Stortinget er tvunget til å gjøre retrett med hensyn til en del av tiltakene som skulle lette situasjon for bedrifter rammet av høye drivstoffutgifter. Tiltaken kan være i strid med gjeldende EU-regler. EU har som følge av den akutte situasjon gitt tillatelse til at medlemslandene kan kompensere opptil 70 prosent av økningen.
Av Terje Engø
Epost: terje@fiskerimagasinet.no
Dette reiser et viktig spørsmål: Hva tillater egentlig EU når det gjelder statsstøtte til fiskeri- og transportsektoren i en tid med høye drivstoffpriser?
Som følge av den geopolitiske uroen i Midtøsten og særlig konsekvensene av stengningen av Hormuzstredet, har drivstoffprisene skutt i været globalt. Dette har rammet fiskerinæringen hardt, noe også EU har anerkjent. EU-kommisjonen har derfor etablert et midlertidig rammeverk kjent som Middle East Crisis Temporary State Aid Framework (METSAF).
Ifølge Teresa Ribera, som er visepresident i EU-kommisjonen med ansvar for en ren, rettferdig og konkurransedyktig omstilling (Executive Vice-President for a Clean, Just and Competitive Transition), gir dette rammeverket medlemslandene mulighet til å kompensere opptil 70 prosent av økningen i drivstoffkostnader siden krisens start. Alternativt kan landene benytte en forenklet modell, hvor enkeltaktører – inkludert fiskere – kan motta direkte støtte på opptil 50 000 euro.
Tiltakene skal være særlig rettet mot små og sårbare aktører i næringen, som ofte er de som har minst økonomisk buffer til å håndtere plutselige kostnadsøkninger.
Fiskerinæringen under press
Situasjonen har ført til at flere fiskefartøy i Europa har blitt liggende til kai. Det er ikke lenger er økonomisk forsvarlig å gå ut. Carmen Crespo Díaz, som leder fiskerikomiteen i Europaparlamentet, har advart om at vedvarende høye drivstoffpriser kan true den økonomiske bærekraften til store deler av fiskeflåten.
Konsekvensene strekker seg langt utover enkeltfiskere og enkeltfartøyer. Redusert fiskeriaktivitet kan ramme sysselsetting i kystsamfunn og føre til lavere tilgang på sjømat i markedet – noe som igjen påvirker eksport og verdiskaping.
Andre støtteordninger i EU
I tillegg til METSAF har EU aktivert midler gjennom European Maritime Fisheries and Aquaculture Fund (EMFAF), som gir medlemslandene tilgang til ekstra finansiering for fiskeri- og havbrukssektoren.
Costas Kadis, EUs fiskeri- og havkommissær, har understreket at fiskere, oppdrettere og andre aktører i verdikjeden trenger støtte i møte med kriser de selv ikke kan kontrollere. Flere medlemsland, blant annet Irland, Spania og Frankrike, har allerede innført nasjonale støttepakker i tråd med EUs regelverk.
Hva betyr dette for Norge?
Selv om Norge ikke er medlem av EU, påvirkes norsk politikk i stor grad gjennom EØS-avtalen. Det betyr at norske myndigheter må forholde seg til EUs regler for statsstøtte, særlig når det gjelder støtte som kan være konkurransevridende.
Dersom Norge går lenger enn det EU tillater i støtteordninger – for eksempel gjennom omfattende avgiftskutt utenfor rammene – kan det komme i konflikt med EØS-regelverket. I ytterste konsekvens vil det være risiko for at de som har mottatt støtten må tilbakebetale denne. Dette er årsaken til hvorfor tidligere vedtak om drivstofflettelser nå vurderes justert.
Veien videre
For norske fiskere betyr dette en mer usikker politisk ramme rundt drivstoffkostnader. Samtidig viser EUs tiltak at det finnes handlingsrom for støtte – men innenfor klare grenser.
Den langsiktige løsningen, ifølge EU, ligger i energiomstilling og redusert avhengighet av fossilt drivstoff. På kort sikt er imidlertid realiteten at fiskeflåten fortsatt er helt avhengig av diesel.
Les også:
