Ferdig med silda og klar for vinterfiske

Kystfiske i nord

Dette er den femte artikkelen i en serie artikler om kystfiske i nord, skrevet journalist Alf Fagerheim med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Andopsværing

Skipper og mannskap på Andopsværing har gjort seg ferdig med silda, og er klar for vinterfiske. Heller ikke i år satser de på levendefangst av torsk. Medeier og skipper Ronny Jakobsen på Andopsværing regner med at det også i vinter blir gode innsig av torsk, og mange båter i Vesterålen og på Røra utenfor Andenes.

Av Alf Fagerheim

Epost. Alf.fagerheim@gmail.com

– Kanskje ikke like lange perioder med godt fiske, så da er det om at man er klar når innsiget kommer. Det er alltid et spennende eventyr å oppleve med så mange båter på feltet for en kort periode, sier han.

Klager ikke på prisene

Sist vinter var et godt fiske for Jakobsen og mannskapet på Andopsværing, som har hjemmehavn i Båtsfjord, Finnmark. Sesongen startet med seifiske utenfor Andenes, og i løpet av de to første ukene av februar gikk de over til fiske etter torsk.

Torskekvoten de siste årene har gått nedover, og kvoterådet for 2026 er det laveste på over 20 år. Samtidig opplever fiskerne skyhøye priser på torsk.

– Prisene har kompensert for reduserte kvoter, så vi skal ikke klage på prisene. Det er ingen som er glad for nok ett år med reduserte kvoter, men jeg tror også mange har forståelse for det. Det er ikke eksakt vitenskap de driver med på havforskningen, men de sitter på betydelig mer data og kunnskap enn vi fiskere. Så jeg tror vi skal stole på de rådene som kommer, så man ikke opplever en komplett nedbrytning av fisket i norsk sone, sier han.

Levende kontra bløgget

Han tror at man vil oppleve at selskaper må nedbemanne, som mange gjorde i år, og at man vil se at mange må selge – eventuelt ikke klare å holde selskapene gående lengre. Det er en del av gamet i alle bransjer og markeder.
– Vi kan ikke forvente at regjeringen skal redde alle. De fleste vil nok klare seg godt, mye på grunn av gode priser.

Dette var for øvrig første sesongen siden 2014 at de ikke var på levendefiske etter torsk. Grunnen var ifølge Jakobsen todelt.

– Prisforskjellen på levende kontra bløgget torsk var for liten. Og ettersom det er langt mer effektivt å bløgge, på grunn av at vi har tre ganger så stor kapasitet per sjøvær. Utgiftene ved levering av levende fisk er også tre ganger så store, forteller han og legger til at bonusen ikke klarer å kompensere for utgiftene for rederiet.

– Hadde bonusen vært på 50 prosent ville nok regnestykket sett annerledes ut.

Færre på levendefangst

Et annet moment som Jakobsen trekker frem er at det ikke har vært mulig å fiske noe særlig med torsk på innersida av Lofoten på flere år. Alternativene med å fiske i Vesterålen eller Finnmark var heller ikke aktuelt.

– Å fiske levende i Vesterålen eller Finnmarka gir langt dårligere overlevelsesrate. Fiske på Røra er mulig, men levering på Myre blir for tidkrevende. Hadde det vært levendelagring på Andenes ville vi tatt en ny vurdering på det, sier han.

Statistikken viser dessuten at færre og færre driver med levendefangst av torsk. Mye på grunn av redusert bonus og veldig god betaling for bløgget fiske.

– Å drive med levendefiske forlenger også torskesesongen betydelig, som kan gå utover hysefisket, sier Jakobsen, som tror det kun vil være et fåtall båter igjen på dette fisket kommende vinter.

Lite å hente på merpris

Omsetningssjef i Norges Råfisklag, Willy Godtliebsen, kan bekrefte at interessen for levendelagring av torsk har avtatt, og en viktig begrunnelse for det er at det har vært lite å hente på merpris for fiskerne.

– Vi har i år registrert 700 tonn levert med levendebonus, som med en kvotebonus på 40 prosent innebærer at 280 tonn er belastet avsetningen for levendebonus i årets torskeregulering.

Av kvantum på 700 tonn er 481 tonn levert i Båtsfjord til Lerøy og Båtsfjordbruket og 219 tonn til Gunnar Klo på Myre. Kvantum er levert av syv båter i år.

Det er avsatt 1000 tonn til ordningen i år, og altså bare drøyt en fjerdepart er gått med. Han opplyser at det stemmer overens med Fiskeridirektoratets tall i saksfremlegget til Reguleringsmøtet (torskeavsnittet side 14), der det foreslås at neste års avsetning reduseres til 300 tonn som følge av generell forventet kvotereduksjon for torsk.

– Altså mer i tråd med årets fiske på ordningen, ifølge Godtliebsen.

Åpning av fjordene

De har nylig avsluttet fiske etter sild (primo november), og siste last ble levert i Tromsø. Jakobsen forteller om et godt fiske med gode fangster, spesielt etter at fjordene ble åpnet.

– Det har vært mye skriverier om åpningen av fjordene for større fartøy, men for vår del, og mange andre båter i samme størrelsen, så er det helt essensielt at det åpnes inne på fjordene. Vår båt er 21 meter og mange vil nok si vi kan fint være ute på havet å fiske silda. Realiteten er derimot at det er stor risiko å lense ned rommene for vann for å ta inn sild, hvis det er mye opplett. Uten denne åpningen ville nok ikke vi fisket sild, og det er faktisk mange andre i samme posisjon. Så når det skrives om storkyst slipper innenfor fjordlinjene, så husk det er båter helt ned på 20 meter, sier Jakobsen.

Han legger til at silda er en vandringsfisk, og den største silda går inn på fjordene.
– Ingen vil vel at vi skal fiske på småsild? Så lenge det foretas prøvekast og det er en kontinuerlig overvåkning av bifangst innenfor fjordlinjene, så har vel ikke størrelsen på båten noe å si. De har jo alle en fastsatt kvote.

– Vi gleder oss til å starte opp igjen i januar, da med en større kvote og fremdeles inne på fjordene, sier han.