Det blir flere og større hummere i fredningsområdene. Datainnsamling gjennom folkeforskning fungerer godt til å måle effekter av marin bevaring. Frivillige folkeforskere har fulgt lignende kartleggingsmetode som havforskerne over flere år. Ved hjelp av teinefiske har de fisket hummer både i fredningsområdet og referanseområdet, tatt mål og sluppet hummeren ut igjen.
Av Christine Fagerbakke, Havforskningsinstituttet
Det gjør at vi nå har fått enda mer informasjon om fredningsområdene til hummer.
Nå har Petter Torgan, masterstudent ved NTNU, analysert effektene av hummerfredningsområdene basert på et solid datagrunnlag, som er et resultat av en enorm innsats fra utallige ildsjeler over flere år.
Flere og større hummere
– Datainnsamling gjennom folkeforskning fungerer godt til å måle effekter av marin bevaring på hummer. Hummeren blir både større og mer tallrik i samtlige fredningsområder sammenliknet med referanseområder, sier han.
Han påpeker samtidig at det er ingen tvil om at datainnsamling ved hjelp av folkeforskning fungerer.
– De frivillige folkeforskerne fortjener en ordentlig honnør! Her er det masse dyktige folk involvert.
Stor oppgang i hummertetthet
I snitt økte hummertettheten i fredningsområdene med 22 prosent i året.
– Til sammenligning var det ingen store endringer utenfor referanseområdene, sier Torgan.
I fredningsområdene ble hummeren i snitt 2,5 prosent større for hvert år. Snittstørrelsen på hannene økte også raskere enn hos hunnene.
– Dette har mest sannsynlig en sammenheng med at hunnene allerede er utsatt for et lavere fangsttrykk gjennom fredningen av rognhummer, fortsetter Torgan.
Denne artikkel er først publisert på Havforskningsinstituttets nettside
LES OGSÅ: På sporet av det store uløste hummermysteriet
