Indonesia har lansert et ambisiøst nasjonalt program for å modernisere kystfiskeriene, med planer om å bygge nærmere 1 500 fiskefartøy og utvikle fiskerilandsbyer over hele landet. Satsingen, Kampung Nelayan Merah Putih-programmet som initiert av president Prabowo Subiantos, kan gi betydelige muligheter for norske og danske leverandører innen fiskebåtbygging, kjøleteknologi, fiskeredskaper og annet maritimt utstyr.
Av Terje Engø
Epost: terje@fiskerimagasinet.no
Små og mellomstore fartøy i stort antall
Ifølge president Prabowo skal indonesiske landsbyer som har fiskeri som viktig næring, få tildelt fartøy med størrelse på 5–30 bruttotonn. De minste båtene skal brukes til kystnært fiske, mens større fartøy gradvis skal settes inn for lengre turer. Ambisjonen er på sikt at hver landsby skal disponere minst ett større fartøy.
Dette fartøystørrelser somsamsvarer godt med kompetansen hos flere norske og danske fiskebåtbyggere, særlig innen design av robuste, energieffektive og relativt enkle arbeidsfartøy tilpasset krevende driftsforhold. Norske og danske båtbyggere og designmiljøer har lang erfaring med standardiserte fartøykonsepter, modulbasert bygging og bruk av moderne materialer som stål, aluminium og kompositt – løsninger som kan være attraktive i et land som Indonesia.
Selv om selve byggingen trolig i stor grad vil skje lokalt eller regionalt, åpner prosjektet for import av design, teknologi, utstyrspakker og produksjonskompetanse.
Stort fokus på kjølekjede i sentrum
Et sentralt element i programmet er utbygging av mottaksstruktur, inkludert kaier, isfabrikker og kjølelager. President Prabowo har understreket at styrking av kjølekjeden er avgjørende for å øke verdiskapingen og koble kystsamfunnene tettere til eksportmarkedene.
Her ligger det et tydelig potensial for norske og danske leverandører innen kjøle- og fryseteknologi. Leverandørene her er internasjonalt anerkjent for sin kompetanse inne, energieffektive ismaskiner, kompakte kjøleløsninger for små og mellomstore fartøy, kjølecontainere og mobile kjølelager og systemer for temperaturkontroll og sporbarhet.
Dokumenterte resultater gir tyngde
Programmet bygger på pilotprosjekter, blant annet i Biak Numfor i Papua, hvor myndighetene rapporterer om nær 60 prosent økning i fangstutbytte etter modernisering. Totalt var 19 landsbyer operative innenfor programmet ved inngangen til 2026, med flere
Internasjonal deltakelse
Indonesia har allerede signalisert at utenlandske aktører skal delta. Under et besøk i Storbritannia i januar 2026 møtte president Prabowo konsernsjef David Lockwood i Babcock International Group, en britisk, global skipsbygger. Babcock er ventet å bidra i arbeidet med å realisere byggingen av de rundt 1 500 fartøyene.
Dette viser at Indonesia er åpen for internasjonale partnerskap, særlig der disse kan tilføre teknologi, prosjektstyring og industriell kapasitet. For norske aktører kan dette bety at inngang til markedet kan skje gjennom underleveranser og teknologisamarbeid med større internasjonale hovedaktører som Babcock .
Muligheter for Norske og danske leverandører
Med kombinasjonen av kompetanse innen fiskeri, maritim teknologi og avanserte kjøleløsninger har Norge og Danmark et godt utgangspunkt for å bidra i Indonesias moderniseringsløft. Særlig stort potensial har standardiserte fartøykonsepter, energieffektiv kjøleteknologi og helhetlige løsninger for fangst, lagring og kvalitet være relevante bidrag. Det samme gjelder for selektive fiskeredskaper.
Indonesia-prosjektet representerer dermed ikke bare et nasjonalt utviklingsprogram, men potensielt også et betydelig internasjonalt marked for leverandører som kan kombinere teknologiske skalerbare løsninger.
Planen kan skape betalingsvilje
Mange nordiske leverandører ha den holdning at i Indonesia og mange lignende land, er det ikke betalingsevne eller vilje. Dette kan raskt endre seg når myndigheter er med og finansierer og båter i prosjektet kan levere skikkelig kjølt fangst til mottak hvor fisken behandles i en ubrutt kjølekjede. Da blir det demonstrert at kvalitet som lar seg eksportere også gir bedre inntjening. Det vil samtidig bety at mindre fangst vil gå tapt som følge av manglende kjøling og dårlige sanitære forhold.
Den indonesiske planen vil også skape behov for opplæring av fiskere og andre involvert. Det er også behov for å vurdere redskaper og hva som er bærekraftig.
Les også:
