For mange fartøy er breiflabb en kjærkommen bifangst. Godt betalt og ofte stor. Andre fartøy, i første rekke garnbåter fisker direkte etter breiflabb.
I Surofi er det frem til 20. desember omsatt 639 tonn breiflabb til en snittpris på 37 per kilo, mens det i Fiskehav er omsatt 919 tonn til en snittpris på 39 kroner per kilo.
Totalt er det landet 4792 tonn breiflabb per 19. desember.
Av Terje Engø
Epost: terje@fiskerimagasinet.no
Mest av alt er breiflabb et viktig fiske for garnbåter. Av en samlet fangst på 4792 tonn er over 3801 tonn fisket med garn. 705 tonn er fisket med ulike former for trålfiske,, mens 134 tonner tatt med snurrevad. Det aller meste, 4767 tonn er tatt av yrkesfiskere.
Resten av fangsten er fordelt på line, teiner, juksa og annen redskap.
Mye breiflabb er bifangst
Selv om enkelte båter får breiflabbsom bifangst, er det flere av disse som bevisst forsøker å få bifangst av breiflabb. Ett eksempel er reketråleren “Udvaar II”. Den 24 meter lange tråleren har suverent størst bifangst breiflabbi gruppen 21 – til 27,99 meter. Hele 33,7 tonn breiflabb har “Udvaar II” fisket. Nummer to i denne gruppen er “Tempo” med 18,1 tonn.
For mange fartøy gir den ofte store fisken gode inntekter. Eksempelvis har ni meter lange “Ocar Zahl” fisket 29,4 tonn. Denne fangsten er verdt over en million kroner.
Over 89 tonn på femtenmetring
Femtenmetringen Frøyfisk, hjemmehørende på Frøya i Trøndelag er på topp i gruppen 11 – 14,99 meter. Denne båten har levert 89,4 tonn. Det er en fangst med en estimert verdi på 3,3 millioner.
Fartøy som fisker direkte etter breiflabb deltar normalt også i andre fiskerier, og det er også bifangst i breiflabbgarn. Breiflabb representerer derfor god inntjening på de som klarer å finne fisken.
Den største breiflabbfangsten blant norske fiskefartøy har den 32,5 meter lange garnbåten “Nesegutten”. Den har fisket nesten 116 tonn, verdt over fire millioner kroner.
Imponerende er også fangsten til garnsjarken “Sørhav”. Sjarken som har en lengde på 10,66 meter har fisket 54,4 tonn.
Når vi lager en oversikt over de fartøy som har fisket mest breiflabb, forteller ikke det mye om lønnsomheten til de enkelte fartøy.
Lønnsomheten avgjøres av hvilke andre fiskerier de deltar i, og hvilke fangster de leverer i disse fiskeriene. Men det er ingen tvil om at noen tonn med breiflabb hjelper godt på bunnlinja.
Mest breiflabb tas med garn
Garn er den redskapen det tas mest breiflabb med. Mange sjarker fisker flere titalls tonn med breiflabb. I gruppen under 10,99 meter litter 10,66 meter lange “Sørhav” på topp med en fangst på 54,4 tonn, mens sjarken Charlotte, med lengde 10,65 meter, lgger like bak med 52 tonn.
Blant de ti båtene med lengde under 10,99 meter som har levert mest breiflabb er det en båte som utmerker seg.Det er “Oskar Zahl” som tross at den bare har en lengde på 9,09 meter har fisket hele 29,4 tonn med garn.
Blant de større båtene er det spesielt reketråleren “Udvaar II” som vi har nevnt tidligere, som utmerker seg.
I gruppen 21 – 27,99 meter har til sammenligning reketråleren “Tempo” som er nummer to, bare tatt 18,1 tonn, mens nummer tre erv reketråleren “Bris” med 123,7 tonn.
LES OGSÅ:
Disse femti båtene har fisket mest taskekrabbe
Fakta om breiflabb
Latinsk namn: Lophius piscatorius
Familie: Breiflabbfamilien (Lophiidae)
Gyteområde: Kontinentalskråninga (1000–1800 m) vest for Storbritannia, men òg i norske fjordar og djupare deler av sokkelen
Føde: Fisk, krepsdyr og blekksprut
Levetid: Meir enn 25 år
Maks storleik: Kan bli 2 meter lang
Særtrekk: Breiflabben er ein dårleg symjar som ligg på botnen og vifter med ryggfinnestrålen for å lokke til seg småfisk. Byttet blir sugd inn i gapet på fisken når han opnar kjeften.
Kilde: Havforskningsinstituttet
