Fem av 18 fartøy som i øyeblikket fisker snøkrabbe står i fare for å miste ervervstillatelsen. Når fisket lukkes neste år, vil det blir mer snøkrabbe til båtene som kvalifiserer for rettighet om de fem fartøyene mister ervervstillatelsen. Samtidig, om direktoratet vinner frem, så forsvinner de fleste «nordnorske» snøkrabbebåtene.
Av Tor Hansen
Tre båter med samme eiere, fikk før årsskiftet varsel om at Fiskeridirektoratet vil trekke tilbake fartøyene sin tillatelse til å fiske snøkrabbe. Årsaken er at direktoratet mener at fartøyene «Arctic Pioneer, «Kvitungen» og «Polar Pioneer» har dansk selskap som kontrollerer mer enn 40 prosent som er grensen Deltakerloven setter for utenlandsk eierskap.
Selv om det danske selskapet Polar Seafood Danmark ikke eier over 40 prosent av aksjene, har de lånt rederiene så mye penger at de i praksis har større reell kontroll over fartøyene enn hva loven tillater.
Fem båter er i faresonen
Det er fem snøkrabbefartøy som står i fare for å miste ervervstillatelse og snøkrabbetillatelse. Mistes disse tillatelsene har ikke fartøyet tillatelse til å fiske. Fire av de fem fartøyene har for mye utenlandsk eiersak, mens det femte fartøyet bare har en tredjedel av aksjene som eies av fiskere som står på blad B i Fiskarmantallet.
«Kvitungen» eies av Kvitungen AS som igjen eies 100 prosent av Arctic Polar Management AS. Eiere her er Per Thore Kraknes med 50,2 prosent. Polar Seafood Norway AS, et datterselskap av Polar Seafood Danmark A/S eier 40 prosent, mens Trygve Åsvestad AS eier 9,8 prosent. Bak Trygve Åstad AS befinner Trygve Åstad som er daglig leder for Polar Seafood Norway.
ARTIKKEL FORTSETTER NEDENFOR
Les også:
«Arctic Pioneer» eies av Arctic Pioneer AS hvor Per Thore Kraknes eier 51 prosent, Polar Seafood Norge AS 10 prosent og Trygve Åsvestad AS ni prosent.
«Polar Pioneer» eies av rederiet Polar Pioneer AS som har samme eierstruktur som Kvitungen AS.
Høy gjeld gir långiverne kontroll
Rederiene har høy gjeld som følge av investeringene som er gjort, og Per Thore Kraknes ville neppe fått lån i norsk bank til snøkrabbeprosjektene. Der ville nok skepsisen vært større enn hos det store fiskeri- og fiskeforedlingskonsernet Polar Seafood Danmark som har hatt fokus på snøkrabbe i flere år.
Fartøyet «Arctic Opilio» fikk i fjor tilbakekall av ervervstillatelse og snøkrabbetillatelse. Men rett før jul utsatte Fiskeridirektoratet iverksettelse av vedtaket inntil klage var behandlet. En klage kan ta mange måneder å behandle, og fartøyet var derved sikret å delta i årets fiske.
Årsaken til at ervervstillatelse og snøkrabbetillatelse ble tilbakekalt var at Fiskeridirektoratet mener at Royal Greenland Seafood har reell kontroll over fartøyet. «Arctic Opilio» eies av selskapet Maniitsoq AS. Dette selskapet er nå registrert med Bengt Are Korneliussen som eneeier av selskapet.
Låneavtaler med Royal Greenland Seafood og avtaler som gjør at fangstene omsettes gjennom dette selskapet, har gjort at Fiskeridirektoratet mener at de grønlandske fiskerikonsernet reelt sett kontrollerer 80 prosent av rederiet.
