Hastverk ble dyrt for liten sjark, da sjarken “Hafsteinn” kongekrabbe i kvoteregulert område. Fiskerens hadde hastverk med å komme i gang, og startet fisket før han hadde fått alle nødvendige godkjenninger. Det resulterte i en solid økonomisk smell.
.
Av Terje Engø
Epost: terje@fiskerimagasinet.no
23 og 27 desember i fjor leverte «Hafsteinn» 263 kilo kongekrabbe ved Skjånesbruket AS. Men problemene startet lenge før fangstene ble levert.
Søknad om å delta i åpen gruppe i fisket etter kongekrabbe ble sendt inn 28 april i fjor. Men det skulle vare helt til 6. desember før Fiskedirektoratet fattet vedtak om at «Hafsteinn» kunne delta i åpen gruppe i fisket etter kongekrabbe.
Men et vedtak kommer ofte med det som gjerne kalles for «den lille skriften».flere måneder før Fiskeridirektoratet fattet et vedtak om tildeling av adgang til å fiske kongekrabbe for den lille sjarken med lengde på 9,75 meter.
Trodde han hadde adgang han ikke hadde
I underretningen om vedtaket het det:
«Fiskeridirektoratet gjør uttrykkelig oppmerksom på at vedtaket ovenfor ikke innebærer at fartøyet «Hafsteinn», kan tas i bruk i fangst av kongekrabbe før:
– Deltakeradgangen er blitt innført i Fiskeridirektoratets register over deltakeradganger og spesielle tillatelser (konsesjoner), og
– AIS sporingen er påslått, og det er gitt tilbakemelding til oss om at den er påslått.
– Fiskeridirektoratet har gitt skriftlig melding om at fartøyet kan tas i bruk i fisket.
Vilkårene ble faktisk ikke oppfylt, og derfor fikk fartøyet aldri adgang til å delta i det aktuelle fisket i 2023. Direktoratet henviser i vedtaket til et brev datert 12. januar.2024 med underretning om at den omsøkte adgangen ble aktiv først den 11.1.2024.
Nesten hundretusen i inndragning
Fiskeridirektoratet sendte forhåndsvarsel om inndragning i mars i år, men ingen merknader ble mottatt fra fiskeren. Inndragningen av fangstverdien ble vedtatt, og Norges Råfisklag fikk oppgaven med å inndra beløpet på 91 590 kroner.
Det finnes en bestemmelse i forskriften som gir rom for å redusere inndragningsbeløpet med 20 prosent dersom fangsten ikke var tilsiktet. Dette er ment å oppmuntre til at ulovlig fangstlikevel blir ilandført. Men i denne saken ble bestemmelsen ikke ansett som relevant.
Administrativt gebyr på 25 000 som salt i såret
Saken stoppet ikke med inndragning av fangstverdi. Som salt i såret ble det også fattet vedtak om å ilegge skipper et administrativt gebyr på 25 000 kroner. Så totalt kostet det reder og skipper 117 590 kroner å ikke vente på de nødvendige godkjenningene.
Det fremgår ikke av saksdokumentene om godkjenning ville vært klar før tidsnok til at «Hafsteinn» ville rukket å fiske krabbekvoten.
Har klaget, – men hjelper neppe
I en klage på vedtaket om administrativt gebyr, skriver Accountor AS som er fiskerens regnskapsfører:
Vi vil med dette klage på ilagt overtredelsesgebyr i sak 24/3105. Dette fordi vi mener at fisker her har misforstått, og trodd at alt var i orden for å kunne starte fiske etter kongekrabbe.
Dette skyldes nok helt sikkert språkproblemer mellom norsk og Islandsk. Vi er av den formening at fiskeren ønsker å leve etter de regler, forskrifter og lover som det norske fiskeriet er bygget på. Fiskeren mener også at straffen er veldig streng, og at 25 000 kroner er mye å betale.
Mener fiskeren hadde gode språkkunnskaper
I oversendelse av klage til klagesaksenheten skriver Fiskeridirektoratet: «Vi legger dessuten merke til at reder ved flere anledninger har henvendt seg skriftlig på norsk til Fiskeridirektoratet. I tillegg har reder i en årrekke mottatt informasjon fra Fiskeridirektoratet siden han har vært registrert på fiskermanntallets blad B siden 2017.
Det sies ikke noe i vedtak eller oversendelse av saken om språkproblemer ville vært formildende. Det sies heller ikke noe om hvorfor det tok svært lenge å behandle søknaden om rett til å fiske kongekrabbe i åpen gruppe.
Flere reketrålere under femten meter med svært gode fangster
BÅTOMTALE «Finnur Fridi» overlevert av Karstensens Skibsværft
