Fiskeridirektoratet mangler oversikt over anmeldelser

I desember 2021 ble Fiskeridirektoratet kritisert av en politiadvokat for å levere upresise og mangelfulle politianmeldelser. Resultatet var at mange anmeldelser bare måtte henlegges og heller ikke etterforskes. Nå, snart tre år senere, har ikke Fiskeridirektoratet oversikt over hvor mange av de anmeldelser de leverer som fører til at noen straffes.

Av Terje Engø

Epost: terje@fiskerimagasinet.no

Fiskeridirektoratet sin postjournal inneholder i år over 170 bekreftelser på forhold meldt til politiet. Det aller meste gjelder ulovlige redskaper som teiner, ruser og garn.

I tillegg får politiet inn anmeldelser fra Kystvakten og Kystverket. Men Fiskeridirektoratet har ingen oversikt over hvor mange anmeldelser som ender med straff eller som rett slett blir henlagt. Det siste kan skyldes manglende bevis, og i noen tilfeller at politiet ikke priorterer å etterforske sakene.

4. juni sendte Fiskerimagasinet en henvendelse til Ronny Bratten ved Sjøtjenesten. Bakgrunn for henvendelse var at Bratten i en henvendelse til politiet skriver: «Ved gjennomgang av innsendte anmeldelser til politiet, tillater vi oss å etterspørre om denne saken er ferdig etterforsket/avsluttet.

Artikkel fortsetter nedenfor

Siden direktoratet tydeligvis foretok en gjennomgang av innsendte anmeldelser, antok vi at det fantes en oversikt over disse, og kanskje en oversikt om anmeldelsene hadde ført til straffereaksjon. Fiskerimagasinet stilte derfor følgende spørsmål:

1. Hvor mange saker har Fiskeridirektoratet politianmeldt tre siste år (fordelt på årene 21,22 og 23) og hvor mange så langt i år.

2. Har du en oversikt over fordeling på yrkesfisker/fritidsfisker og type grunnlag/redskap.

3. Hvor mange av sakene har ført til for eksempels dom, henleggelse, intet straffbart etc..

Bratten var sykemeldt, men tilbake 10. juni og skrev da:

Har derfor dessverre ikke fått besvart deg innenfor fristen for innsynskrav. Beklager dette!

– Skal fremskaffe det vi har på disse statistikkene. Der vi ikke har de etterspurte opplysningene, må vi vurdere om vi kan fremstille slik statistikk “med enkle fremgangsmåter” i henhold til offentlighetsloven §9.

Tiden gikk og svar uteble

To uker senere, 25. juni purret Fiskerimagasinet på svar. Og fredag tre dager senere fikk vi en beklagelse og nytt løfte om svar på mandag.

Ti dager senere får vi følgende svar fra seniorrådgiver Arvid Sundberg: – Hei. Fiskeridirektoratet seksjon reaksjoner har fått din henvendelse via Ronny Bratten ved Sjøtjenesten. Vår seksjon besitter ikke den statistikken du etterspør, men vi videresender henvendelsen til kommunikasjonsavdelingen.

Det er sommer og sikkert ikke full bemanning i kommunikasjonsavdelingen, Så vi velger å vente en halvannen måned på svar fra kommunikasjonsavdelingen, før vi e epost underretter Sundberg om at vi akter å bruke det han forteller i en artikkel.

Kraftig kritikk fra politiadvokat

Så tilbake til desember 2021. Da skriver politiadvokat Adeleid Haug i øst-politidistrikt i en epost til Fiskeridirektoratet at hun har til påtalebehandling en del saker om krabbe/hummerfiske utenfor kysten av Østfold. Anmeldelsene av kommer fra Kystverket og Fiskeridirektoratet.

– Det er en del uklarheter i flere av anmeldelsene, og noen problemstillinger går igjen. Dersom dette kunne oppklares hadde det vært fint. E-posten skrives imidlertid først og fremst med tanke på fremtidige anmeldelser og viktigheten av hvordan disse utformes og dokumenteres.

Manglet kontaktinformasjon

Med tanke på senere anmeldelser er det viktig at det formidles til aktuelle deler av organisasjonene deres at utfyllende og presis utforming av anmeldelser er viktig. Politiet har begrenset med ressurser til å etterforske saker som dette, så mangler i anmeldelser vil ofte kunne føre til at saker henlegges av kapasitetsårsaker.

