Skipperen venter på Sjøfartsdirektoratet, mens tråleren ligger uvirksom. I midten av november i fjor kjøpte E-Fisk AS på Karmøy i Rogaland den svenske tråleren «Ganthi av Fiskebäck». Å få båten godkjent har vært en langdryg affære. Skipper på båten lurer på hvorfor ting skal ta så ekstremt med tid. Båten har vært godkjent i Norge før, … men likevel har ting tatt voldsomt mye tid.

Av Terje Engø

Epost: terje@fiskerimagasinet.no

– Tråleren ble første gang innført til Norge fra Sverige i 2003. Den ble så solgt tilbake til Sverige igjen etter fire år. Det har etter den tid ikke vært noen ombygginger av fartøyet. Alle mål, volum og stabilitet er nøyaktig de samme. Tegninger av fartøyet hadde Karmøy Skipsconsult AS og de ble sammen med svensk fartssertifikat og annen dokumentasjon sendt til Sjøfartsdirektoratet.

– Vi tenkte det skulle være plankekjøring å få fartsertifikat på båten,… tenkte jeg, sier skipper og medeier Jørgen Runehäll.

Bra med god kontroll

Han forteller at det kom en lang liste med pålegg for å få fartøyet godkjent.

– Det meste av dette var på sin plass. Fiskefartøy i denne lengdegruppen trenger ikke inspeksjon av noen myndighet for å bli godkjent. I Sverige er dette egenkontroll. Det var derfor mangler eller feil som med rette ble påpekt. Et fiskefartøy skal være en sikker arbeidsplass, sier Runehäll. Men, så kommer et det ett men:

– Vi hadde merket livbøyene med fiskerinummer. De var ikke merket korrekt. Det ble påpekt og ny merking måtte godkjennes av inspektør. Dette er slikt som jeg opplever som en detalj som vi kunne fikset og på lik linje med mindre feil og mangler fått en tidsfrist på å utføre.

Beregning tok tre dager – godkjenning kan ta seks uker

Før påske foretok vi krengeprøve. På grunn av nye regler siden fartøyet sist hadde norsk flagg, måtte det monteres en ankervinsj i forskipet. Runehäll våget ikke å bestille krengeprøve før den var på plass. Under prøven som ble utført av Karmøy Skipsconsult, var det en inspektør fra Sjøfartsdirektoratet til stede. Deretter tar det tre uker før direktoratet godkjenner krengeprøven, – en krengeprøve de var til stede på og sjekket at ble korrekt utført.

Når krengeprøven er godkjent kan Karmøy Skipsconsult gjøre stabilitetsberegninger. Dette tar tre dager før de kan oversendes til Sjøfartsdirektoratet.

Men den gang ei. Vi får beskjed om at inspektøren skal en uke på kurs i Spania. Så er det påskeferie, og deretter skal inspektøren ha ytterligere en uke ferie. Vi må vente på at han er tilbake. Samtidig får vi vite at godkjenning av stabilitetsberegningene som Karmøy Skipsconsult brukte tre dager på å utføre, vil ta minst tre uker, kanskje opp til seks uker å få godkjent i Sjøfartsdirektoratet, forteller Runehäll.

Før ble det utsted midlertidig fartssertifikat

Runehäll har tidligere vært med på å flagge inn fiskefartøy til Norge. Basert på dansk eller svenske sertifikat, har det blitt gitt et midlertidig fartssertifikat med gyldighet i 6 måneder. Dette har Runehäll fått opplyst at ikke gis lengre. – Når det ikke gis midlertidig sertifikat, så burde Sjøfartsdirektoratet i det minste ha en raskere saksbehandling. Klarer ingeniører å lage en stabilitetsberegning på tre dager, virker det meningsløst at det skal ta mange uker, sier Runehäll.

35 sider – over 100 punkter

Sjøfartsdirektoratet har laget en sjekkliste på 35 sider med over hundre punkter som skal sjekkes at er i orden før et fiskefartøy over 15 meter blir godkjent.

Dette er ulike krav gitt i Skipssikkerhetsloven og 17 ulike forskrifter. I mange tilfeller er det i forskriftene ikke forklart hvordan kravene skal tilfredsstilles, – det er i stor grad opp til en inspektør sin subjektive mening.

