Kan kamskjellarten harpeskjell bli en økonomisk interessant bifangst for norske reke- og bunntrålere? De fleste fiskere Fiskerimagasinet har snakket med, opplyser at de ikke tar vare på skjellene. Men noen selger nå bifangst av harpeskjell til 50 – 60 kroner per kilo.
Av Terje Engø
Epost: terje@fiskerimagasinet.no
I fjor ble det levert cirka 1500 kilo harpeskjell, det meste fordelt på tre fangster levert i Danmark. I år er det i første halvår levert 2340 kilo. Det aller meste er seks fangster levert i Hanstholm av fire trålere. Fiskerimagasinet er kjent med at både norske og danske trålere ofte får harpeskjell som bifangst. Men det aller meste av denne bifangsten kastes på havet.
Det foregår kommersielt fiske etter harpeskjell både i britiske farvann og andre europeiske land. På Færøyene er det et fartøy som hele året driver fiske etter harpeskjell.
Ifølge Wikipedia lever harpeskjell fra 40 meters dybde, og skal ha blitt funnet så dypt som 400 meter. Skjellet er utbredt fra Kanariøyene i sør til Norge i nord. Det finnes også i Middelhavet.
Stort tradisjonsrikt fiske etter harpeskjell
Den britiske øya Isle of Man i De britiske øyer er kjent for harpeskjell, eller “Manx queenie” som skjellene kalles der. For å sikre at bestandene forblir robuste, har fiskerne på Isle of Man innført reguleringer i fisket. Disse inkluderer begrensninger pånår det kan fiskes, fredningsperioder og begrensninger på antall trålere som kan får tillatelse til å høste skjellene.
Det finnes også to fredningsområder områder ved Isle of Man. Disse områdene er stengt for fiske med trål og skrape. Forskning viser at disse områdene er med på å styrke bestandene utenfor fredningsområdene noe som bidrar til et bærekraftig fiske etter harpeskjell.
Stort sertifisert fiske på Færøyene
I 2021 fikk det færøyske selskapet O.C. Joensen MSC-sertifisering for deres fiskeri av harpeskjell. Sertifiseringen som ble utført av Det Norske Veritas, vurderte fiskeriet mot MSC-kriterier som bestand, miljøpåvirkning og forvaltning. Sertifikatet er gyldig fra 1. september 2021. Hovedmarkedene for færøyske harpeskjell er USA, Frankrike og UK.
O.C. Joensen fisker skjellene med den 29 meter lange tråleren «Nordheim». Fangstene i fisket som har foregått siden 70-tallet er på over 5000 tonn årlig.
Omfattende juks med kamskjell
I Spania er «zamburiñas» en ettertraktet delikatesse. Dette er samme skjell som i Norge kalles urskjell. De er mindre enn harpeskjell, men er kjent for sin delikate smak.
Artikkel fortsetter nedenfor tabel
Har dere fått harpeskjell i trålen?
Fiskerimagasinet vil gjerne høre fra fiskere som har fått harpeskjell som bifangst. Kanskje kan bedre utnyttelse av disse ressursene gi trålere en velkommen bifangst i tider med lave rekebestander? Vi er interessert å høre hva dere har gjort med fangst av harpeskjell. Forsøkte dere å få solgt skjellene? Hvor store var bifangstene?
Ta kontakt på epost: terje@fiskerimagasinet.no
En forskningsrapport publisert av det spanske forskningsrådet i samarbeid med universitet i Oviedo i august 2020, avslørte at det foregår omfattende juks med kamskjell. Spanjolene elsker «zamburiñas».
Mangel på urskjell og skyhøye priser har gjort at en rekke mindre kamskjellarter, inklusivt harpeskjell, har inntatt det spanske markedet. I studiet ble produkter merket som “zamburiña” sjekket i 12 supermarkeder og 20 restauranter. Produktene i butikkene omfattet 148 prøver. 73 av disse var ikke hva merkingen tilsa. Dette omfattet ferske, fryste og hermetiserte produkter.
Alle restaurantene jukset
Enda verre var prøvene tatt på 20 restauranter. Ingen serverte ekte “zamburiña”. Restaurantene, serverte alle Peruviansk kamskjell (Argopecten purpuratus), på spansk kjent som «Vieira del Pacifico». Forskerne kaller dette for bevisst svindel og brudd på rettighetene til forbrukerne.
Harpeskjell har mye til felles både i utseende og smak med peruviansk kamskjell. Men fangsten er begrenset, og det konsumeres lite av disse skjellene i Spania.
Prisene på harpeskjell er normalt på samme nivå som stort kamskjell, og markedet er i stor grad det samme.
Manglende kunnskap stopper et norsk fiske
Når det i Norge ikke drives direkte fiske etter harpeskjell kan det skyldes både manglende kunnskap om skjellet både blant fiskere og mottak, både med hensyn til markedsmuligheter og ikke minst regler rundt omsetning av skjell med tanke algegifter.
Det vil også være begrenset mulighet for å drive effektivt fiske med trål, og skjellskrape blir neppe tillatt på grunn av innvirkningen redskapen har på bunnfaunaen.