Artikkel fortsetter nedenfor

Det er også viktig at anmeldelser har alle relevante vedlegg, typisk bilder, som dokumenterer det straffbare forholdet som anmeldes. Politiet har en plikt til å foreta en selvstendig vurdering av om det er begått noe straffbart, og behøver derfor tilgang til bakgrunnsmaterialet.

For tilfeller hvor det allikevel oppstår spørsmål til saken, er det fint om anmeldelsesdokumentene inneholder en e-postadresse og et telefonnummer hvor etterforsker eller jurist kan henvende seg med spørsmål om de konkrete sakene på en enkel måte, skriver Haugen. Hun kommer med flere eksempler på saker som ikke er godt nok dokumentert:

Hummerteiner eller krabbeteiner?

– I flere av sakene oppstår det spørsmål om det som har vært funnet av fangstredskaper er hummerteiner eller krabbeteiner. Dette må bestemmes for å avgjøre om teinene har lovlig fluktåpning eller ikke, ettersom kravet til fluktåpning er 80 millimeter for krabbeteiner og 60 millimeter for hummerteiner, skriver Haugen.

I en sak fra Kystverkets sak er mistenkte anmeldt for hummerfiske med en teine i fredningstiden for hummer. Han er samtidig anmeldt for at denne samme teinen har en fluktåpning som er mindre enn 80 millimeter, noe som er kravet for åpning i en krabbeteine.

Hvilken regel er brutt?

– Spørsmålet for meg som påtalejurist, skriver er i denne saken hvordan det avgjøres om den beslaglagte teinen er en krabbe- eller hummerteine, og med det hvilken regel som er brutt, spør Haugen og illustrerer situasjonen med et annet eksempel:

En sak fra Fiskeridirektoratets reiser en tilsvarende problemstilling. Det anmeldes der for tre taskekrabbeteiner med fluktåpning 60 millimeter som således er ulovlig. Når mistenkte avhøres av politiet sier han at han kun har fisket med hummerteiner. Hvordan kan Fiskeridirektoratet, og i neste omgang politiet, avgjøre om de aktuelle teinene er hummerteiner eller krabbeteiner?

– Dette er en typisk problemstilling, og det er således viktig at det påpekes hva som gjør at en teine vurderes som det ene eller det andre, og at dette vises på bilder vedlagt anmeldelsen eller dokumenteres på annen måte, skriver politiavdvokaten.

Hva skal til for at noe er en fluktåpning

– Hva skal til for at en åpning i en teine er eller ikke er en “fluktåpning”?

– I en annen av Fiskeridirektoratets saker er det blant annet anmeldt for mangel på fluktåpning i teiner. Bildene av teinene i saken viser imidlertid at disse har åpninger. I denne saken oppstår spørsmålet om hva som kreves for at en åpning i en teine skal kvalifisere som en “fluktåpning”?

Manglende dokumentasjon

– I en del saker anmeldes det for manglende råtnetråd i teinene uten at det vises til bilder eller annet i saken. Kan det tas bilder av en teine med en påpekning av hvor det skulle vært en råtnetråd, men at slik mangler? Eller finnes det andre måter å dokumentere dette på, spør Haugen og skriver videre. – Som vist til over er det problematisk for politiet å motta saker med påstander om straffbare forhold uten at dette er dokumentert på noe vis. Dette blir særlig vanskelig i de tilfellene mistenkte i avhør benekter at det har skjedd noe galt, og saken vil i slike tilfeller av kapasitetsårsaker gjerne henlegges uten videre etterforskning.

Bekrefter manglende oversikt

Fiskerimagasinet har i en epost varslet seniorrådgiver Arvid Sundberg at vi forstår hans svar som en bekreftelse på at Fiskeridirektoratet mangler oversikt på hvor mange saker som anmeldes og hvor mange som fører til påtale. Vi kan heller ikke i postjournalen se noen form for intern kommunikasjon hvor det blir klargjort overfor ansatte i Sjøtjenesten hva som skal samles av bevismateriale før saker kan anmeldes.