Kystfiske i nord
Dette er den tredje artikkelen i en serie artikler om kystfiske i nord, skrevet journalist Alf Fagerheim med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.
– Dette er en krevende situasjon for alle som har dette fisket som del av sitt driftsgrunnlag. Det sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).
Flere har spådd en tøffere tid for norsk fiskerinæring, som følge av reduksjon av torskekvotene – ikke bare for fiskeflåten, men også for landindustrien som blir stående uten råstoff i store deler av året og for de høye råstoffprisene.
–
Av Alf Fagerheim
Epost: alf.fagerheim@gmail.com
Konsekvensene kan bli at mange av kystsamfunnene som er avhengige av fiskeriinntektene kan bli avfolket. Mange fiskemottak langs kysten i nord – fra Lofoten til Kirkenes, kan måtte stenge dørene for godt i løpet av eller etter neste sesong.
Del av vår beredskap og totalforsvar
I et felles møte mellom en samlet fiskerinæring og fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i fjor høst uttrykte næringen sterke bekymringer for hva konsekvensene kan bli fremover – permitteringer, nedbemanning, oppsigelser, stengte mottak og fabrikker og fartøy i opplag. Næringen etterlyste da samtidig tiltak og kompensasjonsordninger for alle ledd i næringen.
Ministeren er derimot klar på at kystfisket og landindustrien er avgjørende for å opprettholde aktivitet og bosetting langs kysten, særlig i nord.
– Fiskerinæringen har betydning ikke bare som en næring, men også som en del av Norges beredskap og totalforsvar, uttaler hun i en epost.
Krevende situasjon
For inneværende år ble totalkvoten for torsk satt ned med 25 prosent sammenlignet med kvoten for 2024. Nå har havforskerne kommet med sine kvoteråd for 2026, og det er anbefalt en betydelig kvotereduksjon for torsk neste år. I Nordøst-Atlanteren er det anbefalt en reduksjon på 21 prosent sammenlignet med kvoten for 2025, til 269 440 tonn. Det gjør at neste års kvoter vil være historisk lave, og det spås dramatiske konsekvenser for fiskerinæringen og kystsamfunn langs kysten i nord.
– Når forskerne anbefaler en betydelig reduksjon i kvotene, særlig for nordøstarktisk torsk, er det et klart signal om at bestanden er under press. Det tar vi på største alvor. Dette er en krevende situasjon for alle som har dette fisket som del av sitt driftsgrunnlag. Lavere kvoter betyr lavere fangst og inntekter, men vi har samtidig sett at førstehåndsprisen har økt, uttaler Sivertsen Næss.
Ny ID-kvoteordning på plass
– Regjeringen ønsker en variert fiskeflåte og en rettferdig fordeling av kvotene. Da vi la fram kvotemeldingen for Stortinget i april 2024, stilte et bredt flertall seg bak forslagene, som blant annet innebærer endringer i ressursfordelingen, og denne fordelingen ligger fast. Endringene innebærer at de minste gruppene i kystflåten, både åpen og lukket gruppe, har fått styrket sitt kvotegrunnlag. Fiskemulighetene deres i år har derfor vært om lag som i fjor, uttaler ministeren.
I tillegg har regjeringen fått på plass en ny permanent ID-kvoteordning, som ifølge ministeren vil gi kystflåten bedre rammevilkår og sikre lønnsomhet, fornyelse og forutsigbarhet.
– Den vil gjøre det mulig for eiere av to fartøy å slå sammen kvotegrunnlaget og fiske den samlede kvoten med ett fartøy, sier hun.
– Vi har i tillegg vedtatt flere tiltak som bidrar til å styrke rammevilkårene for den minste kystflåten. Flere av disse tiltakene ble satt i verk i forbindelse med reguleringene for 2025.
Uklart svar om andre arter
Det positive ifølge ministeren er at bestandssituasjon av Nordøstarktisk hyse er bedre og at man ser en positiv trend for bestanden av kysttorsk nord for 67˚N. På spørsmålet om hun vurderer å øke kvotene på andre arter, som brosme, lange, uer og blåkveite, neste år som et kompenserende tiltak for kystflåten er svaret mer uklart.
– Kvotene fastsettes på grunnlag av vitenskapelige råd, som har som mål å sørge for bærekraftig høsting av de ulike bestandene. Kvoterådet er en faglig anbefaling og til slutt er det myndighetene i de ulike landene som fastsetter kvotene i sine havområder. Noen bestander deler vi med andre land og totalkvotene fastsettes etter forhandlinger mellom partene.
For 2026 er kvoterådet for brosme i Norskehavet og Barentshavet på 8 748 tonn, som er opp med 8,4 prosent fra forrige kvoteråd, mens rådet for lange er ned med 20 prosent til 6 906 tonn.
LES OGSÅ:
Fiskeriministeren er bekymret for landindustrien
Doblet omsetningen tross lave kvoter
Les også:
