Bygger tillit ved å ta rekefiskere med på tokt

Nå venter fiskerne spent på hva forskerne har funnet ut under årets reketokt. En av dem som hadde liten tillit til fjorårets tokt, var reder og skipper Dagfinn Pettersen (bildet) som driver reketråleren “Vågan”. I år inviterte Havforskningsinstituttet rekefiskere med på reketoktet i Sakgerrak og Norskerenna. Forskningsfartøyet «G.O. Sars» avsluttet fredag det årlige reketoktet i
Havforskning: Menneskelig påvirkning haster mest

– Klimaendringene fører allerede til endringer i hvordan økosystemene er satt sammen og fungerer, skriver havforsker Geir Ottersen. Foto Erlend Astad Lorentzen. Havforskningsinstituttet Havforskning: Hvilke tema bør prioriteres når det knipes om forskningsmidlene i Europa? Vi trenger vite mer om hvilke konsekvenser klimaendringer, gruvedrift, havvind og oppdrett har for det biologiske mangfoldet i havet. Kronikk
400 millionar tonn plastsøppel årleg – FN må ta et grep

Dette bildet er fra Sri-Lanka. Slik som dette er det mange steder i verden, og ikke alltid så mye bedre på ,mange norske strender. Foto Terje Engø Plastsøppel frå land hamnar til sist i havet, og på toppen kjem klimaendringane: – Totalkostnaden for havet vert høgare og høgare, seier havforskingsdirektør Nils Gunnar Kvamstø. Av Bente
Når forskere blir aktivister mot bunntrål

Denne uka slo organisasjonen SABIMA (Samfunn for biologisk mangfold) et slag for kulturlandskapet. «Når det gror igjen eller brukes mer intensivt, dør blomstene, biene og andre arter som lever der», skriver de. Kan det tenkes at der det drives bunntrål, så dør bunnfaunaen som har etablert seg der om det tråles for lite eller for
Danish Ocean Cluster blir en katalysator i den blå sektor

Hirtshals Havn er tilholdssted for Danish Ocean Cluster. Men organisasjonen favner alle danske bedrifter med tilknytning til fiskeri- og sjømatindustri. Foto Terje Engø Den nylig etablerte danske organisasjonen Danish Ocean Cluster har som mål å styrke kommersielle næringsutvikling, symbiosetankegang og internasjonale perspektiver for fiskerirelaterte virksomheter i Danmark. Av Danish Ocean Cluster/Terje Engø Epost: terje@fiskerimagasinet.no Danish
81 båter med mer enn 5000 kilo kveite

Forskerne anbefaler en kvote som er rundt havlparten av uttak av kveite i 2024. For en del fartøy er kveite verdifull fangst. Foto Terje Engø Kveite er en verdifull fiske for mange fartøyer langs hele norskekysten. I år har 81 fartøy fisket mer enn 5000 kilo med kveite. Blant de ti båtene med størst fangst
Advarer mot risiko ved dansk CO₂-lagring

Havforskningsinstituttet advarer mot risiko ved CO2-lagring, Foto Tonje Nesse Forland, Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet påpeker at det fortsatt er begrenset kunnskap om de langsiktige konsekvensene av CO2-lagring, særlig risikoen for lekkasjer og påvirkning på økosystemene. Av Christine Fagerbakke, Havforskningsinstituttet Prosjektet Greensand Future som ligger på dansk sokkel skal lagre CO₂ med lokasjon bare kilometer fra viktige tobisområder
Forskerne bruker kamera og kunstig intelligens

På sikt vil det vere nyttig om vi kan tråle med open sekk og samle informasjon om det vi ser, utan at vi må ta fangsten på dekk. Foto Mikko Vihtakkari, Havforskningsinstituttet Forskarane ved Havforskingsinstituttet ekspermenterer med kamera i trålen og bruk av kunstig intelligens. Bli med havforskar Vaneeda Allken då ho finjusterte algoritmane ute
Kan få store konsekvenser for fisket i Oslofjorden

Anbefalingene fra Fiskeridirektoratet kan ramme det allerede hardt pressede rekefisket kraftig. Foto Terje Engø Fiskeridirektoratet legger fram tre ulike tilnærminger for fiskeriene i Oslofjorden. To av dem innebærer å gi miljø og bærekraft større tyngde enn dagens reguleringer. Rådene kan få store konsekvenser for fisket i fjorden. Av Fiskeridirektoratet — Situasjon i Oslofjorden er spesiell, økosystemet
Flere og større hummere

Forskerne registrerer at det blir flere og sørre hummere i fredningsområdene. Illustrasjonsfoto Terje Engø Det blir flere og større hummere i fredningsområdene. Datainnsamling gjennom folkeforskning fungerer godt til å måle effekter av marin bevaring. Frivillige folkeforskere har fulgt lignende kartleggingsmetode som havforskerne over flere år. Ved hjelp av teinefiske har de fisket hummer både i