Dårlige datakunnskaper kan koste fisker 276.000 kroner

Fisker Ove Kvia fra Farsund risikerer å miste hele fangstverdien på 226.211 kroner fra fisket i 2025. I tillegg varsler Fiskeridirektoratet et overtredelsesgebyr på 50.000 kroner. Bakgrunnen er ikke ulovlig redskap eller fiske på en kvote han ikke hadde. Problemet er at Kvia byttet ut båten, men fortsatte fisket uten å få ervervstillatelsen over på den nye. Selv forklarer han feilen med manglende datakunnskaper.

Av Terje Engø

Epost: terje@fiskerimagasinet.no

Saken startet da Fiskeridirektoratet kontrollerte fiskefartøyet «Kviljo» AG-24-FS i Farsund 6. februar i år. Inspektørene oppdaget at båten med dette fiskerimerket ikke var fartøyet som sto registrert hos direktoratet. Årsaken til dette er slik advokat Ståle Hellesø i Fiskarlaget ser det, at Fiskeridirektoratet ikke ga fiskeren den hjelpen de burde.

I registeret var «Kviljo» en Sting 535 PRO, bygget i 2016, med største lengde 5,35 meter, bredde 2,30 meter og motor på 50 hk. Dette var fartøyet Ove Kviasom er født i 1966, fikk ervervstillatelse for i januar 2022. Det oppgitte driftsgrunnlaget var kystfiske etter skalldyr med teiner og hvitfisk med garn.

Kjøpte større båt

I begynnelsen av 2024 kjøpte Kvia en større Sting 600 PRO og solgte den gamle Sting 535 PRO. Fiskerimerket AG-24-FS ble flyttet over på den nye båten.

Etter deltakerloven gis en ervervstillatelse til eieren for ett bestemt fartøy. En tillatelse for Sting 535 PRO ga derfor ikke Kvia rett til å drive ervervsmessig fiske med Sting 600 PRO. Fiskeridirektoratet konstaterte ved kontrollen at fartøyet som faktisk bar AG-24-FS var en Sting 600 PRO, mens registeret og dokumentasjonen fra 2022 viste en Sting 535 PRO.

Ingen hjelp å få fra Fiskeridirektoratet

Kvia legger ikke skjul på hva som skjedde. Han forteller at han kontaktet Fiskeridirektoratet i Egersund da han kjøpte den nye båten og ba om hjelp med registreringen. Han ble henvist til å søke på internett.

– Mine manglende datakunnskaper har vært en sperre for å få det gjort, skriver Kvia i sin redegjørelse.

Han forsøkte selv å registrere båten elektronisk, men fikk det ikke til. Planen var å be om mer hjelp, men saken ble skjøvet foran ham og etter hvert glemt. Etter kontrollen fikk han hjelp og sendte både søknad om registrering i merkeregisteret og søknad om ervervstillatelse.

Vil inndra hele årets fangstverdi

Konsekvensene er store. I 2025 ble det registrert ti landinger med en samlet førstehåndsverdi på 226.211 kroner. Fiskeridirektoratet mener hele beløpet skal inndras fordi fangsten ble tatt med et fartøy som manglet ervervstillatelse.

Ifølge Fiskeridirektoratet er det en viktig forskjell mellom inndragningen og overtredelsesgebyret.

Direktoratet betrakter ikke inndragningen på 226.211 kroner som straff. Etter havressursloven § 54 er dette et tilbakeføringsinstitutt som skal hindre at noen oppnår økonomisk fordel av fangst tatt i strid med regelverket. Det kreves ikke skyld. Dermed mener direktoratet at årsaken til at Kvia ikke fikk registrert båten, i utgangspunktet ikke er relevant for selve inndragningen.

Direktoratet mener heller ikke at Kvia skal få beholde 20 prosent av verdien som dekning for kostnader ved ilandføring. Begrunnelsen er at ulovligheten gjelder selve vilkårene for å delta i fisket.

En formalfeil mener Fiskarlagets advokat

Advokat Ståle Hellesø i Norges Fiskarlag bestrider at saken bør ende med full inndragning.

Han erkjenner at deltakerloven § 4 objektivt er brutt, men mener omstendighetene gjør at det ikke er grunnlag for inndragning i denne saken.

Et sentralt argument er Kvia sin manglende datakompetanse. Hellesø viser til at Kvia ba Fiskeridirektoratet om bistand, men etter hans opplysninger ikke fikk den hjelpen han trengte. Advokaten reiser derfor spørsmål ved dette kan innebære brudd på forvaltningens veiledningsplikt etter forvaltningsloven.

Hellesø karakteriserer den manglende søknaden og registreringen som en formalfeil, der den økonomiske konsekvensen vokser for hver ny levering. Han peker også på at fangstene etter hans forståelse ble omsatt gjennom registrert kaisalg og at artene det ble fisket etter ikke var kvotebelagt. På dette grunnlaget mener han overtredelsen ikke er av en type som bør føre til inndragning.

50.000 kroner i «bot» på toppen

I tillegg har Fiskeridirektoratet varslet et overtredelsesgebyr på 50.000 kroner. Her er skyldspørsmålet annerledes. For å ilegge gebyr må direktoratet sannsynliggjøre at Kvia har handlet forsettlig eller uaktsomt.

Direktoratet mener Kvia har opptrådt minst grovt uaktsomt. Det viser blant annet til at han har lang erfaring som fisker og første gang ble registrert på fiskermanntallets blad A i 1997. Ifølge direktoratet må en eier av et kommersielt fiskefartøy forventes å kjenne det grunnleggende prinsippet om at ervervstillatelsen gjelder ett bestemt fartøy.

Ved fastsettelsen av gebyret til 50.000 kroner har direktoratet særlig lagt vekt på skyldgraden og at overtredelsen pågikk over tid.

Samlet innebærer de to varslede reaksjonene dermed 276.211 kroner – mer enn hele omsetningen fra fisket i 2025. Det gjenstår nå å se om klage til Klagesaksenheten i Fiskeridirektorat vil omgjøre de to vedtakene. En siste mulighet er om Klagesaksenheten opprettholder inndragningen og overtredelsesgebyret å klage videre til Fiskeridepartementet.