Bør legges til rette for levering av bifangst
Derimot bør det kunne legges til rette for å levere bifangst av skjellene. For reketrålere er det også mulig at de bevisst kan tråle i områder med harpeskjell, og dermed kunne få bifangst som et positivt bidrag i tider med lav inntjening på reker.
Nesten 2,5 tonn levert i Danmark i år
I Danmark er det i første halvår tatt imot nesten 2,5 tonn harpeskjell fisket av norske fartøy. Det aller meste er levert direkte til kjøpere i Hanstholm, men det er også omsatt skjell på auksjonen. Båtene som har levert skjellene har fått fra rundt 50 til 65 norske kroner per kilo for ferske skjell.
Av 2333 kilo losset i Danmark har tråleren «Sjøvik» levert størst kvantum med to fangster på totalt 980 kilo. Deretter følger tråleren «Udvaar III» med to fangster på totalt 603 kilo. Deretter følger «Nordan» 450 kilo og «Bris» med 300 kilo. Med en snittpris på 55 kroner er disse fangstene verdt nesten 130 000 kroner.
I Norge er det bare levert noen få kilo. I sluttseddelregisteret er det nesten 200 kilo registrert som «annen kammusling». Men dette er stort kamskjell som er ført feil, og som er plukket av dykkere.
LES OGSÅ:
Satser på sjøkreps og rødspette
Lite kunnskap om harpeskjell
Forsker Ellen Sofie Grefsrud ved Havforskningsinstituttet arbeider med blant annet stort kamskjell. Hun sier til Fiskermagasinet at det er lite kunnskap om utbredelsen og størrelsen på bestandene av harpeskjell.
Av Terje Engø
– Siden harpeskjell ikke er en kommersiell art her i landet er det heller ingen overvåking og vi vet derfor lite om den nøyaktige utbredelsen og bestandsstrukturen langs kysten. Det vi vet er at den finnes langs hele kysten i hvert fall nord til Andøya. Da jeg kartla haneskjell og stort kamskjell i perioden 2009 -2019 kom jeg over harpeskjell i ny og ne. Den nordligste forekomsten fant jeg ved Risøysundet. Men jeg lette jo ikke etter harpeskjell, så observasjonene jeg gjorde var nokså tilfeldige og absolutt ikke systematiske, opplyser Ellen Sofe Grefsrud til Fiskerimagasinet.
– Det er lite publisert litteratur på harpeskjell i norske farvann, så man må nesten støtte seg på forskning som er gjort i land der skjellet er en ressurs. Jeg har gjort et søk i HI sine rapporter og får ingen treff på harpeskjell. Har også hørt med andre skjellforskere på instituttet og de har heller ingen informasjon å dele. En mente det hadde vært gjort forsøk på oppdrett av harpeskjell på 90-tallet, men ingen kjente til noen detaljer rundt det, sier Grefsrud.
Spiselige kamskjell i Norge og Danmark
Stort kamskjell
Pecten maximus
Plukkes i hovedsak av dykkere fra Oslofjorden til Nordland. Den kommersielle høstingen foregår primært i Trøndelag og Nordland. Det er i første halvår omsatt cirka 120 tonn stort kamskjell. Skjellet bliver opptil 17 centimeter bredt. Skjellene lever i hovedsak fra 15 til 35 meters dyp, men er funnet ned rundt hundre meter. De ligger løst på sandbunn.
Foto: Stein Mortensen, Havforskningsinstituttet
Harpeskjell
Aequipecten opercularis
Det foregår ikke noe direkte høsting av harpeskjell i Norge. Skjellet som blir åtte centimeter bredt finnes i norske farvann nord til Lofoten. Fangster tatt med bunn- og reketrål i Nordsjøen/Skagerrak tyder på at det enkelte steder er tettebestander. Skjellet finnes i størst antall fra 50 til 200 meters dyp, men er funnet ned til 400 meter.
Foto WoRMS
Haneskjell
Chlamys islandicus
Fiskes i første rekke ved Bjørnøya og Svalbard, men finnes helt sør til Vestlandet i mindre bestander. Skjellet er en saktevoksende arktisk art som lever i opptil 30 år og får en bredde på opptil 12 – 13 centimeter bredt. I år er det bare fisket litt over 70 tonn av fartøyet «Arctic Pearl» som er det eneste fartøyet som for tiden har tillatelse til å fiske haneskjell.
Foto Erling Svendsen, Havforskningsinstituttet
Syvstripet kamskjell
Pseudamussium septemradiatum
Dette er et lite kamskjell med bredde på fem centimeter, som finnes langs hele norskekysten, rundt i britiske øyer og i Biscayabukten. Det lever stort sett på mudderbunn eller fin sandbunn, ofte i store konsentrasjoner, fra 15 meters dyp ned til rundt 300 meter. Skjellene er spisende, og har nok et interessant marked om de selges til finere restauranter, eller som snacks i de iberiske land.
Foto Bishogai
Urskjell
Chlamys varia
Urskjell finnes i store deler av det østlige Atlanterhavet og i Middelhavet. I Norge langs hele kysten nord til Troms.
Skjellene som blir 6 – 7 centimeter brede lever fra fjæren ned til rundt hundre meter. Skjellet er svært populært som mat i Nordvest-Spania.
Foto WoRMS
