Det har fortsatt ikke blitt fart i fisket etter makrellstørje. Til nå er det fisket mellom 42 og 52 makrellstørjer fordelt på åtte båter. Men det er først i september og oktober det normalt er lettest å finne størjene.
Av Terje Engø
Flest makrellstørjer har kystnotfartøyet Vestbris tatt. Den 28. august gjorde flere kast og tok totalt 1381 kilo, tilsvarende rundt 16 til 20 makrellstørjer. Av disse ble 12 – 13 fisk overført til en merd, i det som karakteriseres som et banebrytende for verdiskapingen i makrellstørjefisket. Kan makrellstørje holdes i ventemerd kan salget av fangstene spres utover i tid. Det vil kunne be bedre pris.
Vestbris og Tare har levert mest makrellstørje
Totalt har Vestbris levert 6795 kilo makrellstørje. Den siste fangsten var 5. september da det ble tatt 906 kilo i not. Det er ikke oppgitt antall fisk i sluttseddel, men med snittvekt på et sted mellom 200 og 240 kilo tilsvarer fangsten fire til seks størjer.
Den 12,46 meter lange Trefjarsjarken Tare har foreløpig bare meldt inn fire størjer i år. Men med disse har båten tatt over 40 makrellstørjer blitt tatt i løpet av i år og de tre foregående sesongene de har deltatt i fisket.
Makrellstørje i bunntrål
Ellers har sjarken Sending (10,34 meter) tatt to makrellstørjer, det samme har Storholmen (10,99 meter) og Giskesund (10,65 meter , mens Lene Marie (10,08 meter) har tatt en og det samme har Forsøk (10,65 meter). Alle disse har tatt fangsten i fiske etter makrellstørje.
I tillegg har bunntråleren Piraja (38,70) meter fått en størje i bunntrål. En ble tatt 3. september. Da meldte Piraja inn 325 tonn i hovedsak øyepål og kolmule, samt strømsild, hestmakrell, makrell og Nordsjøsild, …. samt en makrellstørje som ble levert til konsum2
