Et nytt DNA-verktøy utviklet av Fødevarestyrelsen i Danmark har avslørt omfattende feilmerking og mulig juks med sjømat. Blant de mest oppsiktsvekkende funnene var fiskeboller og panerte fiskeprodukter som inneholdt opptil 16 udeklarerte fiskearter.
.
Av Terje Engø
Epost: terje@fiskerimagasinet
I et pilotprosjekt ble 54 animalske matvarer testet – og i 12 av dem fant forskerne DNA fra arter som ikke sto oppført på emballasjen. Noen av produktene viste spor etter arter som ikke bare var feilmerket, men også potensielt ulovlig fanget.
– Vårt nye DNA-verktøy viser at feilmerking av sjømatprodukter er et reelt problem. Det kan dreie seg om alt fra utilsiktede feil til systematisk fusk,» sier enhetsleder Henrik Dammand ved Fødevarestyrelsen.
Fiskefarse er versting
Det er i første rekke i blandingsprodukter laget av fiskefarse innholdsdeklarasjonene ikke stemmer med innholdet. Det er også i disse produktene det kan være svært vanskelig for kundene å kjenne eller se forskjell.
Juks med sjømat kan derfor se ut til å være spesielt utbredt i denne kategorien. Dette gjelder for sjømat som omsettes i butikker. Innen restaurant og catering er det godt kjent at det for eksempel jukses med å selge rimelige tunfiskarter som dyrere arter. Tilsvarende skjer også med torsk som ikke er torsk.
Silderogn blir til lodderogn
Madvarestyrelsen har ikke uttalt seg om årsakene til at det jukses. Ett produkt som noen år er tilgjengelig i større mengder enn andre, er lodderogn.
En av testene viste at «masago» som er japansk for lodderogn også inneholdt silderogn. Masago, – farget rød, oransje og grønn og brukes svært mye som dekor på sushi. Det er naturlig å anta at lave loddefangster og derved lav produksjon av rogn, samt at lodderogn er dyrere enn silderogn, kan være årsak til jukset.
Inspirasjon fra Australia
Bakgrunnen for prosjektet var et australsk forskningsarbeid som avdekket at enkelte panerte fiskeprodukter inneholdt kjøtt fra fredede haiarter. Det inspirerte Fødevarestyrelsen til å undersøke om liknende praksis forekommer i Europa – for eksempel ved bruk av feil arter, ulovlig fanget fisk eller blanding av flere typer fisk under ett handelsnavn.
LIDL selger reker som ikke finnes
Flere av produktene som ble undersøkt selges også i Norge. Det er også et lite fåtall av produkter som omsettes som er undersøkt.
Et besøk Fiskerimagasinets medarbeider gjorde til en LIDL-butikk i Danmark, avslører uten behov for DNA-test juks med merking.
Var det flere av butikkjedens egen merkevare «Deluxe» som var merket med «Hvite tiger reker». På deklarasjonen sto det med små skrift latinnavnet på rekene – litopaneus vannamei. Disse rekene selges av de aller fleste danske kjeder som Vannamei-reker eller hvite reker.
Villeder kundene med navnet
Det finnes ingen hvit tigerreke. Sort tigerreke (Penaeus monodon) som det kan virke som en ønsker at kundene skal villedes til forveksle rekene med sort tigerreke (Penaeus monodon. Sorte tigerreker koster normalt to til tre ganger så mye per kilo som vannamei-reker.
Rødspettebiter ble limt sammen til fileter
Fiskermagasinet publiserte i april en artikkel om et produkt bestående av sammenpressede biter av rødspette og som ble markedsført som fiskefileter. Innholdet var etter alt å dømme avkapp fra finskjæring av rødspettefilet ved nederlandsk fabrikk.
Det er selskapet Food with you ApS som importerer dette produktet. På nettsiden deres markedsføres det under kategorien «preformed fish» som er budsjettvennlig.
Mer juks enn antatt
DNA-analysene som Madvarestyrelsen har utført viser at feilmerking av sjømat forekommer langt oftere enn tidligere antatt. For forbrukere med allergier, etiske hensyn eller miljøbevisste preferanser kan dette være alvorlig. Prosjektet viser også behovet for bedre sporbarhet og akkreditering i laboratoriene som tester slike produkter.
Fødevarestyrelsen anbefaler nå at DNA-analyser av sjømat blir en fast del av matkontrollen i EU, og at metoden også tas i bruk for plantebaserte produkter og dyrefôr.
.
LES OGSÅ:
Hakket avskjær blir til fiskefilet
Les også:
