Eldre sjarkfisker overså detalj – fikk inndratt en million kroner

Den 75 år gamle fiskeren Petter Gregersen fra Berlevåg har fått en inndragning av fangstverdi på 929 280 kroner av Fiskeridirektoratet. Den inndratte fangsten kunne ifølge fiskerens advokat blitt fisket på nytt, men tiden Fiskeridirektoratet brukte på saksbehandling gjorde at dette ikke var mulig. Derved tapte fiskeren nesten en million kroner.

Av Terje Engø

Epost: terje@fiskerimagasinet.no

Saken begynte da Norges Råfisklag i et brev datert 17. november 2023 informerte Fiskeridirektoratet om et brudd på deltakerforskriften. Gregersen hadde fisket kongekrabbe uten kvote i et kvoteregulert område, noe som er i strid med forskriften om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26 grader øst. Problemet oppsto fordi fartøyet hans, Fiskeskjær TF-16-B, ikke var godkjent for kongekrabbefiske til tross for at han trodde alt var i orden.

Den 20. desember 2023 sendte Berlevåg Råd og Regnskap AS, på vegne av Fiskeskjær Berlevåg AS, merknader til forhåndsvarselet om inndragning. De påpekte at Gregersen hadde oversett et krav om videokontroll av fartøyet, som var en forutsetning for å få lov til å starte fisket på kongekrabbekvoten. Dette kravet var nevnt i vedtaksbrevet fra Fiskeridirektoratet, men Gregersen, som snart fyller 75 år og ikke er vant til moderne teknologi og komplekse byråkratiske prosesser, hadde ikke fanget opp denne detaljen. I merknadene, ble det også påpekt at Gregersen har drevet fiske i 30 år med samme båt, og derfor hadde liten erfaring med slike vedtaksbrev og videokontroll.

Eldre fisker med mangel på datakunnskaper

Gregersen er en av få fiskere som har dispensasjon fra elektronisk rapportering på grunn av sin alder og mangel på datakunnskaper.

Hjemmelen for vedtaket om inndragning av fangstverdien følger av ifølge direktoratet av havressursloven. Denne loven fastslår at fangst eller verdien av fangst som er høstet eller levert i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, skal inndras til fordel for fellesskapet. Dette prinsippet skal sikre at ingen skal tjene på ulovlig fiske.

Deltakerforskriften setter vilkår for deltakelse i fangst av kongekrabbe, inkludert krav om at fartøyet må godkjennes gjennom en videokontroll. Fiskeridirektoratet har rett til å kreve slik kontroll for å sikre at alle vilkår for deltakelse er oppfylt.

ARTIKKEL FORTSETTER NEDENFOR

Sparte 10 000 på en «inkurie»

Fiskeridirektoratet har ved en senere sjekk av en sluttseddel oppdaget at inndragningen skulle vært 10 000 kroner høyere.

Dette skriver saksbehandler Henriette Nicolaysen Skrøland i Fiskeridirektoratet til kontrollør Ronje Berg i Råfisklaget som oppdaget feilen:

«Takk for tilbakemelding. Jeg ser at det ved sjekk av sluttseddel og beregning av inndragningsverdien har det skjedd inkurie. Skrive/beregningsfeilen har medført at det har blitt inndratt 10 000,- for lite. Da dette er i fiskers favør, vurderes det at krav i henhold til vedtaket blir stående og at det ikke vil bli sendt et omgjørings/rettingsvedtak.»

Det kostet fisker Petter Gregersen nesten en million kroner å gjøre det mange ville si var et hendelig uhell. Eller som det heter når feil begås av byråkratene – en inkurie.

Fartøyet var godkjent – manglet videodokumentasjon

Fiskeridirektoratet mottok dokumentasjon fra Norges Råfisklag som viste at Fiskeskjær hadde fanget kongekrabbe uten kvote i perioden 11. til 23. august 2023. Gregersen hadde i denne perioden landet totalt 2844 kg kongekrabbe til en verdi av kr 929 280. Selv om Gregersen hadde søkt om og fått tildelt kongekrabbekvote, var ikke fartøyet godkjent for fiske før nødvendig videodokumentasjon var sendt inn og registrert, opplyser Fiskeridirektoratet.

Advokat har levert klage

Advokatfullmektig Aurora Hansen Rognan ved Advokathuset Lofoten har i en klage på vegne av rederiet tilført inndragningen viktige momenter. Først forklarer Rognan:

– Vedtaket om inndragning gjelder kongekrabbefiske som ble utført i perioden 11. – 23. august 2023. Fiskeskjær Berlevåg AS v/ skipper Gregersen trodde alt var i orden med kvoten ettersom de hadde mottatt ervervstillatelse og vedtak om adgang til å delta i fangst av kongekrabbe, i tillegg til at fartøyet var blitt innført i merkeregisteret.