Feil eierskap i direktoratets register
Fartøyet «Enterprise» har tre eiere som eier en tredjedel hver. Disse er Profond AS, Ivar Taranger Invest AS og Carisma Fish AS med en tredjedel hver. Disse tre selskapene eies av henholdsvis Ole Eirik Lerøy (investor og styreleder i lakseoppdrettselskapet Mowi, Ivar Taranger som er registrert som fisker på blad B, og Arild Aarvik.
Problemet for fartøyet er at «Enterprise» hos Fiskeridirektoratet står registrert med de to selskapene Ivar Taranger Invest AS og Fangholm AS med 51 prosent. Begge disse er selskapene er eid av Ivar Taranger, og eierskapet tilfredsstiller derved kravene i Deltakerloven.
Fiskeribladet kunne nylig fortelle at det ikke er søkt om eierendring og at Carisma Fish AS ikke er oppført som aksjoner i Fiskeridirektoratets registre.
Kan få inndratt fangstverdi
Det er nå fare for at «Enterprise» får trukket tilbake ervervstillatelsen, og derved umiddelbart må avslutte fisket etter snøkrabbe. En slik beslutning vil også kunne bety at det blir inndragning av krabbe som er fangstet etter den dato det skjedde endringer i eierforholdet.
Hvis dette skjedde etter avsluttet fiske i fjor, så er det foreløpig verdien av årests fangst på 39 tonn snøkrabbe som står i fare. Denne krabben har en verdi på ett sted rundt 3,5 millioner kroner.
Siden fartøyet fortsetter fisket vil fangsten øket og enn eventuell inndragning bare øke størrelse. Fartøyet har svært liten fangst til nå i år. En av årsakene var at de startet sent. Men etter at de begyne fisket har det ikke vært det helt store.
Arild Aarvik ble styremedlem i Enterprise Seafood AS i februar 2022. Samme tid ble selskapet også tilført 15 millioner kroner i kapital. I august i fjor ble rederiet igjen tilført kapital. To måneder senere blir Arild Aarvik daglig leder for rederiet.
Det er en rekke saker hvor brudd på Deltakerloven har resultert i inndragning av all fangstverdi i den periode det bruddet har foregått. Blir fartøyets ervervstillatelse trukket tilbake, vil også fartøyets rettigheter falle bort.
Kan bli færre som fisker snøkrabbe
At fem fartøy står i fare for å miste ervervstillatelsene og krabberettighetene, vil bety at det blir fem båter mindre som kan kvalifisere til rettigheter når fisket lukkes. Sett på bakgrunn av at det i år bare er 18 båter som deltar i fisket, utgjør fem båter en stor andel av fangstkapasiteten.
I tillegg til de 18 som nå deltar, er «Polarbris» som snart er leveringsklar fra Karstensens Skibsværft i Skagen gitt snøkrabbetillatelse. Fartøyet er utstyrt med fabrikk for snøkrabbe, og direktoratet har varslet at nybygg med tillatelse vil bli tatt hensyn til i fordelingen av rettigheter.
Vestlandsk dominans i snøkrabbefisket
Blir de fem fartøyene som i øyeblikket har problemer med sine ervervstillatelser fratatt disse, vil det bety at ett fartøy hjemmehørende i Vestland fylke forsvinner, samtidig som fire forsvinner i Troms.
Snøkrabbefisket har til nå har vært relativt dominert av fartøyer fra sør. Forsvinner «Arctic Opilio», «Arctic Pioneer», «Polar Pioneer» og «Kvitungen» ut av fisket, blir det lite nordnorske fartøyer tilbake. De som vil fortsette vil være «Saga Polaris» som har Vågan i Nordland som hjemsted, samt «Tromsbas» og «Stødig» som har Tromsø som hjemsted.
Tilsvarende vil det være sju fiskefartøy med hjemsted Bergen eller Austevoll, samt to i Ålesund, to i Stad og ett i Giske. I tillegg kommer nybygget «Polarbris» som vel får Ålesund på akterskipet. Det betyr at hele 13 fartøy vil høre til i Vestland fylke.
