Bare to av mannskapet på fem tilfredsstilte deltakerlovens krav til bosted. Det var en for lite. Som resultat ble fangstverdi på en trekvart million inndratt.
Av Terje Engø
Epost: terje@fiskerimagasinet.no
Fiskeridirektoratet gjennomførte kontroll ved landing fra fiskefartøyet Agderbåten Astrid ved Myre Fiskemottak AS 28. februar i år. Som ledd i kontrollen, ble det undersøkt om deltakerlovens krav til mannskapets bosted var oppfylt
Besvarte ikke forhåndsvarsel om inndragning
Forhåndsvarsel om inndragning ble lest samme dag som direktoratet sendte dette, uten at det kom innsigelser på varselet. Som følge av det dette, vedtok Fiskeridirektoratet i juli inndragning av verdien av fangsten som ble høstet på den aktuelle turen, totalt 754 422,75 kroner.
.
Klare regler
Ifølge deltakerloven er det forbudt å nytte fartøy til ervervsmessig fiske eller fangst dersom ikke minst halvparten av mannskapet og lottfiskerne samt fartøyføreren er bosatt i en kystkommune eller i en nabokommune til en kystkommune.
Hva regnes som bosatt ble nøye vurdert
Spørsmålet om en fisker er «bosatt» i henhold til deltakerloven avgjøres i utgangspunktet basert på Folkeregisterets opplysninger om registrert bosted. Dersom det er konkrete holdepunkter som tilsier at de folkeregistrerte opplysningene er uriktige, kan direktoratet unntaksvis fravike fra dette ifølge en instruks fra Nærings- og Fiskeridepartementet fra 2016.
Det gjelder både der fiskeren er uriktig registrert som bosatt langs den norske kysten, og der fiskeren faktisk er bosatt i samsvar med deltakerlovens krav uten at det fremgår av Folkeregisteret.
En norsk fisker var sykemeldt
Da Astrid ble kontrollert ved landing besto mannskapet av fem personer. To av dem var norske fiskere registrert som bosatt i samsvar med deltakerloven. De tre øvrige var danske statsborgere, som på kontrolltidspunktet ikke var registrert som bosatt i norsk kystkommune eller nabokommune til kystkommune.
Skipper opplyste om at en norsk fisker, på grunn av sykemelding ikke ble med på turen. Dette kunne ifølge direktoratet ikke tillegges vekt når det gjelder bostedskravet for fartøyets mannskap.
Ikke tillit til forklaring
Direktoratet måtte også vurdere om det forelå opplysninger som tilsa at én av de danske fiskerne likevel faktisk var bosatt i samsvar med loven på det avgjørende tidspunktet.
I en epost opplyste skipper at en av de danske fiskerne, var bosatt i Kristiansand og hadde vært det siden første desember 2022. Dette skulle ha blitt meldt inn til Folkeregisteret åttende desember, men uten at bostedet hittil hadde blitt folkeregistrert. Vedlagt e-posten fulgte kopi av leiekontrakt og kvittering på timebestilling ved skattekontoret i Kristiansand den dag melding skulle være gitt til Folkeregisteret.
Oppslag i Folkeregisteret viste at fiskeren per 18 februar ikke var folkeregistrert med adresse i Norge. Han fikk tildelt såkalt D-nummer 24. februar, altså etter det avgjørende tidspunktet. D-nummer er et personnummer som gis til utenlandske borgere.
Ingen tiltro til leiekontrakt
Spørsmålet var om kopien av husleiekontrakten var egnet til å endre på utgangspunktet, som var at han ikke var bosatt i samsvar med deltakerloven.
Skatteetaten hadde tydeligvis ikke tatt hensyn til det direktoratet kaller det «påståtte leieforholdet» da fiskeren ble tildelt D-nummer. Husleiekontrakten skal ha eksistert i flere måneder før dette tidspunktet, men folkeregistermyndigheten registrerte utelukkende en dansk postadresse, og altså verken midlertidig opphold eller innflytting.
Videre påpekte direktoratet at de la merke til at utleier ifølge kontrakten var skippers far, som var registrert som bosatt på den samme adressen; en leilighet i Kristiansand. I tillegg var vilkårene uvanlige ved at leien skulle betales etterskuddsvis og at det ikke kreves depositum.
Direktoratet hadde tydeligvis liten tro på kontrakten, og de skriver at deres syn er at kontraktskopien og opplysningene fra skipper klart ikke var egnet til å fravike utgangspunktet.
Kostet rederiet dyrt
Resultatet ble en inndragning av fangstverdi på en trekvart million kroner. Hadde den danske fiskeren vært registrert bosatt i Norge ville rederiet sluppet unna inndragningen. Ett av kravene er at en utenlandsk fisker skal være fast bosatt i Norge for å kunne telle som norsk mannskapsmedlem.
LES OGSÅ:
Snøkrabberederi vil fiske i Angola
