Fiskefartøyet "Line-Charlotte ble bygget levert fra Bredgaard Boats tidlig 2019. Her er styrhuset på vei for å bli montert på en norsk lekter. Foto Dorit Derksen

I Danmark har mange fartøy blitt hugget det siste året. Fiskefartøyet «Line Charlotte» levert av Bredgaard Boats i Rødby i Danmark tidlig 2019. Nå skal fartøyets styrhus monteres på en norsk lekter. «Line Charlotte» fisket bare i rundt over fire år før det la til ved Fornæs Ship Recycling ApS i Grenaa.

Av Terje Engø

Epost: terje@fiskerimagasinet.no

Med en lengde på 14,20 meter og bredde på 5,90 meter, var den nye garnbåten «Line-Charlotte» en god arbeidsplass. I motorrommet var tråleren utstyrt med en 214 kW Volvo Penta D13B hovedmotor.

Det skulle fiskes etter flatfisk og hvitfisk i Kattegatt og Østersjøen. Nå er båten hugget. Den ankom Fornæs Ship Recycling i Grenaa 30. november i fjor.

Den danske fiskeren har flyttet kvotene over på et annet fartøy som har fått samme navn, «Line-Charlotte». Det har en lengde på 12,21 meter og bredde på 4,21 meter og ble bygget i 1962.

Mindre kvoter og stengte fiskefelt

Rederen Hans Henrik Theodorsen, som bor i den lille bygda Borre på øya Møns, hadde bare kvoter som kunne fiskes i den vestlige delen av Østersjøen.

Så forsvant muligheten til å fiske torsk, og det var vanskelig å fiske flatfisk uten en viss innblanding. I tillegg var fiskefeltene også stengt i lange perioder for fiske etter flatfisk. Til slutt ble det søkt om tilskudd til opphugning av et mindre enn fem år gammel fiskefartøy.

Markedet for nybygg falt sammen

I 2019 var det 16 danske nybygg under bygging. Året før var det ifølge fiskeriavisen Dansk Fiskeritidende 15 under bygging. Dette året ble det levert hele elleve nybygg. Det var tydeligvis optimisme iblant danske fiskere.

Slik var køen av båter som skulle hugges opp ved Fornæs Ship Recycling ApS i juni i fjor. Foto Preben Michael Rønn Andersen.

Så kom Brexit og forskerne fikk på plass kraftige kutt i kvoter. I Østersjøen er det i praksis ikke noe torskefiskeri tilbake. I Skagerrak er det svært små kvoter.

Det lager ikke bare et problem for direkte fiskeri etter torsk, men også problem for fartøy som fisker etter flatfisk, reker eller sjøkreps. De må for all del unngå for stor bifangst av torsk, for når den lille torskekvoten er brukt, må de enten kjøpe mer dyr torskekvote, eller de må legge til kai. For mange fiskere var det finansiell lindring i å få fiskefartøy hugget.

Vanskelig å finne kjøpere

Mange av fartøyene som nå er nesten helt nye ligger ute for salg. Men det er smått med kjøpere som vil våge å investere i nytt eller nesten helt nytt fartøy i Danmark.

En lang rekke fartøy er de siste årene solgt til Norge og andre land rundt Nordsjøen. Men også i Norge er markedet begrenset, – spesielt etter at forskerne i fjor fant ut at de måtte endre modellen for hvordan rekekvotene i sør skulle beregnes. De hadde tydeligvis gjort feil i mange år. Det ga rekefiskerne i Skagerrak en ubehagelig overraskelse da kvotene i fjor ble kuttet. Siden er også noen norske reketrålere hugget.

Fortsatt et marked utenfor Danmark

Fortsatt er det nok et marked for gode fartøy i Norge, på Island og Grønland, og kanskje også de britiske øyer. I Belgia og Nederland er mange bomtrålere lagt til kai. Mange er for gamle til å konverteres til annet fiske. Det er derfor redere som har valgt å kjøpe brukte utenlandske fartøy. Det koster å bygge om bomtrålere.

Men i dagens marked konkurrerer skrapprisen med hva et eldre slitt fiskefartøy kan selges for.

Nærmere 400 millioner kroner brukt på opphugging

Men Danmark måtte få på plass hastetiltak. En opphugningsordning kom på plass. Den inngikk som del av det danske Hav- og Fiskeriutviklingsprogam som er delfinansiert av EUs Europeiske Hav- og Fiskerifond.

31, desember i fjor var det kommet inn 63 søknader om støtte til opphugning av fiskefartøyer som hadde en historisk stor andel av torsk fisket i Østersjøen. 34 fartøy fikk innvilget til sammen cirka 76 millioner norske kroner i støtte til opphugning.

På slutten av 2022 fikk også 31 andre fiskefartøy tilsagn om støtte til opphugging som følge Brexit. Blant disse var flere større fartøyer, og støtten var på til sammen over 300 millioner norske kroner.

Dette bildet er fra november 2018. Den flotte båten fikk et kort liv på havet. Foto Bredgaard Boats AS

Styrhus monteres på en norsk lekter

For noen dager siden kom styrhuset til «Line-Charlotte» på lastebil til Hirtshals. Ved Vestkajens Maskinværksted ligger lekteren «Mikael 1» tilhørende Kragerø Sjøtjenester AS. Den 45 meter lange og 8,2 meter brede lekteren, bygget i Polen i 1974 skal få nytt styrhus. Kragerø Sjøtjenester AS kjøpte lekteren fra Island i 2016.

Denne lekteren får nytt styrhus som er mindre enn fem år gammelt. Foto Magnar Lyngstad
Facebook