim Hansen
.
Epost: redaksjonen@fiskerimagasinet.no
Særlig Samherji illustrerer paradokset gjennom omfattende investeringer i Europa, Afrika – og også Norge.
Da administrerende direktør Heiðrún Lind Marteinsdóttir i den islandske sjømatnæringens interesseorganisasjon SFS (Samtök fyrirtækja í sjávarútvegi) – på TV-stasjonen RÚV nylig advarte mot at et islandsk EU-medlemskap kan føre til at kontrollen over fiskekvoter, arbeidsplasser og foredlingsindustri gradvis flyttes ut av landet, skapte uttalelsene debatt på Island.
Hun mener EUs felles fiskeripolitikk på sikt kan svekke nasjonal kontroll over de islandske fiskeressursene og gjøre kvotene til et politisk forhandlingskort.
Budskapet rommer imidlertid et tydelig paradoks. Flere av de største islandske sjømatselskapene har gjennom mange år investert betydelig i fiskerinæringen utenfor Island – nettopp gjennom oppkjøp av kvoter, fartøyer, foredlingsbedrifter og sjømatkonsern.
Bygget internasjonalt fiskeriimperium
Den mest internasjonale aktøren er Samherji. Konsernet har utviklet seg fra et islandsk fiskeriselskap til en global sjømatgruppe med virksomhet innen fangst, foredling, salg og logistikk. Gjennom datterselskaper og tilknyttede selskaper har konsernet interesser i blant annet Storbritannia, Tyskland, Polen, Færøyene, Mauritania og flere andre land.
I Storbritannia kontrollerer konsernet blant annet rederiene UK Fisheries og Onward Fishing, som disponerer britiske fiskekvoter og driver havgående bunntrålere. I Tyskland har konsernet interesser i Cuxhavener Reederei, mens virksomheten i Polen omfatter trålerrederiet Atlantex og fartøysadministrasjon gjennom Arctic Navigation.
Inntil for få år siden var Samherji medeier i den færøyske fiskerigruppen Framherji, som blant annet opererer fabrikktråleren «Akraberg» og de pelagiske fartøyene «Fagraberg» og «Høgaberg». Samherji solgte imidlertid hele sin eierandel i Framherji i 2023. Fartøyene kan derfor ikke lenger regnes som en del av Samherji-gruppens flåte.
Betydelig eier i Nergård
Også i Norge har den islandske rederieten en betydelig eierandel i et fiskebåtrederi.
Gjennom Alda Seafood Norge AS, tidligere Nergård Invest Samherji AS, eier Samherji-gruppen 39,9 prosent av Nergård AS, et av Nord-Norges største integrerte sjømatkonsern. Resten av aksjene eies av norske eiere.
Nergård driver de fem havgående torsketrålerne «J. Bergvoll», «Kågtind II», «Senja», «Breidtind» og «Sørkapp», har også flere mottaks- og foredlingsanlegg. Konsernet produserer blant annet fersk filet, fryst filet, saltfisk, klippfisk og tørrfisk, i tillegg til pelagiske produkter og videreforedling av restråstoff.
Eierskapet viser at islandsk kapital spiller en viktig rolle i norsk fiskerinæring – samtidig som den islandske næringen advarer mot tilsvarende utenlandske investeringer på Island.
Fishrot satte Namibia på verdenskartet
Den mest omtalte utenlandssatsingen var likevel Samherjis virksomhet i Namibia.
Gjennom en årrekke bygget konsernet opp en omfattende virksomhet innen fangst og foredling av lysing og hestmakrell gjennom lokale selskaper. Investeringene omfattet både fiskekvoter, landanlegg og en moderne fabrikkflåte.
Artikkel fortsetter nedenfor annonser
Flaggskipet var den 120 meter lange fabrikktråleren «Heinaste», som kunne foredle og fryse fangsten om bord. Etter at den omfattende skandalen, som ble kjent som Fishrot-skandalen ble rullet opp i 2019, tok namibiske myndigheter beslag i fartøyet som en del av korrupsjonsetterforskningen. «Heinaste» ble liggende arrestert i Walvis Bay i nærmere ett år før beslaget senere ble opphevet. Fartøyet ble deretter solgt til det namibiske selskapet Tunacor Fisheries og seiler i dag under navnet «Tutungeni».
Se egen artikkel om Fishrot-skandalen
Langt mer enn fiske
Islandske investeringer i utlandet stopper heller ikke med Samherji.
Iceland Seafood International har bygget opp et omfattende nettverk av foredlings- og distribusjonsselskaper i blant annet Spania, Frankrike, Irland, Tyskland og Argentina. Samtidig har Alda Seafood, som samler flere av Samherji-gruppens internasjonale investeringer, eierinteresser i sjømatselskaper også i Frankrike, Latvia, Litauen og Canada.
Selv om flere av disse investeringene er rettet mot foredling og distribusjon snarere enn fiskeflåter, viser de at islandsk sjømatkapital i dag er en internasjonal aktør med betydelige interesser langt utenfor landets egne farvann.
Dermed blir SFS’ advarsler om utenlandsk eierskap møtt med et naturlig motspørsmål: Hvor problematisk er det at utenlandske selskaper investerer i islandsk fiskerinæring, når islandske selskap selv gjennom flere tiår har kjøpt seg inn i fiskerinæringen i en rekke andre land, også innenfor EU?
.
LES OGSÅ:
EU tillater støtte for å dempe drivstoffutgifter til fiskefartøyer
Forskerne fant bra med ung kolmule og NVG-sild
Fakta:
Fishrot – en av verdens største fiskeriskandaler
Fishrot-skandalen rystet både Namibia og den internasjonale fiskerinæringen da den ble kjent høsten 2019. Saken omfatter påstander om korrupsjon, bestikkelser og ulovlig påvirkning i forbindelse med tildeling av namibiske fiskekvoter, og regnes som den største korrupsjonssaken i Namibias historie.
Skandalen ble kjent etter at den tidligere Samherji-lederen i Namibia, Jóhannes Stefánsson, overleverte tusenvis av interne dokumenter til WikiLeaks og et internasjonalt nettverk av gravejournalister. Dokumentene dannet grunnlaget for de såkalte «Fishrot Files».
Ifølge etterforskningen skal flere namibiske politikere, embetsmenn og forretningsfolk ha mottatt bestikkelser for å sikre at selskaper med tilknytning til den islandske sjømatgiganten Samherji fikk tilgang til verdifulle fiskekvoter. Påtalemyndigheten i Namibia mener det ble brukt et nettverk av stråselskaper og utenlandske bankkontoer for å skjule pengestrømmene.
Avsløringene førte til at Namibias fiskeriminister Bernhard Esau og justisminister Sacky Shanghala gikk av. Flere politikere, embetsmenn og næringslivsledere ble senere arrestert og tiltalt. Hovedsaken pågår fortsatt i namibiske domstoler.
Samherji har hele tiden avvist anklagene om korrupsjon. Selskapet erkjenner at det ble gjort alvorlige feil i virksomheten i Namibia, men bestrider at konsernet eller toppledelsen sto bak et system for bestikkelser. Den tidligere Samherji-lederen Jóhannes Stefánsson hevder på sin side at handlingene var kjent og godkjent av konsernledelsen.
Per i dag foreligger det ingen rettskraftig dom mot Samherji eller konsernets ledelse i Fishrot-saken. Etterforskningen og rettsprosessene pågår fortsatt, mens flere av de namibiske tiltalte fortsatt venter på endelig behandling av saken.
Les også:
