Ervik Marine Research AS ønsket 162 tonn snøkrabbe til to forskningsprosjekter om bord på «Frøyanes». Fiskeridirektoratet tildelte bare 35 tonn. Rederiet klaget og ba subsidiært om 70 tonn, men heller ikke Nærings- og fiskeridepartementet mener økonomiske ulemper ved forskningen ikkega grunnlag for en større forskningskvote.
.
Av Kim Hansen
Epost: redaksjonen@fiskerimangasinet.no
Ervik Marine Research AS søkte i januar, og fikk i august endelig avslag på klage på avslag om å få økt forskningskvoten for snøkrabbe i 2026. Selskapet søkte opprinnelig Fiskeridirektoratet om 162 tonn, men ble tildelt 35 tonn.
FAKTA: «Frøyanes» og Ervik
«Frøyanes» er et 69,9 meter langt kombinasjonsfartøy for snøkrabbe og reketråling, levert fra Tersan Shipyard i Tyrkia i 2023. Fartøyet er 17 meter bredt og på 3.974 GT. IMO-nummeret er 9960485.
Fartøyet eies av Frøyanes AS og driftes av Ervik Group fra Stadlandet. Det spesielle er dragebrønnen midtskips, utviklet for å hale snøkrabbeteiner mer skjermet for vær og frost. «Frøyanes» fisker både snøkrabbe med teiner og reker med trål i Barentshavet.
«Froyanes» har i år fisket 329 tonn av fartøyets kvote på 347 tonn snøkrabbe.
Forskningskvoten skal brukes til prosjektene «Kvalikrab» og «Stimas», som finansiert av henholdsvis Norges forskningsråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).
Skal teste agn og nye teiner
Forsøkene har flere praktiske mål. Det skal blant annet undersøkes om det finnes gode alternativer til dagens agn som kan skaffes i nærområdene. I tillegg skal alternative metoder for seleksjon i teinene testes, blant annet ulik vinkel på teineveggen og bruk av klatrefelt.
Et annet viktig element gjelder dyrevelferd
«Frøyanes» er utstyrt med en dragebrønn, eller «moonpool», der teinene trekkes inn i fartøyet uten å måtte hales over rekka. Et utslippsrør gjør det samtidig mulig å føre utsortert krabbe tilbake i sjøen under vannlinjen.
Forskerne ønsker å undersøke om dette gir bedre dyrevelferd enn tradisjonell haling, hvor krabben kommer opp på åpent dekk og kan bli utsatt for kulde og vind.
Mener forskningen koster for mye
Fiskeridirektoratet mente 35 tonn var tilstrekkelig til å gjennomføre forskningen. Direktoratet tok samtidig hensyn til at forsøkene vil redusere fangsteffektiviteten sammenlignet med ordinært fiske.
Ervik var ikke enig.
I klagen ble det blant annet vist til at forsøkene kan gi betydelige økonomiske tap. Krabbe kan miste bein og dermed bli nedklassifisert, fisket vil ta lengre tid, og under forsøk med alternative agntyper risikerer fartøyet liten eller ingen fangst på enkelte teinelenker.
Ervik ba søkte derfor om en kvote på 162 tonn, alternativt om at forskningskvoten ble doblet fra 35 til 70 tonn.
Kvoten skal ikke finansiere forskningen. I det ligger kjernen i avslaget.
Fiskeridirektoratet viste til departementets retningslinjer fra 2013. Hovedregelen er at forskningskvoter ikke skal brukes til å finansiere forskning, fartøyleie, toktgodtgjørelse eller datainnsamling fra kommersielt fiske. Dersom fangsten kan selges kommersielt – også når forskningen fører til redusert fangstverdi – skal forskningsfisket i utgangspunktet skje innenfor fartøyets ordinære kvote.
Direktoratet mente derfor at Erviks argumenter i hovedsak handlet om å kompensere for den økonomiske belastningen forskningen påfører fartøyet, og at dette ikke ga grunnlag for å øke forskningskvoten.
Fiskeridepartementet kom til samme konklusjon. De le vekt på at «Frøyanes» allerede har ordinær snøkrabbekvote i tillegg til forskningskvoten på 35 tonn. Departementet mener derfor at retningslinjene ikke gir grunnlag for å øke tildelingen.
Fiskeridepartementets vedtak er endelig, og kan ikke påklages av rederiet.
Rederiet pekte også på konsekvensene for mannskapet. Lotten beregnes etter at variable kostnader, blant annet drivstoff, er trukket fra fangstinntektene. Dermed vil redusert fangsteffektivitet under forskningen også kunne ramme fiskernes inntekter.
.




































