Denne uken kunne Fiskerimagasinet bringe en artikkel om Fiskeridirektoratet som ga en sjarkfisker en administrativ inndragning på nesten 100 000 kroner. Artikkelen har skapt mye debatt i sosiale medier, og Fiskerimagasinet har blitt kontaktet av sinte fiskere.
Kommentar av Terje Engø
Epost: terje@fiskerimagasinet.no
Synden fiskeren hadde begått, var kort fortalt: Han og en annen fisker som hadde hver sin sjark hjalp hverandre. Først fisket den ene fiskeren kvoten med sin sjark, men kameraten var med som mannskap. Når kvoten var fisket skiftet de over til den andre sjarken, og så tok de den andre kvoten.
Så langt, – helt lovlig. Men så skjer lovbruddet som kvalifiserte til nesten 100 000 kroner i inndragning, eller bot som fiskerne kaller det.
Garna er halt. Fisken er i rommet. Så de setter garna på nytt. Derved slipper de å ta det med til kai, hale garna opp på kaien, og så om bord i den andre båten, – for så å gå ut for å sette garna. Neste morgen seiler de ut i den andre sjarken og haler garna. Fangsten blir registrert på vanlig måte. Denne fornuftige løsningen har de brukt i flere år. Den samme praksisen har mange andre de kjenner hatt i mange år.
Tre fiskere har kontaktet Fiskerimagasinet og fortalt, – jo dette er vanlig kutyme. Men de har fortalt det under forutsetning av at vi ikke gjør kjent deres identitet. De vil ikke ha Fiskeridirektoratet på nakken med krav om inndragning.
Fiskeridirektoratet følger med. Nesten alle båter legger igjen en stripe på AIS som viser hvor de har seilt og når, og det følger direktoratet nøye med på. Det skal de gjøre. AIS ble utviklet for i første rekke å gjøre det mer sikkert å ferdes på sjøen. Nå er det også et nyttig redskap som har gjort at ganske mange lovbrudd har latt seg avsløre.
Det er bare så trist at så mye kalles lovbrudd, selv om det ikke burde være det.
De syndene fiskerne sparte sannsynligvis flere timers seiling og timer til å flytte garna om bord i den andre sjarken. De sparte drivstoff, og derved miljøet. Det var ingen forbrytersk tankegang bak handlingen, – og den eneste ekstra fortjenesten var spart drivstoff, slitasje på båt og bruk. I tillegg fikk de seg kanskje en time ekstra på køya.
Ved å hjelpe hverandre var de to om bord. Det farligste yrket i Norge er å være enslig sjarkfisker. Det er sikkerhet i å være to om bord. Sannsynligvis reduserer det faren for å miste livet mer enn mange nye tekniske krav til sjarker.
Fiskeridirektoratet burde, istedenfor å være paragrafryttere, se på det fornuftige i det fiskerne gjorde. Så fornuftig, at dette burde være en praksis det ble oppfordret til.
LES OGSÅ:
Jeg kan umulig tro at inspektører og saksbehandlere kan se den helt store fornuften i at fiskeren skulle få nesten 100 000 kroner i inndragning. Det er ikke samsvar mellom denne inndragningen og hva bøtenivået er for grove lovbrudd. Men det er lett å lukke øynene for fornuften når regelverket skygger for fornuften. Det jo ikke bot, men administrativ inndragning, er byråkratiets logikk. Men det er lov å kombinere fornuft, logikk og juridisk regelverk.
Jeg håper inderlig Fiskeridirektoratet tar til vett. Det er neppe lovverkets intensjon å sperre for fornuftige løsninger. Lovverket skal beskytte våre felles ressurser, mot at noen tar seg til rette og forsyner seg med mer enn de har lov til.
Vi skal være glade for at vi har god kontroll, ved hjelp av Fiskeridirektoratet og Kystvakten, som beskytter våre felles fiskeressurser. Men det er lov til å mane til fornuftig håndheving av regelverk. Inndragning føles nok i dette tilfelle som et overgrep, og blant fiskerne føles nok Fiskeridirektoratet neppe som gode samarbeidspartnere.