Gregersen var imidlertid ikke oppmerksom på at det fortsatt gjensto uoppfylte krav for å ta fartøyet bruk i krabbefisket. Herunder gjensto krav om godkjenning av fartøyet etter videokontroll. Det ble dermed fisket krabbe som vanlig, og fartøyet hadde fem landinger av kongekrabbe i perioden 11. til 23. august 2023, skriver advokatfullmektigen.

Manglende erfaring med moderne byråkrati

Gregersen forklarte at han ikke hadde vært klar over kravet om videokontroll og at han ikke hadde innsendt dokumentasjonen med overlegg. Han fremhevet sin alder og mangel på erfaring med moderne byråkrati som årsak til feilen.

Rognan skriver videre: – Fiskeridirektoratet vedtok inndragning av fangstverdien på kr 929 280 med henvisning til havressursloven og forskriftene som regulerer fangst av kongekrabbe og deltakelse i fiskerier. Direktoratets vurdering baserer seg på at lovbruddet har skjedd objektivt sett, uten krav om skyld, og at formålet med inndragningen er å gjenopprette lovlig tilstand ved at ingen skal beholde verdien av ulovlig fangst.

Videre blir det av direktoratet fremhevet at Gregersens alder og mangel på datakunnskaper, selv om det er uheldige omstendigheter, ikke fritar for kravene i forskriftene. Det ble også påpekt at alle som fisker må sette seg inn i og følge de gjeldende reglene, uavhengig av personlig erfaring eller teknologisk kunnskap.

Langdryg saksbehandling i direktoratet

Advokatfullmektig Rognan ved skriver videre i klagen på vedtaket:

– Norges Råfisklag, ble etter hva vi har fått opplyst, oppmerksom på at det var fisket krabbe tross at fartøyet manglet tillatelse i september 2023. Den 28. september 2023 kontaktet Råfisklaget Fiskeridirektoratet med spørsmål om det stemte at Fiskeskjær manglet adgang til å delta i kongekrabbefangst i kvoteregulert område. Først den 31. oktober 2023 bekreftet Fiskeridirektoratet at fartøyet manglet adgang.

– I etterkant av ovennevnte tok det ytterligere tid før saken ble sendt Fiskeridirektoratets seksjon for reaksjoner og før Fiskeskjær Berlevåg AS ble kontaktet om forholdet. Oversendelsesbrev fra Råfisklaget om brudd på deltakerforskriften er datert 17. november 2023, og denne ble oversendt saksbehandler i Fiskeridirektoratet 20. november 2023. Først 19. desember 2023 mottok Fiskeskjær Berlevåg AS varsel om inndragning. Da var det gått hele fire måneder siden fisket var gjennomført, skriver advokatfullmektig Rognan.

Inndragningsvarslet kom ifølge advokatfullmektigen uventet og overraskende på selskapet, som frem til da hadde trodd at fisket var blitt utført i samsvar med gjeldende regler. Så snart selskapet ble gjort oppmerksom på feilen sendte de inn de nødvendige bilder og video av fartøyet for videokontroll og for å få fartøyet godkjent for krabbefangst.

Vedtaket kom etter nesten et halvt år

Vedtak om inndragning av 929 280 kroner ble fattet i februar 2024 – fem og en halv måned etter krabbefisket.

Ifølge Rognan er inndragning ikke ment å være det som kalles en pønal reaksjon, gjerne oversatt til straff, men en konsekvens av at den som har fisket i strid med regler tilknyttet fisket ikke har krav på å beholde fangsten.

Fiskeren skal stilles som om det ulovlige fisket ikke var gjennomført, og herunder er det sentralt at fartøyet ikke vil bli kvotebelastet for ulovlig fangst dersom fangstverdien som blir inndratt knytter seg til en art som er kvoteregulert. Fartøyet skal derved kunne fiske videre uten fradrag for den ulovlige fangsten som er unndratt, såfremt dette gjennomføres innenfor tidsrommet kvoten gjelder, skriver Rognan og viser til de konkrete lover og forskrifter som regulerer dette.

Frarøvet fiskeren mulighet til å fiske kvoten

Da Fiskeridirektoratets varsel og vedtak ble sendt til selskapet, var det blitt for sent å rette opp i feilen og ordne med de nødvendige tillatelser for å fiske krabbekvoten om igjen for 2023. Dersom vedtaket om inndragning blir stående, har selskapet derved helt gått glipp av den mulige lotten for krabbefiske i 2023. Det innebærer store økonomiske konsekvenser for selskapet.

Inndragningsvedtaket i saken har med dette medført konsekvenser langt ut over intensjonen med inndragningsinstituttet om å tilbakestille en lovlig situasjon. Inndragning fremstår i dette tilfellet som unødvendig tyngende for Fiskeskjær Berlevåg AS.

