Flere og større hummere
Forskerne registrerer at det blir flere og sørre hummere i fredningsområdene. Illustrasjonsfoto Terje Engø Det blir flere og større hummere i fredningsområdene. Datainnsamling gjennom folkeforskning fungerer godt til å måle effekter av marin bevaring. Frivillige folkeforskere har fulgt lignende kartleggingsmetode som havforskerne over flere år. Ved hjelp av teinefiske har de fisket hummer både i
Torsken i Porsanger er mer grådig på reker enn naboen
Tekniker Siri Olsen ute på tokt, og i ferd med å undersøke en stor torsk som kom i trålen. Forskerne har undersøkt mageinnholdet til torsk fra ulike fjorder over en periode på 10 år. Foto Guldborg Søvik, Havforskningsinstituttet Torsken i noen fjorder spiser mer reker enn andre steder. Det bør tas med når rekefisket vurderes
Torskelarver svømte mindre nær “vindmølleledninger”
Høyspentledninger påvirker oppførselen til torskelarver. I et labforsøk utsatte forskerne torskelarver for simulerte høyspentledninger på havbunnen. I havvindparker går høyspentledningene på havbunnen mellom turbinene. Siden regjeringen har ambisjoner om storstilt utbygging av havvind, jobber forskerne på spreng med å finne ut hvordan det kan påvirke livet i havet. Av Havforskningsinstituttet Sist ut i en serie
Magnetfelt frå havvindmøller vil truleg ikkje påverke rognkjeksens vandring
Slik konkluderer forskarane etter eit nytt labforsøk. Av Erlend Astad Lorentzen, Havforskningsinstituttet Med meir utbygging av havvind, kjem også fleire undersjøiske høgspentkablar. Desse dannar magnetfelt som kan tenkast å påverke dyr i havet. Mange artar brukar nemleg magnetisme til å navigere. HI-forskarar har tidlegare simulert at Magnetfelt frå sjøkablar kan bremse hyselarvar, og at tobislarvar ikkje blei forstyrra. Denne
Rekrutteringa til skreibestanden har gått kraftig ned
Rekrutteringa til skreibestanden er dårleg. Foto Kjartan Mæstad, Havforskningsinstituttet Ny studie tyder på at varmt klima ikkje nødvendigvis gir store «barne- og ungdomskull» i skreibestanden. Rekruttering er viktig for samfunnet. Vi treng nye generasjonar; born som blir til, veks opp og blir til arbeidande vaksne, som igjen får born. Slik er det også i havet. Av
Sunnmørsk sild er ikkje lokal
Silda i fjordane på Sunnmøre er ei blanding av Nordsjøsild og NVG-sild. Illustrasjonsfoto Terje Engø Havforskarane finn ikkje særeigne bestandar i sunnmørsfjordane. Spørsmålet kom ifrå Fiskeridirektoratet og Volda kommune: Er silda i sunnmørsfjordane lokale variantar, eller er det same sorten som ein finn ute i havet? Av Stine Hommedal, Havforskningsinstituttet Havforskingsinstituttet har lagt den sunnmørske
No skal Sognefjorden, Noregs djupaste fjord granskast
Havforskar Heidi Meyer studerer videostraumen frå undervassfarkosten og loggfører det ho ser. Foto Maria Knagenhjelm, Statsforvaltaren i Vestland Havforskarane granskar kva sårbare naturtypar som lever på botnen av Sognefjorden og Tysfjorden. Av Bente Kjøllesdal, Havforskningsinstituttet – Eg vert heilt fascinert: det er tusenvis av slangestjerner. Sjå kor mange som sit med armane opp for
Anbefaler kraftig økning i kvoten for snøkrabbe
Det tar om lag åtte til ni år fra snøkrabbelarven klekkes til den når fangstbar størrelse for fiskeriet. Det fiskes kun på hannkrabber som generelt blir større enn hunnkrabbene. Foto Odd-Børre Humborstad, Havforskningsinstituttet Kvoterådet for snøkrabbe i Barentshavet i 2024 innebærer en økning på drøye 2500 tonn. Snøkrabbebestanden i Barentshavet fortsetter å vokse, noe som gir
Direktoratet stiller spørsmål ved kvoteråd fra ICES
Fiskeridirektoratet viser i brevet til Havforskningsinstituttet skepsis til ICES sitt kvoteråd for vassild. Foto Øystein Paulsen, Havforskningsinstituttet. Fiskeridirektoratet skriver i et brev til Havforskningsinstituttet, hvor de bestiller kvoteråd, til at de er kjent med at ICES allerede i januar 2024 skal foreta en metoderevisjon. I denne tar ICES stilling til om det foreligger datagrunnlag for
Snublet over i parasitt brosme som gir gelé-filet
De undersøkte brosmene stammer fra HI sitt linetokt etter pigghå. (Det er frysing og opptining som har gitt det medtatte utseendet her, og ikke Kudoa-parasitten.) Foto Paolo Cipriani, Havforskningsinstituttet Den mystiske parasitten Kudoa thyrsites gjør at fiskefilet kan inntas med sugerør 24 timer etter fiskens død. Den er ikke farlig for mennesker, men kan ødelegge