– Det aller meste av sjekkpunktene i denne listen er på sin plass. De fleste fartøy, enten det er et nybygg eller som i vårt tilfelle et eldre brukt fartøy som importeres, – vil ha feil og mangler som både skal og bør påpekes. Dette handler om vår, fiskerne, sin sikkerhet og i ytterste konsekvens om at mangler kan gi tap av liv.

Feil å bruke så mye tid

– Men at Sjøfartsdirektoratet skal bruke ekstremt med tid på å foreta godkjenninger blir feil. Når en inspektør deltar på en krengeprøve og ser at alt blir gjort korrekt, og så skal det ikke ta tre uker før krengeprøven er godkjent.

Når et ingeniørselskap etterpå bruker tre dager på å lage en stabilitetsberegning basert på godkjent krengeprøve, så skal det ikke være nødvendig å bruke inntil seks uker på å godkjenne denne, sier Runehäll og legger til:

– Rederiet har brukt over ti millioner kroner på å kjøpe og å sette fartøyet i forskriftsmessig stand. For hver dag vi ligger ved kai koster det oss penger, og for hver dag som går er det mannskap som ikke har inntekt. Dette burde veie tyngre hos direktoratet. De burde i det minste sørge for at kurs og ferie ikke skaper flere ukers forsinkelse, sier Runehäll.

Sjøfartsdirektorat svarer:

Fiskerimagasinet har oversendt intervjuet med Runehäll til Sjøfartsdirektoratet. Kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus har svart følgende i en epost:

Vi ønsker alltid at kunden skal få svar så raskt som mulig, men innimellom kan det skje at det både er større aktivitet i næringen enn det vi har bemanning til å håndtere innen de tidene vi anser som akseptable , samt at det kan være andre forhold som spiller inn. Så det er selvsagt beklagelig at noen opplever lengre ventetid enn ventet. Det oppfordres til å ta kontakt om en opplever at det tar lengre tid enn forventet.

I denne saken kom vi raskt i gang med inspeksjoner og fikk fartøyet inn i systemene. Reder sendte søknad om utsettelse av bunnbesiktigelse som vi besvarte med at det måtte bli dokumentert forrige bunnbesiktigelse før vi kunne godta det. Hos oss ventet vi derfor på dokumentasjon fra reder.

Samtidig gjorde inspektørene inspeksjoner og fant endel ting om bord som måtte utbedres. Da reder hadde utbedret det ble det gjennomført en krengeprøve. Det ble sendt inn begjæring om krengeprøve 8.3.2024, informert om fra oss om dette 6.12.2023.

Har 15 saker som ligger til godkjenning

Innen ombygginger har vi akkurat nå over 15 stabilitetsbøker som ligger til behandling. Dette er viktig dokumentasjon som må gjennomgås ettersom dette er en viktig del av sikkerheten knyttet til fartøyet. Vi kan ikke ta lett på dette arbeidet. De som jobber med disse sakene som saksbehandlere har ingenting å tjene på at saken tar lengre tid enn ønsket, tvert imot, så de tas unna så raskt som det lar seg gjøre samtidig som det er en gjennomgang som da kan stå inne for, skriver Aarhus.

Måtte utbedre pålegg først

Til Fiskerimagasinet sier skipper Jørgen Runehäll i en kommentar: – Vi kunne ikke begjære krengeprøve før vi hadde fått på plass inspeksjoner, utbedret det som skulle, inklusiv montere en ankervinsj på fordekket. Da ville vi risikere å måtte foreta en ny krengeprøve eller avlyse om utbedringene ikke ble godkjent.

Fiskerimagasinet har sendt direktoratet spørsmål vedrørende når og hvorfor det ble slutt på å utstede midlertidige fartssertifikat. Fartøyet «Rønø» har hatt norsk sertifikat tidligere, og det er ikke gjort endringer som påvirker stabilitet utover å montere en ankervinsj etter pålegg fra Sjøfartsdirektorat.

Fiskerimagasinet kommer tilbake med mer om utviklingen i denne saken.