Rettslig adgang til å unnlate inndragning

Forvaltningen skal ikke vurdere om det er rimelig å inndra fangst i hvert inndragningstilfelle, men de har likevel mulighet til å la være å benytte administrativ inndragning i sakstyper der det fremstår som «unødvendig tyngende», se Høring om forslag til endring av havressurslovens § 54 om administrativ inndragning av 14 juni 2021 s. 5. 1 slike tilfeller kan en mer forholdsmessig reaksjon være veiledning eller for eksempel overtredelsesgebyr mv., skriver Rognan.

Ifølge advokatfullmektigen velge en alternativ reaksjon til inndragning. I Fiskeridirektoratets lovforslag av 14. juni 2021 listes det opp en rekke ikke-uttømmende eksempler på overtredelser som kan være aktuelle å unnta fra administrativ inndragning. Felles for flere av de opplistede eksemplene er ifølge Fiskeridirektoratet at «enkeltstående regelbrudd kan medføre en akkumulering av inndragningsbeløpet fordi regelbruddet vil foreligge ved etterfølgende fiskeriaktivitet».

Videre kan det «gi relativt høye beløp der en inndragning kan fremstå som en uforholdsmessig reaksjon og være unødvendig tyngende for enkeltrederier». Det hadde dessuten «ikke foreligget et lovbrudd dersom de formelle kravene hadde vært på plass», og det «oppnås ikke noen direkte fordel ved overtredelsen av regelverket eller feil i ressursuttaket», skriver Rognan og henvises til Høring om forslag til endring av havressurslovens § 54 om administrativ inndragning av 14. juni 2021.

Oppleves både urimelig og forholdsmessig

– For klager oppleves vedtaket og saksbehandlingen i alt som både urimelig og uforholdsmessig. Først og fremst er inndragningssummen svært høy. Videre kunne kravet om videokontroll enkelt blitt oppfylt. Det gjenspeiles i at selskapet sendte inn den nødvendige bilde- og videodokumentasjon allerede dagen etter de mottok varsel fra direktoratet.

Dersom selskapet hadde fått beskjed i god tid, hadde de hatt anledning til å få fartøyet godkjent for gjennomføring av krabbefisket for 2023. I denne saken er det imidlertid ikke gitt noen beskjed til selskapet før den 19. desember, tross at forholdet ble oppdaget i september, om ikke tidligere, opplyser Rognan og fortsetter:

Skipper og styreleder i Fiskeskjær Berlevåg AS er dessuten 75 år gammel, uten særlig teknologisk kompetanse. På denne bakgrunn har han hatt dispensasjon fra krav om elektronisk rapportering for fangst- og aktivitetsdata siden 2022. Dette, sammenholdt med at båten tidligere har vært godkjent brukt til kongekrabbefiske, gjør at inndragning på grunn av manglende videokontroll og godkjenning oppleves ytterligere urimelig.

Manglet kun videodokumentasjon

Det understrekes at fartøyet Fiskeskfær-TT-16-B oppfyller alle krav for å få registrert deltakeradgang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe, jf. forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2022 (deltakerforskriften) § 39. Det manglet kun dokumentasjon av dette via videokontroll etter forskriftens § 8, og som nevnt ovenfor ble dette sendt inn til direktoratet så snart selskapet ble gjort oppmerksom på at dette manglet. I ettertid har den innsendte dokumentasjonen blitt godkjent, og fartøyet har fått adgang til å delta i kongekrabbefangst for 2024.

Liten feil medførte et høyt inndragningsbeløp

Tilsvarende mener hun gjør seg gjeldende i saken til Fiskeskjær Berlevåg AS. Den enkeltstående feilen, ved å ikke sende inn dokumentasjon for videokontroll, har medført en akkumulering av inndragningsbeløpet, som igjen har ført til et høyt inndragningsbeløp som fremstår uforholdsmessig og svært tyngende for selskapet. Selskapet har heller ikke oppnådd noen fordel ved overtredelsen av regelverket. Det taler for at overtredelsen unntas fra administrativ inndragning.

Hun viser også til forvaltningsloven § 11 a, som fastslår at forvaltningsorganer skal forberede og avgjøre saken «uten ugrunnet opphold». Dette ikke er overholdt i foreliggende sak.

Anmodning om tilbakebetaling

Med bakgrunn i den saksbehandling redegjort for, anmodes det om at Fiskeridirektoratet foretar en ny vurdering av saken og omgjør sitt vedtak. Rognan ber om at overtredelsen i saken unntas fra inndragning, og at Fiskeskjær Berlevåg AS heller gis en alternativ reaksjon for forholdet som fremstår mer forholdsmessig. Eksempelvis kan de gis veiledning av direktoratet.

Samtidig anmoder Rognan om at beløpet som er innbetalt i henhold til inndragningsvedtaket tilbakeføres Fiskeskjær Berlevåg AS.